Sommereventyret 2025 del 3 - Tyrol og Dolomittene

Endelig tilbake til tinder og tagger

Tyrol er et stort område, og det er fint overalt. Som nevnt på slutten av forrige innlegg var første stopp i Terlano, en koselig liten by, med en fantastisk bobilparkering, hvor tusen turer og opplevelser er innen rekkevidde. Her var vi i vinter, og vi er langt fra ferdig med dette området

Det er milevis med strøkne sykkelveier. 22.juli la vi ut på en lengre tur på våre analoge sykler

Først syklet vi 17 km til Lana hvor vi tok taubanen opp. Syklingen gjennom Lana sentrum var ikke akkurat like episk som langs eplehagene, det var ganske kaotiskt. Men vi kom frem, det var varmt, og vi var klar for fjelltur

Panoramatur er alltid bra, så vi valgte en rundtur på litt over 9 km

Vannpause i skyggen på vei til Vigiljoch-toppen. Varmt!

Hesten var også klar for vannpause

Er det huset til Heidi 🌞?

Eller Snehvit og de 7 kortvokste?

Runden tok oss til Schwartzelacke. Den lille innsjøen var nå mer grønn enn svart, men hvem bryr seg

Skål! Ser ut som han har fått en ganske harry hatt på 😅

Terlano langt der nede i det fjerne

Ingenting å si på utsikten

Utsikt over Merano fra denne vinkelen. I fjellene som ligger i bakgrunnen gikk vi flere turer i vinter 😍

Flotte stier gjennom skog og hei

Zillertal-alpene i det fjerne

Gluck

Meer gluck

Nede ved banen lå det en Michelinrestaurant av alle ting. Vi skulle bare ha en kaffi og en is på uteserveringen, men var nysgjerrig på det fancy bygget, og gikk inn for å kikke litt. De hadde en utstilling med noen kjempekule trefigurer, og jeg skulle finne frem telefonen og ta bilde av de....

Men hvor var telefonen?? I full panikk sprang jeg ut, vi hadde nettopp sittet på en benk, forhåpentligvis lå den der.

Det gjorde den ikke! Jeg kjente panikken bre seg, hele livet mitt lå jo i telefonen, sammen med kort og cash 😲...

En mann og en dame sto like bortenfor, og jeg spurte om de hadde sett en telefon på benken.

Ja, en dame hadde tatt den med, og skulle levere den i billettluken til banen. Jeg sprang inn dit, og for en lykke, der sto det en engel med telefonen min i hånden, og banket på ruten til billettluken.

Jeg takket henne på engelsk, tysk, italiensk og norsk 🫶🙏 Godt det fins ærlige folk 😇

Lykkelig for å ha blitt gjenforent med telefonen ❤️

Sykkelturen gjennom Lana var fryktelig i trafikkaoset, før vi fikk ro i sjelen på sykkelveiene langs eplehagene igjen. Heldigvis hadde vi oppdaget Naturbaren dagen før, som lå strategisk plassert halvveis i løypen tilbake til Terlano. Dermed ble det middag der

Kyllingene vandret rundt oss mens vi spiste pizza

Langs eplehagene på vei til Terlano. Det ble veldig rolig sykling de siste kilometerne, for Calzone før en sykkeltur var ikke spesielt lurt 😅

Dagen etter var det meldt både regn og torden, så vi hadde en rolig dag med klesvask og kontorarbeid. Stellplassen i Terlano har flott vaskerom med Mielemaskiner inkludert i prisen, noe tydeligvis og utrolig nok få andre hadde oppdaget. Dermed fikk vi vasket både sengetøy og håndklær også

Det kom verken torden eller regn, men et helt greit sted for hjemmekontor.

Værmeldingene i alpene er utfordrende å forholde seg til, de melder helgardering nesten hver dag. Det regner ofte om natten, så blir det ganske fint på dagen, ofte varmt, og da blir det torden, og sånn går nu dagan🌦⛈️☀️⛅️

Dolomittene hadde hele tiden vært på ønskelisten vår for denne sommeren. Terlano og Bolzano er i Syd-Tyrol, like vest for grensen mot Dolomittene, og vi hadde planer om både Ortisei og Cortina d' Ampesso. Som halve verden, har vi også sett bilder av alle highlights'ene: Tres Cimes, Lago di Braies, Secada....

Tidligere i år ble jeg med i en FBgruppe om turer i Dolomittene, noe jeg nå i sommer egentlig hadde glemt, men algoritmene hadde tydeligvis funnet ut at jeg var i nærheten. Det ene innlegget etter det andre poppet opp. Og det var jo helt supert, for da skjønte jeg at disse TikTok/Insta-highlights'ene var totalt galskap å begi seg inn i midt på sommeren.

Kø til banen i Ortisei!! Bildet er tatt samme dag som vi gikk panoramatur på Vigiljoch i fred og harmoni. Italienske aviser skriver også om folks vanvittige behov for noen få foto-spots, mens det fins tusenvis av andre nydelige steder. Alpene strekker seg over flere land. Det blir som Trolltunga, Geirangerfjorden og Bondhusdalen hjemme. Folk kommer fra andre siden av kloden for å skaffe seg bilder til Instagram og TikTok, iført flipflops og byantrekk. Mens de flotteste stedene i samme område er helt folketomme. Det fins nok av nordmenn også, som kjører i 5-6 timer for å gå på Fannaråken f.eks, og like langt hjem etterpå, mens de kjører forbi den ene perlen etter den andre, i jakten på den ENE opplevelsen som alle skal ha.

Val Gardena er den mest populære dalen i Dolomittene, der ligger fotopunktene på rekke og rad. Hvis man mellom 10.juli og 10.september ønsker å gå rundturen rundt Tres Cimes, må man BESTILLE tidspunkt for å kjøre på bomveien opp til Rifugio Alfonzio, pluss bestille parkering. Man kan altså ikke kjøre når man vil!! Dyrt er det også. Å ta en buss opp er en annen mulighet, men da må man kjøpe billett til spesifikke tidspunkt, og tidspunktene på billettene kan ikke endres.

Lago di Braies har samme styret.

Vi får stress bare av å tenke på et sånt opplegg. Helt uaktuelt for oss å forholde oss til rigide tidspunkt, samtidig som man vasser i andre folk. Dermed ny plan på oss, Val Gardena får vi utforske ved en annen anledning, en annen tid på året.

Vi kjørte heller til Bruneck i Pustertal. Der gikk det forhåpentligvis an å puste, og det var også en del av Dolomittene.

Heldigvis valgte vi den veien, for i motsatt retning, fra Bruneck til krysset i Brixen som går mot Bolzano og Brennerpasset var det flere mil med stillestående kø!! Hjelpes! Det handler om type vanlig norsk vei med veiarbeid, hvor så alle skal flettes inn på en motorvei som er høyt trafikkert fra før. På Brennerpasset stopper de visst alle lastebiler og trailere, og om ikke det er nok, er det veiarbeid fra Brenner til Innsbruck. Alt i alt blir det kaos, trafikken går i siruptempo. Og i disse områdene skal de ha OL i vinter! Det kan bli gøy 😅

Jaja, vel fremme i Bruneck syklet vi en tur, og gikk på slottsvandring som vi pleier

Alltid greit med et overblikk sett fra slottshøydene

Ikke noen som har malt fanden på veggen denne gang, men paven

Mangt og mye som foregikk på husveggene

Bruneck var adskillig mer folksomt enn hva vi hadde sett for oss.

Tilbake på stellplassen kom plutselig en dame løpende mot bilen vår med noe i hånden. Førerkortet mitt!! Jeg hadde ikke engang oppdaget at jeg hadde mistet det! Godt det fins ærlige folk nok en gang 😇🙏

Sertifikatet hadde lagt igjen i scanneren på innsjekkingsautomaten, noe som egentlig ikke var så rart, for dette var en automat fra helvete! Som var inne i et innsjekkingsrom hvor man måtte bruke kortet man fikk ved innkjøringsbommen for å komme inn i.

Vanligvis er automater på stellplasser superenkle, men denne skulle scanne ID og det ene og det andre. Et eldre par styrte noe voldsomt med å finne ut av det, samtidig som en hysterisk dame drev og banket på vinduene og ville inn i innsjekkingsrommet. Hun bablet noe om at hun ikke kom ut med bilen for porten hadde spist kortet hennes...

Jeg prøvde å puste, i Pustedalen, og leste infoen på engelsk. Dette burde være enkelt. Det eldre paret var endelig ferdig, og jeg gikk selvsikkert i gang. Passet til Tor-Åge skulle scannes både foran og bak, og det gikk overraskende bra, men mitt pass ville på ingen måte samarbeide med scanneren. Mens jeg stresset med dette, kom den hysteriske damen og dundret på vinduene igjen. Hun bablet igjen om at hun ikke kom ut med bilen. Som om jeg kunne fikse det(??) Det hang jo infotavler med telefonnummer på, pluss en knapp på porten til en vakt. Så kom venninnen inn også, og prøvde nappe ut MITT kort i innsjekkingsmaskinen, mens jeg holdt på!! Gud bedre, vet ikke om de var tilbakestående eller psykiatriske pasienter.

Uansett, passet mitt ville ikke ha noe med scanneren å gjøre, derfor prøvde jeg førerkortet, som utrolig nok funket, men som jeg da klarte å glemme på grunn av alt maset rundt meg, men som en ærlig sjel heldigvis fant etterpå 😇

Puh, ny sykkeltur

Da vi kom tilbake hadde vi fått ny nabo. De fikk visst ikke bilen sin nærmere oss enn dette, enda det var minst 50 ledige plasser på området. Mye styr på dette stedet. Ved siden av klistremerket av en nabo, bodde et tunghørt par i en campingvogn. De brølte i telefonen i tur og orden, på høytaler. Gøy!

På tide å komme oss videre i Pustedalen 😅 Jeg spurte ChatGPT hvor man kunne gå en fin tur i Dolomittene uten kø og styr. Lago di Landro kom opp som forslag. Der var det startpunkt for flere fine turer, hvor man så Tres Cimes fra baksiden.

I utgangspunktet hadde vi tenkt å gå den ene turen som ChatGPT foreslo, men det regnet, så da fikk vi nøye oss med å gå rundt vannet isteden...

Men typisk oss, så skulle vi bare se litt oppover der den opprinnelige turen vår egentlig skulle gått

og bare litt til

litt rundt der...

Det ballet som vanlig på seg

...og sånn fortsatte det. Plutselig hadde vi gått deler av turen likevel

Det var bare litt duskregn

Fint selv med litt tåke

Men SÅ begynte det å regne på ordentlig bergensk vis, og da var det på tide å snu

Våt kaffipause under et hyttetak

Godt vi har bobil med mat og tørre klær, for vi var klissvåte da vi kom tilbake til bilen.

Dolomittene må utforskes skikkelig på et annet tidspunkt, nå var ikke værgudene på vår side heller. Og hjelpe og trøste, FBgruppen med Dolomittene kokte over av fortvilte Excelark-turister som ikke hadde tenkt på at det kunne regne når de hadde bestilt hoteller, leiebiler, bomveier og parkeringer. Og uansett lurte noen på hva de kunne gjøre på før og etter en lunsj de hadde bestilt kl 12:20 (!)

Carpe Diem, og fred være med sånne Tik-Tok planleggere. Vi har ingenting på slike Excelark å gjøre

Vi befant oss i nærheten av Østerrike, og Landvergnugen-appen (hvor vi er medlem og kan overnatte på vingårder, andre gårder og landsens foretak) kom opp med Lykkelige Martin som drev et Gasthaus i Lesachtal. Han påsto at han bodde på verdens fineste sted, og vi booket plass der.

Det kan godt hende at Martin er lykkelig på Gasthaus'et sitt, men å komme seg opp der med bobil som Landvergnugen-appen er beregnet for var et kapittel for seg. Veien som var smalere enn en sykkelsti slynget seg nedover i et juv, over en falleferdig trebro og opp igjen en stupbratt fjellside. Vi har 4x4 på vår bybobil, men svingradiusen er litt dårlig pga firehjulstrekken. Tor-Åge stoppet bilen og gikk for å se om det var mulig å kjøre på denne sytråden av en vei. Det var det kanskje, helt til man eventuelt møtte en annen bil. Hva da?

Det orket ikke vi å utfordre skjebnen på

Utrolig nok var det en campingplass rett bortenfor der vi ga opp Lykkelige Martin, og vi sjekket heller inn der. Prisen var ikke så verst for å være en campingplass, 34 €, men i cash! Østerrike lever i 19pilogbue på enkelte områder

Lesachtal var ganske vill, men veldig flott, hvis vi ser vekk fra veiene. De var som norske fylkesveier, bare enda litt mer svingete og brattere. Noen veier lå på utbygde fjellhyller(!)

Vi kjørte gjennom the middle of nowhere, og ante ikke helt hvor og hva vi skulle, bare at vi måtte sikte oss nordover, retning Kitzbuhel

Akkurat! Det er sånn de går tur i Østerrike, rett opp fjellsidene 😅

Jeg zoomet og klikket litt rundt i Googlemap, etter seilbahn, hiking area, wohnmobilstellplass...

...og plutselig var vi i Edengarten, i Matrei, i sol og glede

Vi har aldri hørt om Matrei før, men vi har hørt om Grossglockner, Østerrikes høyeste fjell. Matrei er en liten by som har taubane opp til Grossglockner-massivet

Vi begynte med en liten synfaring av en sykkeltur langs elven

Han ser fjell på absolutt alle kanter

Litt av en kirkegård!

Et spennende kart ble med oss tilbake til bilen

Guten morgen! Tor-Åge har oppdaget fleinsopp på plenen! Kanskje det er det de hollandske naboene våre også har funnet. De har iallefall sittet og røykt i samme posisjon siden vi kom