Franske tinder og tagger i sør og nord

 Ukene går når man har det gøy! Og for noen uker! Forrige innlegg sluttet med at vi forlot Pyreneene, og nye horisonter lå foran oss.

Egentlig hadde vi en halv plan om Andorra også, men noen gamle kjente hadde akkurat vært der, og sa vi ikke gikk glipp av det helt store om vi droppet det. 

Jeg har så vidt vært innom Andorra på 80-tallet, på sommerdekk, over et fjellpass med snø(!), på vei til Spania. Mer eller mindre nevrotiske kom vi oss helskinnet ned fra fjellet den gangen, og orket ikke forholde oss til Andorra i det hele tatt, og hastet videre til Spania. 

Siden den gang har jeg hatt lyst dra tilbake, for å finne ut hva vi gikk glipp av.

Det samme med byen Foix ved foten av Pyreneene, før vi kjørte opp til Andorra.

Jeg husker Foix som en wow-by, med et stort slott...

Tja, en helt ok by, men ikke mer enn det

Ikke alt man trenger å rippe opp i fra 80-tallet 😅 Ja det er et slott, men...

Vi ruller videre, gjennom nye vinmarker

Plutselig er vi i Carcasonne. Og der snakker vi slott! Eller det er vel heller en festning. Der inne skjuler det seg en superkoselig 'moderne' middelalderby.

Mye rart i butikkene

Hot!

Koselige gater

Spesielle hus

Carcassone er koselig, men dagen ender i Valras Plage. Vi er klare for sjø og bading igjen.

Rett på stranden neste dag, og full gang i klesvask på et av Frankrikes praktiske vaskerier

Det er stranden som skal avbildes, aner ikke hvem han mannen er

Valras Plage var greit nok det. Men gamle kjente, Bente og Trond, som nettopp hadde vært i Andorra, var nå i Cap d'Agde. Det var kun 20 minutter unna, og vi flyttet oss dit. Kjekt å kunne hilse på når vi var såpass nærmt

Fint i Cap d'Agde

Vi som kun har gått rundt i turklær eller badetøy i flere uker, ser plutselig ut som om vi skal på whiteparty

På høy tid å være litt sosial igjen. Det ble en kjempekoselig middag med Bente og Trond

Ny dag, nye bademuligheter

P-lunkent i vannet

En veldig underlig strandrestaurant, eller rettere sagt, servitør. Tor-Åge bestilte Cola, jeg ba om kaffi og en iskule, og før Tor-Åge hadde fått bestilt is, forsvant fyren. Da han kom tilbake med Cola, kaffi og min is, sa vi at Tor-Åge også ville ha is. Med sjokolade og karamell. Servitøren kom tilbake med to skåler, en kule i hver...(?)

Vi begynte så vidt å rette kursen i nordøstlig retning og overnattet i Pays de Luberon i Provence. Fint der, ved siden av et vann og en idrettspark. Merkelig nok var vi alene på stellplassen, men det gikk ikke lange stunden før vi skjønte hvorfor. Stedet var en samlingsplass for ungdom, og dermed mye støy. Heldigvis var det en ukedag, så det roet seg etterhvert. Leste anmeldelsene i Park 4night-appen, og der sto det side opp og ned om denne støyen. Note to self: les anmeldelser før parkering!

Men det var fint og rolig neste morgen, og vi gikk en tur rundt vannet før vi kjørte videre

Google sender oss på mange rare veier, noen ganger begynner vi virkelig å lure...

Route de Napoleon fører oss mot flere franske fjell, franske alper denne gang. Koselige Sisteron er verdt å stoppe i

Hyggelige gater

Et citadell ruver over byen, og vi går oppover for å sjekke ut hvilken attraksjon dette er

Utsikten tar seg opp underveis

Fin utsikt til Rock de Baume, en spesiell fjellformasjon som ruver ved byen

Napoleon var en liten mann. Toppen på hatten rekker Tor-Åge kun til haken, og han er 1.84...

Han stirrer med lengsel i blikket mot alle klatrerutene. Rock de Baume er et klatreparadis

I dag ser vi ut av det høye, smale vinduet

Eller det buede...

Eller dør med liten bue

Eller det litt mer firkantede vinduet?

Eller går vi for hule?

Her er djeveltårnet, med innhold 😅

Høyt oppe i klokketårnet

Sisteron er koselig, men vi jakter nye tinder og tagger. Utrolig mange områder, vanskelig å velge hva og hvor vi egentlig vil. Varmen er også en utfordring. Vi lander i Gap for å prøve å finne ut av veien videre

Chat GPT sender oss ut på tur. Hvis vi er i Gap, MÅ vi på Pic de Gleize 2161 moh. Det skal være en panoramatur. Veien opp til parkeringen er et eventyr i seg selv, vi tror på et tidspunkt at det må være tull. Men utrolig nok er det riktig, og vi parkerer på Col de Gleize

Stien går småbratt opp i starten, selv om det ikke ser sånn ut på bildene

Utsiktspunkter underveis

Plutselig er vi oppe i en blomstereng. Sommerfuglene svermer rundt oss, gresshoppene spiller

Vi vandrer i blomsterengen

Men kvepper litt når vi kommer opp på kanten og det plutselig er en vegg med fjell foran oss, og stupbratte fjellsider

Ved parkeringen sto det to skilt til Pic de Gleize, og vi valgte den korteste turen, som vi regnet med var brattest, noe som er bedre å gå opp enn ned. Og lurte på om vi skulle ta den andre stien ned. Men når vi er på dette punktet virker den andre stien helt usannsynlig. Skulle vi bare gå ut i avgrunnen liksom?

Uansett må vi først opp på selve toppen ( til venstre bak i bildet) Bilder viser sjelden bratthetsgrad, men det er både smalt, bratt og løst underlag å komme seg til topps på

Oppe!

Vi spør en mann som sitter der, om hvordan den andre stien er. Han vet ikke, men sier den ikke er å finne på kartet, og 'people have died there'...

Okei, det gjør valget enkelt, vi går samme vei ned igjen. Men undrer oss over at det i det hele tatt er skiltet til et slikt sted, uten noen advarsler (?)

På toppen var det vanvittig mye fluer, så lunsjen spiser vi litt lenger nede. 

Vi skulle ned igjen den stupbratte 'sykkelstien' fra parkeringsplassen også, som selvsagt ser helt flat ut på bildet. Det er den ikke!

Vel nede igjen i Gap overnatter vi en natt til på samme sted, mens vi prøver å bli enige med oss selv om hva og hvor vi skal videre. Egentlig vil vi til Alpe d'Huez, men Tour de France fucker opp den tanken. Tour de France på Tourmaillet var knallgøy, og på en måte kunne det vært gøy å oppleve det sirkuset en gang til. Men greien er at det ikke bare er en etappe, men to etapper som har målgang på Alpe d'Huez. Den ene fra Gap, og den andre fra Le Bourg de Oisans. Hvis vi drar til Alpe d'Huez nå, blir vi fanget to dager i det opplegget, mens det egentlig er tagger og tinder vi er ute etter. For et dilemma 😅 Stakkars oss!

ChatGPT kommer opp med nye ideer. Vercours litt sør for Grenoble, og et annet sted i retning Briancon som er nærmere. Når vi plotter inn på googlemap, kommer det opp Warning! Warning! Skogbrann! 

Da skal vi ikke der!

Neste morgen lystrer vi ChatGPT og sikter heller mot Grenoble og Vercoursplatået

Veien vi kjører er faktisk en god del av Tour de France etappe 19 som skal gå av stabelen dagen etter

Det rigges langs ruten

Det ser veldig gøy ut

Folk har allerede begynt å parkere i grøfter og overalt. Tour de France er et gøyt sirkus, men vi trenger ikke feire '17.mai' flere ganger, og er heller ikke så blodfan at vi gidder sitte halvannet døgn i en veikant for å få et glimt av noen syklister som suser forbi.

I ettertid er vi iallefall glad vi droppet Alpe d'Huez. Hørte intervju med Dag Otto på nitimen, at 800.000 publikumere var på plass der oppe!!!

Det mangler ikke akkurat på fjell rundt oss, men utfordringen er å finne tursteder hvor det også er stellplasser slik at vi kan overnatte. Det er det på Vercours som Chat GPT er så opptatt av at vi må oppleve, MEN for å komme dit må vi først til Grenoble og så litt tilbake på en måte, 1 time i sørvestlig retning. Det blir litt feil.

Nasjonalparkene står i kø rundt oss, men det samme går igjen overalt, det er ganske lange avstikkere for turområder med overnatting

Vi er klare for pause med is og kaffi for å finne ut av dagens mål. På litt av et sted!

Det står en dame/vakt i nedkjørselen til en restaurant som ligger ved siden av en campingplass. Vi sier vi kun skal på restauranten, og jada, vi kan bare kjøre ned, går fint det. Vi kommer ned til en parkeringsplass for biler med max 2 m høyde! Vi stiller oss på siden og lurer på hvor damen tenker vi skal parkere. En bil kommer ned bakken og river med seg en stor stein ut i veien. Den kommer seg akkurat unna uten å skade bilen. Så kommer det en bil til og gjør det samme! Herregud! Hva er dette for sted? Tor-Åge kaster seg ut i veien og rydder unna et par store steiner før kaoset er komplett. Vi skal til å snu og dra videre da det plutselig er ledig plass utenfor restauranten med skilt for bobil og 10 min.

Som bildet viser er vi fornøyd når vi endelig får menyen i hendene og et bord med glassvegger som gir le for vinden. Det er nesten ingen andre gjester på restauranten.

Servitøren kommer, jeg bestiller kaffi og is, Tor-Åge bestiller kaffi og en kake.

Lykken er kortvarig, for når det kun er det vi skal ha, ja da må vi sitte utenfor glassveggene(?) Innenfor er forbeholdt de som skal spise større måltider. 

- Men det er jo ingen her, sier jeg, kan vi ikke bare flytte oss om det kommer en busslast? 

Nei, vi må pent sitte ute, i stiv kuling!

Det blåser friskt og vi angrer på hele bestillingen, men venter lydig.

Plutselig kommer en fyr og sier vi må flytte bilen!

Herlighet for en service! 

Takk for oss, snakkes aldri!

Det skal ikke være enkelt. Vi stopper et annet sted, og får kaffi til slutt, etter 20 minutter!

Nå får det være nok, vi kjører rett til Chamonix 🌞😅

I Chamonix har vi vært før, for 12 år siden

Endelig er vi tilbake, og det må feires med Aperoler

Sist bodde vi på dette hotellet, nå bor vi på en stellplas like bortenfor banen til Mont Blanc

Vi bør henge en hengelås her også, men det glemmer vi selvsagt...

På en restaurant er et band i gang med en liten konsert, og man skjønner man er i Chamonix når musikerne spiller i Hoka-sko 😅

Jeg står på en bro og skuer utover alpebyen

Åja, her er en ny vri på Creperiene, der nede har de pannekaker som man steker selv på små takker, tenker jeg.

Det er en tamburin 🤣

Neste morgen er det tid for tur og baner. Vi har vært på Mont Blanc før, og dropper det denne gangen. Vi holder på å gå på en smell med å kjøpe multi-pass til banene. Et 2 dagerspass koster 113 €, online kan man få det for 98 € på en god dag, hvis man bestiller minst 3 dager før. Mye greier å sette seg inn i om baner og priser, til det går opp for oss at multipasset gjelder i Cormajeur i Italia og flere andre byer. Vel og bra for de som skal der, men vi skal kun ta banen til Brevent. Enkeltbilletter til Plan Praz og Brevent er nok, 43 €

Vi baner oss opp til Brevent 2525 moh for å ta inn utsikten til Europas høyeste fjell og litt til

Vi har vært på tur i disse traktene før, til Aiguille Poirre 2554 moh, hvor vi gikk fra Plan Praz. Gud bedre, den gangen rakk vi ikke siste banen. Vi trodde den gikk til langt på kveld, men dette var i mai og den stengte kl 16. Det var langt å gå de 1000 høydemeterne ned igjen til Chamonix, men da vi begynte på nedturen kom det plutselig en bil! Vi haiket, litt på tull, og bilen stoppet, en kraftig firhjuling. Vi fikk sitte på, og det ble en vill ferd nedover en svart slalomløype!

Vi må finne på en annen tur denne gangen og baner oss ned til Plan Praz igjen, og sjekker nøye når siste bane går

Vi starter på en litt eksponert sti opp til Col de Brevent 2368 moh

Oppe 🌞

En strålende dag, og nydelig tur

Ny dag, ny turplan. Vi skal egentlig ta Flegerebanen og gå tur i tindene der oppe. Men værmeldingen er litt usikker, det meldes om både regn og torden utover dagen. Dermed ny plan, vi tar tannhjultoget til Mer de Glace isteden

Oppe på 1900 moh

Som mange andre steder er breen krympet kraftig. Det skal gå en gondol over breen også, men det må være en skuffelse for de som har kjøpt billett til den, for den gondolturen er veldig, veldig kort!

Det mørkner over fjellmassivet som vi egentlig skulle på denne dagen

Men solen skinner på oss

Og vi legger ut på en helt annen tur

En panoramatur opp til Signal Forbes 2200 moh i et mektig landskap

Siden været var så ustadig tenkte jeg at en tynn ull-tskjorte var en god plan. Det var dødsvarmt for å si det mildt! Jeg endte opp i bh-en

Men t-skjorten kom på igjen til topp-poseringen

Det ble enda en nydelig tur i strålende vær. Men akkurat da vi kom ned fra fjellet og satte oss inn på en restaurant og bestilte pizza, ja da braket det løs! Det tordnet, lynte og plasket ned!

Heldigvis lyttet vi til intuisjon og værmelding og endret kurs. Å befinne seg på en fjelltopp i slikt vær kunne blitt skjebnesvangert.

Når vi var ferdig å spise, skinte solen opp igjen, og vi gikk tilbake til bilen og la nye planer.

En 60-årsdag rykket stadig nærmere, og vi måtte finne ut hvor den skulle feires. Hvor og hvordan den dagen ble, kommer i neste episode. Følg med...