1. juledag var koffertene pakket, og vi var klare for sol og opplett. Julestemningen i Bergen var bare våt, og med pinnekjøtt og julefrokost langt oppe halsen, bokstavelig talt, var det bare å komme seg ut på nye eventyr. Hasta la vista, neste stopp Alicante.
2. juledag våknet vi til sol, blå himmel og 20-22 grader :) Da vi ankom kvelden før, så vi en opplyst borg inne i Alicante by, og den måtte selvsagt bestiges...på krykker! Tor har begynt med reservedeler, og i midten av november fikk han ny hofte. Vi hadde gått noen småturer rundt Liavatnet, Brekkeløypa i Knarvik og en runde på Totland, men nå var han og krykkene klare for litt større utfordringer. (Hvor store utfordringene skulle bli, og at han skulle komme seg opp på 1500 meter høye fjelltopper visste han ingenting om på dette tidspunktet...)
Fin utsikt over Middelhavet fra toppen av Castell de Santa Barbara, men også mot alle fjellområdene i omgivelsene rundt Alicante.
Vel nede igjen i sentrum, lå Alicante Turistkontor like ved der vi hadde parkert. Spurte damen der inne om hun hadde noen kart eller brosjyrer over fjellturer. Hun romsterte lenge ute på bakrommet, og i en skuff fant hun 3 brosjyrer, på spansk... This is what I found, I guess you have a car?
Brosjyrene var ikke så lette å forstå, både pga språket, turene var en del av GR ruter (Grand randonnée, lange fjellturetapper man overnatter på), det var runder og det var topper. Om de var skrevet for atleter eller hofteopererte (haha) visste vi heller ikke.
Googlet litt, og fant iallfall ut at det var fine turer, ifølge bildene... Vi kom frem til at vi måtte prøve en av turene når Eva og Reinert var på plass.
Endelig fulltallig. Vi bodde standsmessig, i huset til Eva og Reinert sin datter, sin stesvigerfar... på en kjempeflott granateplefarm, beliggende i de flate landbruksområdene utenfor Elche.
Søndag sto Guadelest og Fontes d`Algar på programmet.
Guadelest var en flott middelalderby langt oppe i fjellheimen.
Vi trasket opp og rundt, og utsikten var det ingenting å si på.
Neste stopp var Fontes d`Algar, noe vi trodde var et turområde. Det var det forsåvidt, men en ganske kort runde på den tilrettelagte stien, og som nordmenn er vi vant med fosser. Det begynte å klø i fjellbeina til Tor, han har klatret i traktene før, og var veldig klar over hvor mange flotte turer man kan gå i området...men det var den nyopererte hoften da...
Neste dag sto palmehagen Huerta de Cura på programmet, og gamlebyen i Elche.
Men så... var vi klar for å prøve brosjyrene fra skuffene på turistkontoret i Alicante
EL CID 1152 moh
Nyttårsaften og siste dag i 2019
Endelig sto fjelltur på programmet. Vi kjørte til Petrer og litt videre oppover til vi kom til en parkeringsplass. Krykkene ble byttet ut med turstaver, og Tor fikk bestemme tempoet. Ble det vondt å gå eller noe, fikk vi heller snu. Første delen gikk på en grusvei, og deretter sti slakt oppover. Han får jo overtenning når han ser et fjell ;), og det å endelig kunne gå en ordentlig tur gjorde at det var enkelt å få både han og oss andre til topps. Stien var veldig slakk og fin, som å gå på byfjellene i Bergen på en måte. Litt løse stein, men på ingen måte noe problem
Plutselig var vi på toppen av El Cid, 1152 moh. Litt av en utvikling fra runden rundt Liavatnet, fantastisk at hoften virker :) "Pasienten" var særdeles fornøyd med å komme seg opp på en ordentlig fjelltopp
Etterpå var det tilbake til huset og nyttårsfeiring. Vi trodde vi hadde kjøpt en oksestek, men det viste seg å være en helt nydelig kalvestek som smeltet på tungen, så nyttårsmiddagen vår var helt fantastisk :)
Feliz ano nuevo :) I Spania er det vanlig å kjøpe noen festposer som inneholder alt fra parykker til fløyter og masker. Gu`kkor gøy :)
2019 har hatt sine utfordringer med hofte, ribbeinsbrudd og litt av hvert. Men nå fikk vi iallefall avsluttet året på en sprekere måte, og går 2020 i møte med nye friske planer.
Og det var flere dager igjen av Spaniaferien, som skulle ta oss til nye høyder...
Kommentarer
Legg inn en kommentar