GR20 - Korsika på langs 2016 - en oppsummering

Sommeren 2016 gikk vi over Korsika. Noen av etappebeskrivelsene er forsvunnet fra serveren til den gamle bloggen, men noen er reddet. Skal prøve å legge de ut etterhvert, men her kommer iallefall en oppsummering fra turen:

At GR20 - Korsika på langs er Europas tøffeste fjelltur er en sannhet med modifikasjoner. Løypen er både lang og tøff, men lange og tøffe fjellturer kan man gå overalt egentlig. Kommer jo an på hvordan man setter dem sammen...

På Korsika starter man i sør og går til nord, eller omvendt, hvor det er hytter underveis med 5-9 timers vandringsetapper mellom (+pauser!!) Mange går kun halve løypen, enten den nordlige eller sørlige delen, og noen går bare deler av turen, mens atter andre går med dagsekker og får bagasjen kjørt mellom hyttene. Mange muligheter, men vi siktet på the hard way, fra sør til nord med sekk og telt.....lykkelig uvitende om diverse utfordringer som skulle dukke opp...
Terrenget er røft, men ikke hele tiden
Innimellom gikk vi på flotte skogsstier og over grønne heier. Men det skiftet fort...
...i det ene øyeblikket spiste vi lunsj under et tre...
.. og i det neste var vi i oppe i en luftig tinderekke 

Noe av det viktigste å tenke mye og lenge på før en slik tur, er å pakke lettest mulig. Vi brukte over et år på å forberede oss, kjøpte inn lettvektsutstyr etterhvert og gjerne på salg. Lettvektsutstyr er en kostbar investering, men har man kjøpt det, har man det til senere anledninger også, og det er absolutt verdt hver krone. Å gå en så lang tur med tungt utstyr ville vært helt uaktuelt for oss


Å komme seg til startpunktet var et prosjekt i seg selv. Infrastrukturen på Korsika eksisterer ikke, ingenting korresponderer, bussruter er tilfeldige, ikke sikkert de går selv om det står i ruten osv...
For å gjøre en lang historie kort, endte vi opp med å praye noen ungdommer på en parkeringsplass (!), og kjøreturen opp til startpunktet Bavella, kostet oss 1000 kr! ALT er dyrt på Korsika, 1. juli triples prisene, vi vet ikke hva det handler om, men de hater rett og slett turister, dessverre. Man er jo vant til å møte vennlige folk rundt i verden, men korsikanerne er rett og slett litt fiendtlig innstilt til turister. Om det er pga at de føler seg undertrykt av franskmennene eller hva, vi aner ikke...

VÆR OG FØRE

Mesteparten av GR20 stien går mellom 1500 og 2000 moh. Den største utfordringen er egentlig temperaturen og været. Vi gikk i overgangen juni / juli hvor det skal være 'kjøligst'. Likevel kunne temperaturen komme opp i langt over 30 grader, og det er varmt når man går. Spesielt oppover, og med relativt tung sekk (selv om man pakker aldri så lett og minimalistisk blir sekken tung...) og i varme skoger er det fluer! Og fluene er spesielt glad i den korsikanske myggsprayen ;-/
Enkle overnattingsforhold 
Om natten krøp temperaturen kraftig nedover, spesielt der overnattingsstedene lå 1800 moh, hvor vi hadde et par dritkalde netter for å si det rett ut ;)
Vi var heldige og hadde fint vær hele tiden, noe som visstnok er uvanlig, da det ofte regner og stormer på Korsika. Det vil si, fint vær helt til hver gang vi prøvde å komme oss opp i Asco og de nordlige fjellene. Da satte både regn, tordenstormer og transport problemer en stopper for utfluktene...

KART OG INFO

Hver etappe er lang, men ikke verre enn at det går helt fint for fjellvante nordmenn. Vi var innstilt på å gå langt, så den var grei. Men det offisielle GR20 kartet som vi kjøpte oss var virkelig en Donald utgave. Alt så mye kortere og enklere ut der enn i virkeligheten. Hvis du skal ha ordentlig kart må du kjøpe 5-6 stykker for å få med alle områdene. Disse skal du også dra på, og prisen blir ca 1000 kr tilsammen. Det fins en GR20 guidebok, men vi fant den kun på fransk. Uansett kanskje bedre enn Donald kartet, men boken blir også en forenklet variant. Husk iallefall å kjøpe nyeste utgave! Vi googlet og googlet på forhånd, men da lander man gjerne på blogger og nettsider som er flere år gamle. Mange stier har fått nye traseer nå, Cirque de Solitude er stengt etter ulykken i 2015, og hytten L'Asinao var brent ned! Likevel går mange fortsatt de gamle traseene, og skriver om dem på blogger og nettsider, så løypen er en liten jungel å finne ut av i stuen hjemme på forhånd.
Firfisler var det overalt
Det som imponerte oss mest var at det ikke hang et eneste skilt verken ved start eller underveis om at L'Asinao (overnattingssted) var brent ned!! Dette kunne blitt litt krise dersom vi ikke hadde hatt eget telt og litt ekstra mat med oss. Uansett, info om nedbrent hytte, hallo! Må være like selvsagt å henge opp som de røde og hvite GR20 markeringene

HVA ER TØFT?

Tja, si det ;) Terrenget er helt greit å gå hvis du er fjellvant. Men det kan være relativt røft og det er langt. Det tøffeste er kanskje å være så langt oppe i huttiheiti. Ikke i seg selv, men hvis det skjer noe. Du er laaaaaangt fra sivilisasjonen, og hvis du blir nødt å forlate løypen er det langt mellom retrett mulighetene. Og på disse tilslutningsstiene må du gjerne gå i 4-6 timer for å komme ned til et tettsted. Og korsikanske landsbyer har ingen infrastruktur. Busser fins ikke....knapt en taxi, så du kan fort bli litt stucked rett og slett...
Kroppen skal også tåle belastning over lang tid. For min del var det en ekstra utfordring at jeg slet med en belastningsskade i foten før jeg dro. Denne gjorde comeback på slutten av GR20 SYD 
Tor hadde også sine vante problemer med rygg, kne og lyske å stri med...men vi kom oss nå fremover step by step, selv om det var influensa med i bildet og litt av hvert ;)
Det fins diverse løp langs traseen hvor skyrunnere gjør unna hele greien på 31 timer! De får kjøre på, men for vanlige dødelige er det nok lurest å ta det litt rolig. Uansett hvor god form du er i, husk du skal holde ut over mange dager! Uten for mye gangsperr og stive muskler. Selv om du får sekken ned i 8-10 kg, er det en vekt du skal gå med når solen steker og fluene surrer rundt ørene! Dessuten er det ikke noe vits å komme fortest mulig frem til hyttene, poenget er turen i seg selv.

Landskapet er kanonfint og variert...
...det fins nydelige badekulper underveis, så det er bare å nyte turen og tøye ut ;-)

OVERNATTINGEN

Først og fremst: glem alt om oppredde senger, hotell og stuepiker, og tune deg inn på ENKEL standard. Prinsesser på erter har ingenting i dette landskapet å gjøre, her snakker vi villmark! 
Selv om det er lenge å sove i telt, er jeg glad vi hadde vårt eget! Å ligge på sovesaler kunne jeg aldri tenkt meg. Men det fins oppslåtte telt til leie, og i ettertid vet vi at noen Bergeries har campinghytter, at de har en form for hotellrom på Capanelle osv. Du kan slippe å dra på telt hvis du setter deg inn i dette. Men for å være sikret plass tror jeg det må forhåndsbestilles. Og det kan være vanskelig å forholde seg til. Skjer det noe, rakner hele bestillingsopplegget. Derfor er man friere med eget telt. Husk at noe av det beste ved å sove i telt, er å sove i seng etterpå ;) Kontraster!
Lykken kan også være fullkommen når man etter dagevis med kalde dusjer i treskur, finner varme dusjer og fliselagt bad, som her på Capanelle :) For ikke å snakke om å kaste seg ned på en nyoppredd hotellseng!

MELD FRA HVOR DU GÅR!

Dette er faktisk viktig, at noen hjemme vet sånn ca hvor du er. Overalt hvor man overnatter på Korsika, om det er på hotell eller campingplass, må man registreres inn med fullt navn og adresse, og gjerne levere inn passet. Men IKKE langs GR20 traseen. Ingen spør etter verken navn eller nasjonalitet, man bare betaler og overnatter. Ganske merkelig egentlig, spesielt i forhold til om det skjer noe. Og ting kan fort skje i et såpass røft terreng. Ingen vet hvem du er, hvilken hytte du overnattet på sist osv. Litt av en HMS! Vi snakket med en dame som var der da ulykken i Cirque de Solitude skjedde. Redningsarbeidet tok faktisk 2 måneder!! De ante ikke hvem eller hvor mange de lette etter. Så meld fra hvor du går! Dårlig dekning og lite strøm er en utfordring langs traseen, men send en sms hjem der du kan, om hvor du er. Skulle det hende deg noe, vet noen hvor du var på den og den datoen og kan regne seg frem til ca hvor du er om noe drama inntreffer. Veldig pussig at de ikke navneregistrerer folk på hyttene etter at de har den store ulykken friskt i minne. Men ok....dette er Korsika ;) Mye som ikke er selvsagt der!

MAT OG DRIKKE PÅ TUREN

Dette er både enkelt og utfordrende. Hyttene selger mat, men husk at vi er lysår fra ala carte restauranter. Dagens middag er det du får, og jeg har ikke hørt noe annet enn at maten er helt ok. Vi syns likevel det var vanskelig å forstå hva dagens rett egentlig var....og de bruker mye Chevre ost, noe som er det dårligste jeg vet. Å gamble på om vi likte maten til 20 euro pr pers når vi er 3 stk, kunne bli en dyrekjøpt erfaring. Derfor kjøpte vi supper, spagetti etc og heller laget oss mat selv....som oftest...
Men plutselig kunne vi finne en grill restaurant in the midle of nowhere, noe som ga tilløp til halleluja stemning, så alt er mulig på GR20 ;-)
Butikk utsalget på hyttene er der, men er sterkt begrenset. Vi hadde heldigvis med oss noen poser Real Turmat, noe vi skulle hatt enda flere av. De solgte franske utgaver av dette der vi startet på Col de Bavella, så vi trodde vi fikk kjøpt slikt hele veien....men den gang ei. Disse posene så vi ikke igjen før i en sportsbutikk i Corte! Så ta med hjemmefra det du orker å bære av dette, det samme med pålegg på tuber. Alt smørbart pålegg på Korsika er på glass! Prisen på Real Turmat i Norge er også det samme eller lavere enn de franske utgavene, så ingen grunn til å tro at du kan spare noe her! 
Øl og vin selges overalt, så det trenger du ikke dra på ;) Bare ta med nok kontanter!
Vannet er generelt trygt å drikke, iallefall fra kildene på hyttene. Vi fylte alltid Camelback'ene før vi gikk...og tok påfyll i rennende bekker underveis hvis det trengtes. Der vi var usikre på vannkvaliteten, hvis mye dyr i området osv, brukte vi kun Water To Go flaskene, som har rensefilter

VILLE VI GÅTT DENNE TUREN FLERE GANGER?

Ja...forsåvidt. Det var en fantastisk flott tur, og en egen opplevelse dette med å være sånn i ødemarken, slå leir og gå videre neste morgen.
Men det er litt irriterende at vi ikke fikk fullført hele den nordlige delen, pga alt fra tordenstormer til transportproblemer. En lang historie om tog og busser som ikke går, som ikke korresponderer, leiebiler som ikke kan oppdrives, og busspriser på 1500 kr for 10-20 km....osv osv, Gud bedre!

TRANSPORT

Hvis vi noengang skal tilbake til Korsika tror jeg at plan B med å kjøre bil til alle steder hvor det går en vei, og gå dagsetapper derfra egentlig var en god idé. Hvorfor vi måtte over på plan B når vi skulle gå GR20 Nord er også en lang historie, hvor både influensa og fotsmerter var med i bildet...
Transport er et fremmedord på Korsika, derfor er det best å ha sin egen bil hele veien. Hvis man flyr til Nice og tar båten over, er det nok lurt å leie bilen på flyplassen og ta den med over. Den ekstra kostnaden med bil på fergen sparer man fort inn igjen! Både i form av ville taxi priser og frustrasjon over busser som ikke går. Alternativt, om man lander med Norwegian fly i Ajaccio, ville vi leid bil på flyplassen der. Egen bil er rett og slett et must på Korsika! 
Til Vizzavona går det riktignok et og annet tog, uansett om du kommer fra Ajaccio, Bastia eller Calvi. Men da er du midt på traseen og må velge om du skal gå Nord eller Syd, og uansett har du en transport utfordring i andre enden... Så bil + basecamp + dagsturer = det enkleste. Og det enkle er som kjent ofte det beste....men for all del, vil du gå hele greien fra A til B, så ordner det seg vel alltid på et vis. Bare beregn ekstra god tid i tilfelle du blir værfast eller noe skjer, og sørg for å ha riiiiiiikelig med euro i cash!! Det hjelper lite om du har aldri så mye gullkort oppe i fjellene, der er det kontanter det går i. Og kontanter må du også overraskende ofte bla opp med selv midt i byene. Korsikanerne er enten veldig moderne, eller helt nittenpilogbue hvor de ligger flere lysår bak generell fransk utvikling. Og det er dyrt! Spesielt etter 1.juli, da dobles og triples alle priser. Hvis du syns Norge er dyrt, er det bare å holde seg hjemme i utgangspunktet, for Korsika er mye dyrere på det meste. Det virker som om korsikanerne er litt i puberteten på en måte ;-) de vil egentlig være selvstendige og uavhengige av Frankrike. Turister må gjerne komme, men da skal de jaggu betale for det! Og det å komme seg rundt på øyen, må man finne ut av selv, og da er det langtur til fots eller leiebil som er alternativene...ja hvis du er heldig å få tak i en bil! Det er absolutt ingen selvfølge, uansett hvor mange gullkort du enn måtte ha
Men når alt dette er sagt, Korsika er en utrolig vakker øy med høye fjell og en fantastisk kystlinje
Nydelige strender langs hele kysten
Mye klipper er det også
Etter alle etappene fra syd til Vizzavona, tok vi en badepause noen dager i Ajaccio. Da vi skulle begynne på GR20 nord, hadde jeg fortsatt problemer med foten og Anna-Frida fikk influensa. For å gjøre denne lange historien kort også, fikk vi etter mye om og men leid oss en bil, og planla dagsetapper fra bacecamper oppover istedenfor å gå fra hytte til hytte. Etappen fra Vizzavona til Muratelli, retning Monte d`Oro, gikk greit, selv om den var lang å gå opp og ned. Neste tur, fra Restonicadalen, var et kapittel for seg, med en biltur på totalt crazy veier, vil heller kalle det sykkelstier, med stup på sidene uten så mye som en stabbestein, med en vanvittig trafikk, da det viste seg å være et ultraløp der den dagen...
Å utvide billeien med flere dager, var helt umulig, blabla, enda et kapittel for seg :)...vi endte til slutt opp i en Airbnb leilighet i I`lle Rousse. Å komme seg derfra og opp igjen i fjellene var rett og slett ikke mulig, jeg lover, vi prøvde ALT! Vi tok tog, vi saumfarte bussruter, vi prøvde å få tak i leiebil igjen....helt håpløst. Og når hun vi leide leiligheten av, kanskje kunne finne ut av en bil til oss, så kom det tordenstormer....mye greier!
Så det ble mye strandliv, og det var kjempefint i I`lle Rousse, men ikke helt som vi hadde tenkt oss, da det i utgangspunktet var fjellene som sto på programmet. Å finne ut av en sykkelutleie var også en greie, men fant det til slutt, så oppholdet ble iallefall avsluttet med en fin sykkeltur.



Det kan godt hende vi drar tilbake til Korsika engang. Men det fins nå så mange andre flotte fjellturer også. Pyreneene, Alpene, ja for ikke snakke om her i Norge! Så det blir kanskje ikke med det første. Likevel kan vi vel avslutte med å si Au Revoir ;-)

Kommentarer