I forrige innlegg, tok livet en brå sving, og man kan trygt si det ikke stoppet der! En ekstra hårnålssving dukket opp. Hvem hadde trodd at verden skulle gå i svart så brått? Koronatrusselen var et faktum, Norge stengte ned, og store deler av verden gjorde det samme. Folk gikk i karantener, på hjemmekontor og isolasjon. For min del var ikke overgangen til inneliv like brå, for "karantene" har mer eller mindre vært en del av hverdagen siden 9.februar, da albuen takket for seg. Både energien og været var på felgen i hele februar, men etter en stund måtte jeg bare tvinges ut for å få luft og bevegelse.
To runder i Brekkeløypa gjorde susen, og man skjønner man har vært lenge inne når selv en haggelbyge er storveis!
12. mars ble livet til oss alle snudd på hodet. På bildet ser vi en nervøs bergenser...
Oppi alt kaoset, var det på en måte like greit å være sykemeldt, spesielt med jobbtittelen Markeds- og arrangementsansvarlig :) Heldigvis jobber jeg for Vestnorsk utvandringssenter, som uansett er stengt for sesongen nå, og hvor oppgavene mer handler om å planlegge kommende sesong. Kulturlivet ellers gikk som kjent i knestående over natten, og for en gangs skyld var jeg glad for ikke å jobbe bak teaterscenene, hvor jeg har tilbragt størstedelen av yrkeslivet mitt.
Uansett, overgangen til et inneliv med Netflix og treningsvideoer på Youtube var ikke så stor for meg, da jeg var der allerede. Trodde jeg kom til å bli rastløs når jeg var sykemeldt, men det har jeg faktisk ikke vært. Dagene går de, tar mye tid og energi å prøve å trene opp denne armen, sukk! Typisk at da jeg endelig kom til hos en kjempeflink fysioterapeut i starten av mars, som skulle følge meg opp fremover, måtte han også stenge ned. Fysio på video er ikke helt det samme...
En uke etter at tiltakene satte i gang, var det tilløp til fint vær, og vi skulle prøve grusveien fra Hylkje og oppover i åsen over Hordvik. Fin tur det, men selvsagt begynte det å øsregne på returen. Men deilig med luft etter intense dager med dommedagstv.
Dagen etter var det endelig nydelig vær over Bergen. Relativt folksomt oppe i Munkebotn og ved Sandviksbatteriet, men turgåere, joggere og syklister holdt god avstand til hverandre, så det var ingen problem. Alle trengte vel litt sol og luft etter en vanvittig uke, hvor ungene har hengt i gardinene mens foreldrene har prøvd på harde livet å holde hjemmekontor og hjemmeskole på én gang
Lørdagen tok det helt av på værfronten, enda en dag med strålende sol! Og det var ikke engang luftspeilinger. Vi tenkte det kom til å bli i overkant mye folk på byfjellene, så vi kjørte til Hausdalen, hvor vi ikke hadde vært på lenge. Flere hadde visst tenkt det samme, den ellers så folketomme parkeringen var smekkfull! Men det er et stort turområde, så vi traff ikke så mange undervegs allikevel. Det ble iallefall en nydelig dag. Heldigvis lå det brodder i sekken, ellers hadde det blitt en kort tur, for vi støtte på snø ganske tidlig.
Søndag var det slutt på solen, men det var iallefall opplett. Det hadde visst vært kø både i Oppstemten, Stoltzen og generelt på byfjellene dagen før, da vi var i Hausdalen. Vi måtte finne på noe nytt, og googlet etter "ukjente" grusveier rundt Bergen. Grusveier pga. at jeg må være forsiktig med armen, og i disse tider må vi vel alle være forsiktige. Å havne på legevakten etter topptur nå, er vel å anse som en "walk of shame"...
Vi endte opp i Samnanger av alle steder, Prestastien tror jeg det het. En fin og fredelig skogstur. Man skal vel strengt tatt ikke krysse en kommunegrense engang nå om dagene, men vi anså dette som ganske ufarlig, et stille ubefolket område, kort vei fra by`n.
Utrolig nok ble ikke kontrolltimen min på Haukeland avlyst forrige uke, det var i grunnen overraskende stille på sykehuset, jeg så nesten bare hvit og grønnkledde, knapt en pasient. Og kirurgen var heldigvis strålende fornøyd med sitt eget arbeid, og min intense treningsinnsats, selv om det fortsatt gjenstår en del før jeg oppnår full bevegelse
Som bildene viser, er det kanskje ikke så rart at det er en frisk opptreningstid
Ny uke med korona og regnvær. Men sist lørdag tittet solen fram igjen, sammen med en isvind fra tundraen! Vi skulle hente bobilen på EU-kontroll på Sotra. Enda en kommunekryssing, men Tor jobber der for tiden. Vi fikk oss en tur i løypene rundt Straume idrettspark, hvor parkeringen var ved siden av den nye pandemilegevakten. Følte oss ganske trygg der og, iallefall om vi skulle få akutt pandemi! Overraskende lite folk ute, trodde det kom til å være en hærskare av barnevogner, joggere og syklister der, men de glimret med sitt fravær. Dagen etter glimret solen med sitt fravær også, da var det snø og tåke, og vi så ikke engang fjorden fra vinduet hjemme.
Men så var sol og vårstemning på plass igjen, og de to enarmede fikk seg en fin tur til Garpevannet, Munkebotn og Sandviksbatteriet, etterfulgt av kaffi i solveggen på Eidsvåg.
Kort oppsummert har det blitt mer Netflix og treningsvideoer på Youtube, enn turer i skog og på fjell de siste ukene, men noe luft har det iallefall blitt. Nå lurer vi bare på hva vi skal gjøre i påsken, i Bergen kommune. Nok fjell å ta av sånn sett, men de fineste turene går i litt ulendt terreng. Heldigvis har jeg fått i lekse av fysioterapeuten å bruke turstavene igjen, så da kan vi vel kanskje avansere litt fra grusveiene, uten at det blir de villeste toppturer. Også får vi lydig gjøre som Erna sier: "skaffe oss noen spill, late som om vi er på hytten ( bobilen for vår del), men holde oss hjemme" :)
Vi har jo fortsatt dette å holde på med....zzz
God påske!
Kommentarer
Legg inn en kommentar