Det ble noen fine dager langs fjord og fjell, men ikke alt er like fint som det ser ut...
Det har vært mye styr og sjauing i det siste, med bl.a. terrassebygging, flytting av en bod vi leier...
Og helseutfordringer; min re-operasjon av albuen, og Tor sine revmatiske greier, begge to er sykemeldte. Å mure var god trening for armen min, med kortreiste stein fra hagen og grøften utenfor. Tor var godt i gang med bygging av ny terrasse, vi har bestilt hagestue, og under den og terrassen skulle det tilrettelegges for strøm, avløp, isolasjon og det ene og andre, så fikk han tilbakefall på mageproblemene han hadde før juletider. Panniculitt heter det, en sjelden tilstand, en betennelse i mageveggen, altså det som fester tarmene til kroppen. Dermed lå han strak ut i 2-3 uker...
Som skrevet om i forrige innlegg svinger tilstanden fra sofa den ene dagen til overtenning den neste, da han plutselig føler seg frisk og fin. Etter flere uker uten å få gjort noe som helst, ble han endelig bedre, Sven skulle komme å hjelpe til, og det ble masse fremgang med byggeprosjektet.
Flinke gutter fikk ferdig gulvet til hagestuen, med isolasjon og hele pakken. I påvente av selve byggverket, var det på tide å dra på en liten utflukt. Værutsiktene var fantastiske.
Likevel kunne vi ikke gå rett på den etter flere uker i utrent rekonvalesens, så vi måtte nøye oss med å beundre hesten på avstand, i solnedgang...
Neste gang kjære...
Tor hadde selvsagt brent ut kruttet igjen etter den intensive byggingen,
og magesmertene begynte å murre.
Det ble likevel en fin dag, med kanonvær og bading. Tor var ikke helt i slag, så en slaff dag på stranden var bra. Bobilen gikk tom for gass, og en gassflaske var ikke å oppdrive i nærheten. Vi har kjøpt gass i Lavik før, ikke på Bunnpris eller bensinstasjonen, men hos Søstrene Lavik, klesbutikken!! Problemet var at de stengte før vi hadde plan om å dra dit, men etter en telefon og Vipps, ordnet det seg en gassflaske gjemt på et lurt sted, hvor vi bare kunne komme å hente når vi ville. Det kaller vi god service! Og når vi først var i Lavik, så vi at hotellet for en gangs skyld var åpent, det så t.o.m koselig ut på terrassen. Vi måtte sjekke det ut, iallefall ta en kaffi
Du hendelse! De hadde REKECOCTAIL på menyen! Sist sett og spist på 80/90-tallet en gang.
Hvitvin ble det også for min del, Tor var sjåfør.
Dessert fikk vi og
Hvor veien skulle videre var litt uvisst, men vi endte opp med å dra innover Sognefjorden. Vi har kjørt forbi et sted som heter Fagernes mange ganger, en flott plass, men hvor det virker veldig dødt og underlig. Sist vi var forbi, malte de hyttene, og det så ut som om de rigget til noe som kunne minne om en bobilparkering. Vi kjørte ned for å se, men stedet var fortsatt like underlig, vi finner ikke ut av den plassen. Et oppslag forteller at man kan parkere der for 150 kr, ingenting å si på prisen, men de byr på null og niks, verken strøm, toalett, dusj....ingenting, så hva er da vitsen?
Hele stedet virker rart og ubebodd.
Vi kom til å tenke på et friluftsområde vi har vært på før, som heter Austreim ved Sognefjorden, og dro dit isteden. Et skilt med Camping Forbudt lyste mot oss, men det var ingen folk der, og vår bil gjør så lite av seg at vi tok sjansen på å overnatte der. Fint sted med nye toaletter, utedusj, benker og bord
Litt skyet neste morgen
Formen til Tor var verre enn dagen før, men vi gikk en liten rusletur rundt neset
Til slutt var det ikke annet å gjøre enn å kjøre inn til Høyanger for å gå på apoteket.
Tor forskanset seg i bilen med diverse remedier, mens jeg gikk en tur
i rosehagen
Tor kom seg litt etter en stund, og vi kjørte langt opp på fjellet til Synkenhytten
Synd, for det var et veldig fint sted, midt i et turområde
Kjedelig med alle insektene, for det var t.o.m gratis kano til utlån der...
Vi kjørte ned igjen til Høyanger
Leieboeren vår må jo føle han er kommet til storbyen hos oss :)
Og det ble solnedgang
Tor gikk dessverre glipp av den, da han var så dårlig igjen at han måtte legge seg
Litt grått neste morgen, men pasienten var endelig litt bedre
Vi har aldri kjørt fra Bjordal til Stordal før, hadde sett for oss at dette nesten var en sykkelvei, med grus. Sølvpilen har tross alt firhjulstrekk, så vi bestemte oss for å prøve. Hehe, hva var problemet? Veien fra Bjordal til Stordal var en motorvei i forhold til fra Stordal til Matre! Asfalt hele veien også.
I en av svingene opp mot Stølsheimen så vi en grusvei som gikk innover i landskapet, merket med sånt gøyt drama-fareskilt. Vi parkerte, og siden formen til Tor var bedre, kunne vi rusle litt på den grusveien...
Plutselig var vi på en fjelltur
Her åpnet det seg masse muligheter, her skal vi tilbake
Lunsj på Stordalen fjellstove. Tor var heldigvis på vei til å bli seg selv igjen, men vi dro hjem, da værmeldingen var litt usikker, det kunne komme både lyn og torden.
Fine dager, men utfordrende med sånn på-og av sykdom. Selvsagt verst for pasienten, men litt utfordrende for meg og, da planene hele tiden blir snudd på. Feil å klage på det, da det bare er sånn det er, inntil legene begynner å se hele personen, ikke bare stykkevis og delt, som om magen er et eget individ, nakken et annet, ryggen et tredje osv. Hadde virkelig gjort seg om de kan komme opp med en medisin som funker på alt...
Nå har fysioterapeuten gitt klar melding om at han ikke kan holde på med sånn overtenning på gode dager, men heller trene moderat hele tiden. Ikke enkelt for en sprek og atletisk fyr å begrense seg, men målet er å unngå disse on/off tilstandene. Håpet er lysegrønt, og det er heldigvis en del igjen av sommeren enda
Syltnestangen. Fedje langt der ute i horisonten
Så det går opp og ned her i verden, vi får gjøre det beste ut av det, og nyte livet så godt vi kan
Kommentarer
Legg inn en kommentar