Vi pakket bobilen og kom oss på hjul, etter at Tor-Åge forøvrig hadde fått 3. vaksinedose, godt med alt som er gjort. Regnet øste ned, og da mener vi øste! I bøtter og spann! Men heldigvis roet det seg bittelitt da vi hadde parkert og skulle spasere opp til Sunnfjord hotell, hvor det var et slags 'forspill' til konferansen med tapas og konsert.
Veldig bra band, og litt pussig at flesteparten av kulturfolket bare forsvant etterhvert, talte kun 17 stk i salen etter pausen. Vi syns det var kjekt å være på konsert, uansett hvem som underholdt! Foruten Dagfinn Lyngbø og Kvinner på randen, har det vært helt kulturtørke hos oss de siste månedene, så bare det å høre lyd fra en scene mens vi hadde vin i glasset, var nok til å gjøre oss fornøyde.
Etter lunsjen som var en eneste gigantisk kø, og hvor hjemmekontoret bare smatt forbi kø og forsynte seg, sånn helt uten hemninger, fikk vi plassert oss et annet sted, og konkluderte med at han måtte ha asberger eller noe. Men plutselig var han på scenen også (!) Skal la være å nevne navn, men maken til egosentrisk og hensynsløs fyr skal man lete lenge etter.
Konferansen var over, regnet øste ned, og vi søkte tilflukt i et kjøpesenter på vei til bobilparkeringen. Dermed ble det shopping også, og Peppes til slutt.
Nybadet, myke og fine var det tid for lunsj. Restaurant Pikant var som vanlig stengt, vi endte på en Thairestaurant isteden. Helt fint det.
Lørdag var det endelig opplett og vi hadde plan om å få oss en tur, men våknet til en melding fra en tidligere kollega som jeg nettopp hadde vært i møte med, at hun hadde testet positivt! Vi var frisk og rask, men tanken på at jeg kanskje hadde sittet som en smittebombe på konferansen, fikk oss til å legge dagens tur til Førde sykehus for å hente hurtigtester.
Søndag skulle det bli fint vær, men tåken hang tungt over Førde. Vi hadde uansett tenkt oss til Bygstad, for å sjekke ut dagsturhytten Skaraly ved Kvamshesten. Google ville ha oss ut på det som kan betegnes som en sykkelvei, vi syns det virket rart og kjørte ned til Bygstad "sentrum". Der var det skiltet til Storehesten, og den veien virket litt mer fornuftig, selv om den var kronglete oppover i fjellet.
Ikke akkurat motorvei, og da veien smalnet inn gikk den over i bomvei. Da vi hadde kjørt lenger enn langt, kom vi til en parkeringsplass
Kommentarer
Legg inn en kommentar