Etter flotte juledager med mye mat og trivelige besøk, begynte trangen til aktivitet å melde seg. Tor-Åge er fremdeles under helsemessige utredninger om hvordan yrkeslivet skal utarte seg videre i forhold til leddgikten, og jeg har veldig mye å lure på når det gjelder mitt yrkesliv. Kulturlivet er nedstengt igjen, håpløst å forholde seg til, og smitten nådde nye høyder i både Bergen og Alver. Moderat trening er viktig for oss alle, men også en del av behandlingsopplegget til Tor-Åge. Værutsiktene var bedre østover enn hjemme, det var bare en ting å gjøre, sette segl, det vil si, pakke bobilen og komme oss på hjul, mens vi samtidig tygget videre på hva vi skal gjøre med yrkeslivet, om vi skal starte noe helt nytt? Mye spennende å finne ut av på tampen av årsskiftet....
Tirsdag 28.desember satte vi kursen over Filefjell og landet i Tyinkrysset. Overraskende lite snø, men kaldt og isete. Jokerbutikker har alt mulig, den i Tyinkrysset hadde også bobilparkering, og vi overnattet der. Etter litt googling fant vi ut at Mjølkevegen fra Tyin Panorama og innover mot Eidsbugarden var løypekjørt, og la plan om det for neste dag. Her hadde vi ikke vært siden Vinjerock i 2013, og på tide å se litt av Jotunheimen på vinterstid.
Uranostinden lyste mot oss da vi parkerte.
Typisk at løypen lå litt i desembermørke, men fint å gå innover likevel. Og like greit at løypen var relativt flat på sesongens første skitur.
Akkurat der vi skulle snu for å gå tilbake, traff Tor-Åge en tidligere kollega, og vi slo følge med han på returen. Det mørknet tidlig, så det ble en overnatting til i Tyinkrysset før vi dro videre til Beitostølen neste morgen.
Ganske lite snø rundt omkring i fjellstrøkene, men på Beitostølen var det meldt både nysnø og sol, og lite vind. På Beitocamp har vi bodd før, et fint sted med flotte sanitæranlegg og ski-in - ski-out.
Første skituren gikk til Beitostølen sentrum og Intersport for å kjøpe nye ski til meg. Etter god hjelp, mye dill og dall endte jeg opp med noen Salomon CX felleski.
Det ble prøvetur i lysløypen etterpå, og de funket fint de
Nyttårsaften var det ganske fint vær, men nysnøen lot vente på seg, stedvis lite snø i løypene, veldig vekslende forhold.
Men vi fikk en grei tur rundt i løypenettet og til Bergåni og tilbake. Det var vanvittig mange hunder i skiløypene, så vi tenkte dette kanskje var et sted med lite fyrverkeri...
det var det på ingen måte, selv bak bilen vår var det full pakke
På stadion så det ut som om de hadde overtatt det avlyste fyrverkeriet fra Oslo, det var skikkelig profft flott, sånn som det på 17.mai i Bergen, minst, og vi ble så satt ut at dette var det eneste bildet vi fikk tatt av det. Det ble en fin nyttårsaften på fjellet, med biff og bernaise i bobilen, rødvin og bobler, vi led absolutt ingen nød!
1. nyttårsdag var ganske grå, og vi sov litt utpå og hadde lang frokost
Det var ikke så fristende med ski, så det ble tur på beina
Turen gikk via Pizzabakeren, for å plukke opp en eske som ble med oss tilbake til bilen
2. januar var det både sol og litt nysnø, og vi siktet oss endelig på en lengre skitur oppe på fjellet. Skulle teste ut movebindingene på de nye skiene i den lange oppoverbakken, men de var ganske uhåndterlige, vanskelig å flytte på. Kjøpte vi ikke Rottefella Move? Det sto Salomon på disse....
Jeg hadde heldigvis uansett ganske godt feste, kom meg greit opp, og det var nydelig vinterstemning på fjellet.
En knallfin tur, som endte med at vi kjørte ned slalombakken til Beitostølen, på joggepinner! Det gikk overraskende greit, selv for den eldre og benskjøre, så de nye skiene leverte på svingegenskapene iallefall.
Da vi kom ned til sentrum, var Intersport åpen, enda det var søndag. Dermed gikk jeg inn igjen med skiene og forklarte problemet med bindingene. Det ble veldig mye om og men, og veldig vanskelig for butikken å løse, det var like før stengetid, og de mente jeg måtte ha noen helt andre ski, sjefen skulle finne ut av det til neste dag. Kan jeg ikke bare få nye bindinger?? spurte jeg, nei det gikk ikke...
Neste morgen sto jeg opp til en SMS om at de hadde byttet til Rottefella Move på Salomonskiene. Jøss, var det ikke det som var umulig dagen før? "Ikke i dag", nå var alt plutselig veldig enkelt :-)
Jaja, så bra, da ordnet det seg uten mer styr.
Etter at vi hentet skiene med de nye bindingene, fikk vi oss en fin tur i løypenettet. Litt grått vær, men fint likevel
Det er masse flotte skiløyper på Beitostølen, så det er fint å gå selv om ikke solen er fremme.
Men etter flere fine skidager var det på tide å vende nesen mot vest igjen. Beitocamp er et flott sted som kan anbefales, selv om han unge som jobber der med hell kunne vært sendt på smile og servicekurs, de eldre er adskillig mer imøtekommende og løsningsorienterte. Men et veldig greit og fint sted, rett ved skiløypene.
Neste dag kjørte vi i sol og 17 minusgrader (!) og siktet på Golsfjellet. Sist vi var der, var det trikkeskinner overalt, og vi parkerte ved Storefjell høyfjellshotell. Ifølge skisporet.no var løypene mot Oset preppet denne dagen. Det var de sikkert, men det var ingen parkeringsplasser innover der, bare mange byggeplasser. Dermed endte vi opp på Storefjell igjen, hvor det ikke var nypreppet, men vi fikk iallefall parkert. Solen som hadde skint hele veien fra Beitostølen, forsvant når vi parkerte....
Men det var fint likevel...
Ikke like fine trikkeskinner som sist, men greit nok
og plutselig kom solen frem igjen på tilbaketuren
Etter en fin tur, som endte i solnedgang, kjørte vi til Hemsedal. Vi hadde lyst å kjøre bakkeski igjen, og tenkte at første uken i januar, som attpåtil var covid-alkoholfri, måtte være en historisk stille uke i Hemsedal, som normalt sett syder av folk både i og utenfor bakkene.
Vi googlet bobilparkeringer og Bru-Haug camping kom opp som et alternativ. HVA? Fins den enda? Det er jo Norges verste campingplass! Vi trodde den måtte være jevnet med jorden for lengst! Det er en del år siden vi var der, før bobiltiden, da vi var ute etter å leie en hytte. Vi hadde ringt og undersøkt om det var ledig, og jada, bare å komme. Resepsjonen var en bod, hvor det satt en tannløs gammel mann foran et berg med rot og ting, slik som i TV-konseptet "Syke samlere". Lettere sjokket tok vi imot en hyttenøkkel, og fikk bakoversveis da vi åpnet hyttedøren. Madrasser på gulvet med fugleskit på!! Knekte møbler. En skikkelig svinesti som man nesten ikke trodde var sann, vi rygget ut og leverte nøkkelen tilbake. Og nå, så mange år senere dukket den campingen opp på Google! Med akkurat de samme anmeldelsene som vi opplevde, og det nå nylig! Grøss og gru, er det mulig? Kan noen få lov å holde på å leie ut slike ruiner? Huff...der skulle vi allefall ikke!
Vi kjørte bort til skisenteret for å finne ut av ting, om det var andre bobilparkeringer osv. Øya camping var et sted, vi ringte, og jada det var bare å parkere, men dusjene var stengte, der måtte man ha et kort, og campingmannen var ikke på stedet. Vi parkerte, plassen reklamerte med bl.a. moderne toalettanlegg på nettsidene. Vel, vel, moderne på 80-tallet var det nok, men det er jo en stund siden. På kjøkkenet lå en hel middag i vasken, og gudene vet hvor lenge den hadde lagt der, men utover det var det i det minste forholdsvis rent. Og med egen bobil skulle vi nå klare oss for en natt uten fasciliteter. Wi-fi var det selvsagt heller ikke.
Vi meldte campingmannen om hvordan vi skulle betale? Jo, vi kunne vippse 400 kr til konen sitt mobilnr! 400 kr for null fasciliteter? Til et mobilnr? Kjempeseriøst! Vi kom fra 4* på Beitostølen til 320 pr natt, med full pakke av fasciliteter! Og Tyinkrysset som også var et helt greit sted, kostet 150! Hva er det med Hemsedal og priser?
Neste dag var vi klar i bakken, etter en god del styr. Skikortene skulle være så billige om man kjøpte de på nett. Selvsagt hadde ikke Hemsedal det samme kortsystemet som andre steder, og billig? Det er de dyreste heiskortene i Norge. Kr 571 når man kjøper dem på nett + 55 for kortet = 626 for 1 dag i bakkene, Geilo ble plutselig dødsbillig :-) Lurer på hva kortene koster om man kjøper de i luken, siden det skulle være så rimelig å kjøpe dem på nett?
Når man ikke hadde kort fra før, måtte man oppsøke en automat, som en skulle tro at var plassert lett tilgjengelig rundt om, men neida, eneste automat for å hente ut kjøpte skikort på nett var i resepsjonen helt nede, ganske langt fra parkeringen....sukk.
Men vi kom oss i bakkene til slutt, og anlegget er fint det, når man endelig finner ut av det.
Kaldt på toppene!
Det var gøy å kjøre ski igjen, men utrolig mye folk for å være en onsdag i starten av januar! Tør ikke tenke på hvor fullt det må være en fin søndag litt senere på vinteren!
Lunsjen tok vi på Skigarden, et fint sted med lite folk som vi kjørte forbi i bakken. Kanskje ikke så rart det var lite folk der, litt av noen friske priser der og! 70 kr for en Pepsi Max 0,33, og 295 for liten pizza. Jaja, det var iallefall hyggelig, rent og pent der, viktig det også!
Kvelden endte i Lærdal, hvor vi overnattet, litt for langt å kjøre helt hjem i mørke. Lærdal ferie og fritidspark var covid-stengt til 15.januar, men vi kunne bare parkere, bruke strøm og koble til nett. Vi spurte hva og hvordan vi skulle betale? Vi kunne komme innom en gang vi var forbi og betale 40 kr for strøm. Snakk om forskjell fra Hemsedal, griskhetens høyborg!
Neste dag var det hjem til havrelefsen, det vil si nye, gøye planer... Så får vi se hva våren bringer :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar