Varmepumpen er på, det er nesten litt høstlig ute, 14 grader enda kalenderen viser 9. august! Men vi kan ikke akkurat klage på sommeren, for vår del har den vært helt fantastisk! 5 uker med sol og glede!
Men 2022 har ikke vært bare sol og glede, for et år vi har lagt bak oss så langt! Kontrastene fra hverdag til fest kunne ikke blitt større! Året startet med stigende optimisme og nye planer. Det var fortsatt pandemi, men kulturstreiken var i det minste over. Etter mye tankespinn i covid-tiden, kom hjernen frem til at det var en god plan å bruke kreativ erfaring på nye områder. Plutselig var Alverpaletten en realitet, en butikk for kunst- og hobbymateriell kombinert med et minigalleri. Blendet av fine tall inngikk jeg avtale Amfi Knarvik, et senter i tilsynelatende vekst med store oppussingplaner. Etter masse, masse arbeid åpnet vi 15. mars. Butikken var fin, kunstutstillingene var flotte, publikum var også fornøyd...
Det var likevel utfordrende å oppnå en omsetning som skulle dekke husleie, fellesutgifter, pliktig markedsføringsbidrag, og ikke minst bemanning for 58 timer hver uke! Og utgifter til forsikringer, pensjonsavtaler, regnskap, nett, kassesystem....
For å gjøre en lang historie kort, etter 3,5 mnd innså jeg at det ikke funket med denne type virksomhet i Knarvik senter. En kunstbutikk kan ikke drive pallesalg og ha 50% kampanjer hver uke. Kjøpesentre er dessverre for kjeder, en liten privat aktør må betale med samme vilkår som store kjeder som Cubus, Kid Interiør, Europris og Meny! Det var dessverre ikke samsvar mellom inntjeningsmulighetene til mitt konsept, og de enorme utgiftene. Dermed rullet en meget sliten grunder ned rulleporten for siste gang 25.juni, Alverpaletten ble et kort eventyr. Å betale for å jobbe 12 timer hver dag uten å ha noe liv ved siden av, ikke engang lønn, ble for mye for en kunstnersjel som meg. Jeg var så lei, at det var ikke engang vemodig. Hadde jeg visst alt jeg vet i dag, hadde jeg aldri inngått avtale med noe kjøpesenter i utgangspunktet, men det var som kjent pandemi i vinter, noe måtte man prøve å leve av. Og sentrum i Knarvik er jo senteret, jeg trodde vi skulle dra nytte av kundegrunnlaget. Å melde oppbud var en tung avgjørelse, litt styr ble det og, men det endte godt, jeg fikk kjøpe varelageret til en skapelig pris.
Nettbutikken Kunstpaletten lever videre, et litt mer nasjonalt klingende navn enn Alverpaletten.
Å dra på ferie etter en slik intens periode og avgjørelse, kunne ikke passet bedre, men skuldrene var på ingen måte i vater da vi la i vei uten plan. Det var først etter Teamsmøtet med bobestyrer utenfor et slott i Tyskland (!) at jeg kunne sove normalt om nettene, uten drømmer om passord, inn-og utlogginger, regnskap og papirarbeid.
Vi dro hjemmefra 2.juli noen timer etter Eva og Reinert, og det eneste vi visste var at vi alle hadde kjøpt billett til båten mellom Sandefjord og Strømstad neste dag. Utover det var alt åpent, vi navigerte vi etter solen.
Grebbestad ble første stopp i nabolandet. Ikke det store badeværet, men mildt og opplett iallefall, og det var kjempegøy å sykle igjen
...og kjekt å være sosial med fine folk igjen
Helleristninger i Tanumtraktene sto på programmet neste dag
Barn i 50-60 årene klatrer i trær og plukker bær :)
På tide med slott - Torreby het det her
Vi bodde standsmessig i slottshagen, og det ble også tid til en liten promenad, på golfbanen!
Sol, sommer og slottsfrokost :)
Siste natt med gjengen, i Ljungskille, med liten tur i regnet
Inne i citadellet var det kunstutstilling, og Tor-Åge fikk fuglebrett, bokstavelig talt, med motiv av yndlingsfuglen sin.
Vi overnattet i Solrød, og dro videre neste dag. Litt vemodig for Tor-Åge å passere Odense mens Annafrida er i USA, men vi fikk iallefall vasket klær på en god, gammeldags møntvask i Fredericia, og endte til slutt opp i Schleswig.
Schleswig var en veldig koselig liten by, med masse brostein og roser, og gratis (!) bobilparkering!
Det går ikke bare fort på autobahn! Mye veiarbeid og kø/stau! Spesielt rundt Hamburg.
Så var det dags for å skille lag med Eva og Reinert, de måtte returnere til sine plikter som besteforeldre, og vi satte kursen sørover på nye eventyr...
Alltid fint å starte dagen med et slott eller en borg, her Bohuslen festning.
I Landskrona skulle vi bare fylle diesel, men så åpenbarte det seg både slott (eller citadell var det her)...
...og konsert på stranden! Vi havnet tilfeldig midt i en stor folkevandring, det startet akkurat en gratis konsert. Medina het artistene, de kom visst på tredje plass i svenska melodifestivalen, og er blitt kjempepopulære. De var som en krysning av Kjartan Lauritzen og Gyllene tider, noe sånt.
Inne i citadellet var det kunstutstilling, og Tor-Åge fikk fuglebrett, bokstavelig talt, med motiv av yndlingsfuglen sin.
Deretter var det å begi seg ut på veien, til ordentlig sommer og sol. SAS-streiken hadde fått alt av båtpriser til å nå astronomiske høyder, og for å være litt mer fri og uavhengig bestemte vi oss for å kjøre via Danmark til Tyskland.
Schleswig var en veldig koselig liten by, med masse brostein og roser, og gratis (!) bobilparkering!
På tide å starte dagen med et slott igjen, her Gottorf
Google kom også opp med forslag til snarvei / omkjøring. Vi fulgte den ene rundt i Luneburg Hede skogene, og det dukket opp hvite og rosa campingvogner ujevnt og trutt langs skogsveien. Var det skogvoktere? Vognene hadde store frontvinduer, og plutselig skjønte vi hva det var!
Google altså! Love campers, eller horehus på hjul for å si det på godt norsk. Gud bedre! Jeg har vært i St.Pauli (Reperbahn) og i Antwerpens kneipestrøk på 80-tallet og sett damene i vinduene, men Tor-Åge var i sjokk, haha!!
Google er glad i kontraster og ledet oss rett til en Barfotpark! Et konsept vi aldri har hør om før, men som var helt fantastisk. Det var korte og lange runder i et koselig skogsområde, vi gikk på alt fra kongler til glass, gjørme og vinkorker! Etter endt tur kom man til en spylingsplass med vann og børster, så beina ble rene også.
Byen Egerstorf hadde 50-årsjubileum
Ny dag, nytt slott, husker ikke hva det het en gang :)
Morgentur ved slottet
En utrolig flott by åpenbarte seg, spir overalt
De drakk tydeligvis en del vin disse prinsene og prinsessene!
og bobler...
Neste dag var det så varmt, at noe byvandring ville vært uutholdelig. Vi syklet innover Neckardalen, og endte opp i et friluftsbad.
I Forbach fant vi en veldig grei plass. Hele området var et eneste stort friluftsområde, litt norsk-aktig. En bitteliten sykkeltur unna lå Montana freibad og spa, og vi var kjapp med å finne veien dit
Tilbake på plassen, kom en meget høylytt og overgiret stellplasseier og meddelte at Baden-Wurtenberg tv-kanalen skulle komme neste morgen og lage reportasje derfra. Om vi hadde noe i mot å bli filmet?
Så viste Google oss en ny barfotpark! Denne gang med full sansepakke. Blomsterportaler, dufthytter med fuglesang og i det hele tatt. Fantastisk!
Triberg het byen med gjøkurene, en veldig koselig liten by, som var opptatt av at alt skulle være stort! Bl.a skiltet de med Tysklands største foss! Den var det t.o.m. inngangspenger til, 130 kr pr pers, en frisk liten motbakketur. Foss liksom?
Vi gikk ned igjen det som var skiltet med Panoramaløypen. Dette var eneste åpningen i panoramaet
Nok et raust måltid, servert av menn i leatherhosen, og de var nå ekstra rause med grønnsakene!
Den neste store attraksjonen Triberg skiltet med, var Bergsee, en liten kulp på størrelse med Skansedammen :) Naist, men vi dro videre...
Sykkeltur til et hyggelig sentrum
Vi syklet gjennom vingårder til stranden
Sveitsiske alper der bak i varmedisen
Eneste minusen med Meersburg var en bratt, lang bakke (18%) opp og hjem fra alt som var gøy og fint. Vi misunte de med el-sykler akkurat da. Men vinranker på resten av hjemveien og alper i solnedgang tilga bakken fort
Ny dag, nye muligheter, viktig å starte på et vinslott
Nydelige Meersburg
Her forlot vi vakre Meersburg for en stund, og tok båten over til Konstanz
Det gikk noen liter vann, og Aperol Spritz
Tilbake i vakre Meersburg
Vi trakk ned på stranden en tur
Kyrene hadde vært ute en sommernatt før!
Neste dag opprant like ubekymret som kyrene, og stedets store attraksjon var Skywalk, en tretopptur, den måtte testes.
Veldig plutselig gikk den luftige turen over i en småskummel hinderløype!
Det var ikke vann i skogsbadet, det var mer holistisk enn som så. 
Ser ut som han har fått blomster i håret også!
Hvite strender og turkist vann
Blomster og sommerfugler langs hele stien
På øvre stasjon går man opp til det spektakulære utsiktspunktet AlpspiX 2033 moh. 
Det vil si, han måtte jo prøve seg litt. Men kom fort ned igjen da han møtte på klatrebolter.
Men SÅ gøy å være tilbake i ordentlige fjell
Vi gikk nedover til AlpspiX igjen, og videre derfra til en bane vi ikke hadde sett at var der, og enda videre derfra til Kreuzerbanen som vi tok ned igjen til bilen. Klok av skade skulle vi ikke gå ned 1000 bratte høydemeter denne dagen også!
og fluktstoler!
og plutselig spilte et tyrolerorkester opp. Til og med abbedene kom ut og klappet! Det var god stemning :-) Men vi måtte videre...
...så kom vi til en omkjøring. Veien var stengt midt i en liten by, fordi det var gatefest. Vi måtte jo sjekke ut denne byfesten også, det er voldsomt som de lager gatefester overalt. Og her var det nytt tyrolerorkester, i alpene spiller de ompa til de dør tydeligvis :)
Dagen endte i Schongau, en liten by med bobilparkering like bortenfor et friluftsbad.
Det testet vi neste dag, det var vanvittig varmt!
Neuscwanstein i 2019
Det var lenge siden vi hadde sett slott nå. Ikke langt fra Garmish ligger Neuschwanstein, men der har vi vært før, og det var ganske folksomt der den gang i mai, i lett regn. Vi turde ikke tenke på hvor folksomt det kunne være nå midt på sommeren, så vi kjørte til en annen stille by, med et fantastisk slott, Sigmaringen.
Slottskake og is ble det også :)
Og en sykkeltur langs Donau senere
Vi begynte å jobbe oss nordover, og stoppet i en japansk hage underveis
Pop-up vinsalg midt på gaten, her vandret man bare rundt med vinglass i hånden. Skulle bare mangle, er tross alt ved Mosel :)
Trier var masete, og vi begynte å jobbe oss oppover i BeNeLux-landene. Vi kjørte gjennom deler av Luxembourg, og hadde oss et stopp i den koselige byen Clervaux.
Det ble en tur på et patisserie også. Med veps!
Dagen endte i den belgiske byen Malmedy
Neste dag var vi på fjelltur i Belgia! Ja, de har fjell, vi var hele 520 moh. Det var masse skilt om vafler på turen, men de så vi ingenting til
God morgen fra samme sted. Før frokosten var over, kom det en bil inn på plassen som solgte nyplukkede bær OG øl og vin! For et konsept! Litt tidlig for vin, men det ble rykende ferske jordbær til morgen-kaffien
Men dagen tok seg opp med kake på slottet og spasertur i slottsparken
Dagen etter var solen på plass igjen, og alt startet fint i Neustadt. Vi ruslet rundt og handlet litt. Men så skulle vi jo ta fergen. Åhhh, for et opplegg, det var bare en evig lang kø både på veien og til fergen.
Vi kom oss over broen til Sverige til slutt, og googlet opp en camping litt nord for Malmø. Siden vannpumpen vår nå var defekt, var det greit å finne et overnattingssted med ordentlig dusj. 
Det er mye man kan konkludere med etter dette sommeren:
Etter denne forunderlige opplevelsen, havnet vi plutselig på gatefest.
Enda flere slott, Derneburg
Fin liten tur i området
Ny eventyrby, Alsfeld
Vi satte kursen videre mot Heidelberg, men noen km før, oppdaget vi at paralellveien til autobahn var en Vinrute! Plutselig sto det Weinheim på et skilt, og det ble en bråsving fra autobahn...
og vinserveringer
Og tro det eller ei, men like utenfor alle disse flotte spirene var det bobilparkering! Gratis sådann! Her kunne vi feriert i flere dager, men utfordringen var at neste dag var Teamsmøtet med bobestyrer, og skuldrene mine var som kjent ikke helt i vater enda, til tross for slott, eventyrbyer og barfotpark.
Møtet gikk fint, solen skinte, og vi dro likevel videre til Heidelberg. Litt usikker på hvorfor, men på det tidspunktet var mitt mentale prinsessehode opptatt av å se et av de tyske sjefsslottene. Og man måtte være litt tidlig ute hvis man skulle få en god plass på stellplassene der de store attraksjonene befant seg.
Etter parkering, var det bare å hive seg på syklene og komme seg inn i turistfellen. Å sykle var ikke bare, bare, veldig rotete sykkelveier, mye trafikk og styr for å komme seg frem. Men nydelig når vi endelig var inne i gamlebyen.
De drakk tydeligvis en del vin disse prinsene og prinsessene!
På tide med vin til oss også
og øl
Det ble en laaang hjemtur med mange pitstopp, men en nydelig dag :)
Vi syklet andre siden av elven tilbake, og det var vanvittig mye trafikk. På bildet er vi på en bitteliten stripe med sykkelvei, og det var det, vi måtte pause i skyggen
Heidelberg var flott, men veldig masete å sykle i, og temperaturen var kommet opp i 34 grader. Vi trakk opp i nordre Schwartswald i håp om fred og litt lavere temperatur
Tja, nei, det skulle vel gå greit...
I mellomtiden syklet vi opp i det lille sentrumet, og landet på en av de få restaurantene, valgte den med terrasse, og på et skilt sto det at kokken lagde alt fra bunnen av.
Et enkelt sted, med fantastisk god mat, som definitivt var laget fra bunnen. Mye bedre enn hva det ser ut på bildet, men porsjonene var gigantiske, herlighet, det var så vidt vi klarte sykle tilbake.
Ny morgen og mat igjen. Midt i frokosten kom tv-reporteren og gjorde intervju. Gud bedre, tv-stjerner på tysk fjernsyn, og det før mascaraen var på plass, men i det minste nydusjet! Intervjuet ble på en gladmix av tysk og engelsk! Godt ingen kjenner oss der!
Nomadene dro videre, og dagens første stopp var en stor sjø en kort kjøretur unna. Der ble det bading og sykling.
Plutselig kom vi til en slags kirke midt i skogen!
Viste seg å være et alternativt begravelsessted for urner!
Dagen endte i Freudenstadt. Utenfor dette friluftsbadet var det også gratis bobilparkering! Tyskland altså! SÅ velkomment med bobil. Hva er det vi holder på med i Norge, for ikke snakke om Bergen? Syns jeg hadde sett at det var gratis bobilparkering utenfor ADO, i det hele tatt en parkering!
Og her er kontrasten til den sanseopplevelsen, verdens største kuk-kuk-uhr! Alt Google leder oss til!
Souvenirbutikken var et mareritt! Dette er ca 1/3 av den ene veggen, det var tre vegger til, pluss hyller i mellom
Triberg het byen med gjøkurene, en veldig koselig liten by, som var opptatt av at alt skulle være stort! Bl.a skiltet de med Tysklands største foss! Den var det t.o.m. inngangspenger til, 130 kr pr pers, en frisk liten motbakketur. Foss liksom?
Hyggelig sted som minnet litt om Fløyen...med bekk
Koselig sted, og vi spiste på restauranten til venstre
En KLEINE Jægermeister!! I melkeglass!
I Triberg var det også gratis bobilparkering, men tydeligvis ikke så nøye med 4-metersregelen! Litt imponerende hvordan bilen foran oss har klart å bakse seg inn, på klosser og alt. Bilen bak oss holdt heldigvis litt lengre avstand. Det var en hollender som startet dagen på biltrappen sin med noe helt annet enn en Prince...
Titisee var en ordentlig sjø, men campingen var smekkfull. Da vi egentlig skulle til å gi opp og kjøre videre, kjørte plutselig en bil ut og vi fikk vi oss en fin plass noen meter fra sjøkanten.
Gøy at Mr. Bean også ferierte der!
Mye rart som fløt på land! En eldre fyr plasket rundt med baderinger rundt ankler og hals, armputer i nakken, mens han padlet rundt med bordtenninsracketer og blåste i en fløyte!
Nei, det var IKKE Mr. Bean...
Slaff dag i en veldig tungtrødd sykkelbåt
Pirates of Titisee
Varmen fortsatte og vi dro til neste sjø, Bodensjøen
og forbi vinslott
Rosehager
Våre nærmeste naboer, storkepar i solnedgang
Eventyrbyen Meersburg sett fra sjøsiden
Et stopp på øyen Mainau
Konstanz og Rhinens utløp
Vi tenkte det kunne være gøy å sykle til Sveits, og i ene enden av tyske Konstanz går byen over i sveitsiske Kreuzlingen. Der var alt forbudt! Det var ikke engang lov å sykle i en stor park hvor veiene var bredere enn en vanlig vestlandsvei! Vi returnerte kjapt til Tyskland igjen
Det var sinnsykt varmt...og fint
Det gikk noen liter vann, og Aperol Spritz
Værmeldingen begynte å true med noe regn og tordenstormer, så selv om det var aldri så fint ved Bodensjøen, måtte vi rulle videre.
Men først et badestopp i Friedrichhafen.
Der var det mye stress, selv om det ikke ser sånn ut akkurat i dette øyeblikket. Minutter senere var spabassenget fylt til randen av hele skoleklasser, og hylende unger i falsett
men så nærmet været seg, det var på tide å skifte gir..
Vi satte kursen mot Alpene, forbi Lindau hvor vi har vært før, og plutselig var vi på Deutche Alpenstrasse, og oppe i et strøk som vi aldri har hørt om før, men som var kjempefint, Scheidegg het det der. Det begynte å romle kraftig fra fjellene i bakgrunnen, men ute gikk noen uberørte kyr og gresset. Jeg satt og googlet litt i googlemap da det plutselig kom opp en advarsel om ekstremvær! Og det kom! Det regnet, tordnet og lynte noe helt villt! Jeg var redd både bil og gassflasker skulle gå i luften, men vi overlevde.
Grei utsikt
Veldig plutselig gikk den luftige turen over i en småskummel hinderløype!
Trygt nede igjen, fulgte vi skilt til et skogsbad
Man skulle bade seg i energien fra skogen
Jaja, la oss ned i skogen vi
Barfotpark var det også på dette stedet, så fulladet av ny energi bar det videre på nye eventyr
Neste stopp var Oberstaufen. Det er en blomsterflor overalt. Selv rundkjøringene ser ut som botaniske hager. Russen hadde aldri gått hjem!
Gøy butikk!
Dagen endte i kulissene til Sound of music!
Etter mye sykling og bading, var det endelig tid for fjelltur. Vi tok taubanen...
...og gikk opp til Hochgrat giffel 1834 moh
og ned 1000 høydemeter, i over 30 grader. Det var en kanonplan for knærne! Sliter med de enda! Men en fantastisk flott tur, og for en lykke å komme ned til bil med dusj!!
Haha, ny byfest, et eller annet sted i Østerrike. Tyrolerkorps, leatherhosen og dansende barn
Mens vi venter på middagen. Tror vi fikk verdens største burgere! De var så store at vi glemte å ta bilde, de var umulige å spise opp, selv om de var knallgode
Etter en natt i Østerrike, var det på tide å se noen skikkelige alper på nært hold! Vi dro til Garmish-Partenkirchen, hvor vi feiret 17.mai på Zugspitze for noen år siden, så der har vi vært. Men denne dagen trengte vi først og fremst å gå av oss litt gangsperr fra dagen før. Oppe ved foten av Zugspitze ligger Eibsee, en nydelig, vakker innsjø. Det går en 7,5 km sti rund vannet, og det var en flott dag for å prøve ut den
Det er helt fantastisk vakkert
Han blir aldri lei av å se på fjellene...men plutselig kastet han klærne!
Etter dette eventyret, kjørte vi ned til sentrum for å finne parkering for natten. Campingen var full, og stellplassene der var ganske triste og kjedelige i forhold til hva vi var vant til så langt. På hele turen brukte vi appen Park4Night som ledet oss til alle de fine overnattingsplassene. Dagen etter var planen å dra opp med Alpspitzbanen, og ved nedre stasjon var det 3 kjempestore parkeringsplasser. I følge appen var det lov å overnatte der. Siden vi skulle på Alpspitze dagen etter, tenkte vi det var like greit å bare stå der, hyggeligere det enn på de småtriste plassene i sentrum. Parkeringsplassene var nesten tomme, men det sto 3 andre bobiler der også. Vi laget middag, og like før vi gikk i seng, banket det heftig på bilen. Utenfor sto en meget sur securityvakt. Der var det ikke lov å overnatte!! Man kunne sette fra seg bil i 10 dager gratis og reise bort om så var, men man kunne ikke overnatte. Forstå det den som kan! Det var ingen vits å diskutere med han, det var bare å flytte seg i nattens mulm og mørke til en nitrist parkering som så ut som Nord-Korea. All den velkommenheten og enkelheten vi hadde opplevd på hele turen, gjaldt ikke for den øde, tomme parkeringen til Alpspitzebanen. Kunne de ikke bare tatt betalt og latt oss stå der?? Tenk å drive å lønne en securityvakt hver eneste natt for å jage stille, betalingsvillige bobiler, mens de isteden kunne tjent noen euro hver natt. Selv oppe i den turistifiserte parkeringen til Zugspitzebanen var det satt av et område til bobilovernatting, man betalte bare 25 Euro på en automat. Dette var i beste fall rart!
Men glemt var nattens styr da vi pakket sekker og tok Alpspitzebanen til toppen. Her er en som fikk akutt corona-panikk, og pakket seg inn, t-skjorten taler for seg.
Høyt ned, så vidt jeg tør å ta bilde :-) Har ikke høydeskrekk i den forstand, men får en plutselig angst for å miste mobilen (!) på slike luftige plasser. Er ikke redd for selv å falle ned, men at mobilen plutselig mister seg selv over gjerdet. Ja, vet det høres helt skrullete ut, og det er det også :)
I sitt rette element! Vi gikk opp til et pass i retning toppen av Alpspitze, Tysklands nesthøyeste fjell. Videre derfra måtte man nesten ha klatreutstyr, eller iallefall null angst for verken å miste seg selv eller mobilen :) Vi har jo vært i sånne fjell før, spesielt på Korsika, og Tor`en har vært på Storen :), men overgangen fra det tidligere omtalte butikkgulvet til dette fjellmassivet var litt brå kan man si. Så vi snudde ved passet.
Gå fort forbi her sto det på et skilt, stor rasfare!
Plutselig kom vi til dette! Fantastisk!
Det var meldt regn i Garmish, så vel nede på landjorden igjen, var det på tide å pakke seg videre. Vi måtte også begynne å snu kursen litt i nordlig retning. Plutselig dukket det opp nye spir igjen. Det var ikke et slott, men et kloster oppe i the midle of nowhere. Vi kikket litt rundt...
Vi hadde både byen og slottet nesten for oss selv, og vi var på vandring mens vi vasket klær. Campen vi bodde på tilbød et vaskeopplegg til kun 5 euro, men da måtte man levere inn klesvasken og få den tilbake neste dag. Super service, men litt lenge for oss å vente, da vi var tom for truser og det ene og andre. Resepsjonisten foreslo et vaskeri med café like inne i sentrum. Det opplegget var enda bedre, der kunne vi sette på maskin selv, og gå på slottstur i mens. Attpåtil kostet det ikke mer en 4,50 euro for 2 vask og tørk! Vaskemiddel inkludert! Jøye meg!
Og en sykkeltur langs Donau senere
Dagen endte i Trier ved Mosel, som var en mye større by enn forventet. Veldig fint, men ganske anmassende og støyende. Vi hørte sirener hele tiden!
Vi syklet på sightseeing
Her er kongen av campingplassen! Han har med seg motorsykler i garasjen, og terrengbil (!) i hengeren!!
Men jeg syns ikke størrelsen teller <3
Neste dag var vi på fjelltur i Belgia! Ja, de har fjell, vi var hele 520 moh. Det var masse skilt om vafler på turen, men de så vi ingenting til
...men langt oppe på en fjellstue i en naturpark kjørte vi forbi et patisserie etterpå, og det var sikkert et av Belgias beste! Her var det hjemmebakst!
Neste stopp var Aachen i Tyskland igjen. Mye styr for å finne parkering, men veldig fin by når vi først fikk se den. Men som Trier, var denne også adskillig større enn forventet
Koselige gater
Vi endte opp i solnedgang ved Ohé en Laak i Holland
Peace & love
Vi var i Holland, og sykling var nærmest et påbud. Syns det var gøy med skilt med Masahove på :)
En litt underlig sykkeltur, og litt skumle skilt om å holde seg minst 25 meter fra oksene!
Plutselig syklet vi forbi de, en halvmeter unna!
Men det ble belgisk vaffel, i Holland
Det er mange rare navn på steder rundt om, vi fant Gokk! Og Copa Gochana og Goch Ness. Humor har iallefall hollenderne. Eller var det belgiere? Eller tyskere? Vi var både språk- og kartforvirret over alle disse krysningene av landegrensene
Fint ved Goch Ness og Copa Gochana
Så var det min dag, 31.juli. Bursdagen måtte nødvendigvis feires på et slott, og i forhold til hvor vi tilfeldigvis befant oss på kartet, var Anholt Wasserburg det nærmeste (i Tyskland), og så attpåtil veldig flott ut. Det ble mye frem og tilbake for å finne overnattingsplass, det var merkelig nok fullt på dette lille stedet. Dermed måtte vi over grensen til Holland og overnatte der, midt i et naturreservat! Bursdagen startet med at vannpumpen i bobilen røk midt i en tannpuss like over midnatt...
Så begynte det å regne! På bursdagen min! Det hadde vært sol i ukesvis, men nå øste det ned! Dermed var det bare å begi seg ut på langdistanse på autobahn og sette kursen nordover, det vil si retning Putgarden for å slippe å kjøre rundt Danmark igjen. Hirtshalsfergene var utsolgt, mulig pga Danacup, så Putgarden - Rødbyhavn var alternativet. Heldigvis hadde vi kjørebobler, 0,0% til sjåføren og ekte vare til meg. Det trengtes, det var en utrolig kjedelig kjøretur, det var hinsides mye kø og omkjøringer, spesielt rundt Hamburg igjen. Nå var Elben-tunnellen stengt, og omkjøring via sentrum, det tok vinter og vår og det plasket ned. Langt om lenge og sent på kveld ankom vi de egentlig fine småbyene langs kysten av Schleswig-Holstein. Nå var det bare vått, og fullt på alle stellplasser og campinger.
Men Tyskland er som kjent velkomment, det var faktisk lov å overnatte utenfor Hansaparken! Der var det til og med skilt med Bergen på, og selvsagt var det øs-pøs!
Frisk pris var det også, 1350 kr for 45 minutter! Bilen vår er under 6 m, men syklene bakpå kostet oss 350 kr ekstra. Denne fergeturen var bare tullete på alle måter, hadde sikkert gått fortere å sykle rundt Danmark! Den fine soldagen kokte bare vekk i kø, akk!
Lomma camping & resort så nydelig ut på bildene, vi sjekket inn.
Bildene kunne avvike litt fra produktet! Fy for et ekkelt sted! Grøss, det er sikkert flere år siden det var vasket, spindelvev og tjukke støvlag selv på hengsler. Æsj! Alle de fine overnattingsplassene våre i ferien hadde lagt fra gratis til 7-45 euro for natten, denne såkalte resorten kostet 450 svenske kroner. Velkommen til Skandinavia!
Sol neste morgen, og stranden så fin ut ved første øyekast.
Men ikke ved andre...
Det var meldt regn og vi kjørte videre. Stoppet i fine Ængelholm, der var stranden og alt superflott.
Vi fikk oss en nydelig fiskelunsj på Klitthuset før regnet satte inn, og Tor-Åge fikk seg til og med et sjøbad før kjøreturen videre!
Regnet kom som meldt, og en stygg ulykke passerte vi også...
Vi overnattet i Tanumshede og passerte Svinesund i regn neste dag. Svenskehandel orket vi ikke tenke på en gang, men vi stoppet i Vestby, på Norwegian outlet. Det ble ikke den store shoppingen der heller, mye fint, men når man finner noe, er størrelsene ofte enten XS eller XL. Men det ble en kjole til meg, og en shorts til Tor-Åge.
Regnet lettet kort tid etter norskegrensen, og vi kom oss til Dagali, i opplett, før vi overnattet en siste gang, og landet på Isdalstø torsdag 4.august, etter nesten 5 uker på tur!
Det var litt av en turné!
1. Å lukke en rulleport, åpnet opp for utrolig mange slottsportaler! At jeg gjorde det tunge valget om å stenge ned Alverpaletten, er en fryd å tenke på i ettertid. Når man innser at man er på feil tog, er det faktisk klokt å hoppe av, om det så er i fart. Det går alltids flere tog...
2. Tyskland er undervurdert som ferieland! Er det snakk om slott, er det helst franske vinslott man hører om. Det er veldig lite snakk om at Tyskland har slott, borger og vin rundt hver sving, man kan til og med se spirene fra autobahn om man ser etter. Alle småbyer ser ut som om de er designet av Brødrene Grimm, det er eventyr og blomsterflor overalt. Selv på store turistplasser som Heidelberg og Garmish, er det lite turistifisert i forhold til suvenirbutikker og den slags som ofte hører Syden til. Rent og ryddig er det overalt, maten kommer kjapt på restaurantene, tyskerne er effektive! Været var også helt strålende. Terningkast 6!
3. Den gylne omvei leder alltid til spennende og overraskende opplevelser, og Google er ikke så verst ledestjerne heller. Men det viktigste er å følge solen, gripe mulighetene og opplevelsene mens de er der.
4. Verden er full av muligheter! Når man lukker en dør, åpner det seg flere nye. Leieboeren vår har kjøpt leilighet, og flytter ut om en måneds tid. Da flytter Kunstpaletten inn i kjelleren, med nettbutikk, atelier, galleri, og kanskje noen pop-up arrangement og kurs etterhvert. Vi gleder oss til å gå en kreativ høst i møte, og selvsagt gleder vi oss til å dra på nye eventyr også. Carpe diem!
Kommentarer
Legg inn en kommentar