Godt nyttår, sent, men godt!
Fjoråret sluttet godt, og nyåret startet bra. Vi var i siget igjen, og kom oss på småturer nesten hver dag.
Nye planer ble lagt, vi skulle på langturer, tinder skulle bestiges, jeg var til og med motivert for en natt eller to i telt (!), til våren, og det var gøye oppdrag og utstilling i sikte.
Men så, rykk tilbake til start! Når alle andre er ferdig, og vi har stått han av i snart 3 år, ja da fikk vi covid! Dermed stoppet alt opp, vi har vært tåkelagt i en uke nå. Ikke alvorlig syk, men tett og utmattet. Tor-Åge ble først dårlig, og fikk seg et lite karantenehjørne i sofaen. Jeg spritet og vasket sikkert mer enn de gjør på Haukeland, holdt avstand, og alle de gamle rådene. Det funket en dag, jeg testet negativt også. Men viruset hadde tydeligvis allerede komt seg inn under huden, og klarte å blåse meg av banen også. Forbannade drit! Det er vel det eneste hele verden kan enes om for tiden!
Koronatåken begynner heldigvis å lette nå, så vi får prøve å gjenoppta planene, og bare stryke ut den siste uken fra kalenderen
Kommentarer
Legg inn en kommentar