At vi bor i en friluftskommune er nå helt sikkert! Det er lett å tenke at vi har vært overalt på tur i denne Nordhordlands-kommunen, men langt derifra! Alver er et stort område, og vi gjør stadig nye oppdagelser. I slutten av februar og starten av mars viste været seg fra den beste siden, og det ble flere turer på oss
Hver gang vi har vært i nærheten av Manger, har vi tenkt at vi må teste ut tretoppsturen Solendfjellet, Nøttveitveten og Morkenfjellet, men så har det liksom ikke passet, enda turen har vært med på Stolpejakten og alt! Og selv om det har passet en og annen gang på sommerstid, har frykten for hoggorm holdt oss vekke. De er dessverre ganske utbredt i disse kyststrøkene! Selv i Brekkeløypen er de så freidige at de spankulerer side om side med turgåere! Men på vinterstid er det perfekt å besøke toppene i Alver. Ormene er i dvale, og det er frost i bakken, dermed slipper vi all myr og gjørme som det også er rikelig av her. Endelig var dagen for å bestige disse småtoppene her
Vi parkerte langs veien på det høyeste punktet mellom Marås og Manger. Det var skiltet til turen, som startet på en liten grusvei, før vi beveget oss inn i kulturlandskapet
Nydelig vær og utsikt i alle retninger
Toppene på Radøy er ikke så høye, men fine likevel, og man ser langt på slike kysttopper.
Det var gapahuker både ved Nøttveitveten og på Morkenfjellet. I sekken hadde vi med det lille kokesettet sammen med Gilde turmat, men det var litt for tidlig å spise på Morkenfjellet, som var toppen lengst fra start. Vi returnerte heller til Nøttveitveten og rigget opp vår egen restaurant der
Kokken Tor
Kanonfin tur, og den fineste uterestaurant
Vi fikk ny energi av en slik flott tur, og bestemte oss for ny utflukt dagen etter. Kokesettet var fortsatt med, og pannekaker var dagens meny.
Jeg gikk en fin tur alene på Radøy mellom Lunde og Sæbø en gang, da Tor-Åge var på leddgiktsrehab på Lillehammer for noen år siden. Denne lille skjulte perlen var det på tide at han også fikk oppleve. Været var ikke like strålende som dagen før, men mildt og fint likevel
Viktig med brodder eller piggsko, iallefall for de eldre, den benskjøre og revmatikeren, haha!
Kokken Tor svinger seg igjen
Livet er ca en milliard gøyere med rent mel i posen!
Nok en superflott tur!
Nå var vi i siget, det måtte selvsagt bli en liten søndagstur også. Men vi våknet til tåke og det tok tid før den begynte å lette. Vi siktet på Kvistefjellet, fortsatt på Radøy. Men da vi kom til Alversund, så himmelen blåere ut i retning Lygra. Dermed ble det staket ut ny kurs, til Skarsveten isteden, den hadde vi snakket om mange ganger
Kjempeflott utsikt, men turen var altfor kort, og været var strålende. All tåke var lettet, og vi kunne gå Kvistefjellet i tillegg. Men underveis kom vi på at det var noe veiarbeid ved Kvamsbrekko frem til kl 14, hvor veien var stengt i perioder. Bilkø hadde vi ikke tålmodighet til på en slik flott dag, dermed ble det ny plan. Vi husket også at det var fint ved Fossevatnet, som vi hadde oppdaget en gang for lenge siden. Og plutselig var vi der, og fant ut av en rundtur over Vassberget. Det var en særdeles god idé, det ble en skikkelig fin tur, med rikelig utsikt!
Vi parkerte ved Fossvatnet og gikk først over mange klopper
Så gikk det bratt oppover skog og hei
Flott på Vassberget
Lyderhorn og byfjellene i det fjerne
Jeg må jo jobbe litt også, ikke bare gå tur. Men fint vær må utnyttes, og en ettermiddag kom vi oss endelig til Kvistefjellet, den lille toppen vi hadde vært på vei til flere ganger.
Kvistefjellet er en ganske kort tur, men utsikten er det ingenting å si på!
Vi har det fint her på Solkysten, med den ene perlen etter den andre i nærheten. Når været viser seg på denne måten er det bare å utnytte godværet før det går over!
Tor-Åge er blitt veldig flink med alt fra yoga til styrketrening nå. Men ingenting slår en fjelltur, da er han nesten som en logrende hund, haha. Bare han får tur og mat, så er lykken gjort!
Kommentarer
Legg inn en kommentar