I dag så det ut som om vi sto opp i et annet land, men det var bare Stadtland. Fortsatt sol i sikte, og vårstemning i luften.
Det lå et krigsminne på Hovden, klippen ved stranden, så vi gikk en liten morgentur opp der
Stupbratte klipper
Stranden og campingen nede ved 'steppene'
Minner mye om Shetland dette
Syns det alltid har vært snakk om 'storm ved Stadt', men lite vind i dag iallefall
På stranden kom det litt bølger, og det syns nok surferne var bra
Han her fikk dreisen på det
Vi pakket oss videre, klar for nye eventyr i dette forunderlige landet
Ytterst i havet, ytterst mot vest. Vardetangen i Austrheim er Norges vestligste fastlandspunkt, men Vestkapp på Stadtlandet er Norges vestligste fjellplatå. Sølvpilen kom iallefall ikke lenger enn dette, da hadde han falt utfor kanten. Må være et skummelt sted for flat-eartere dette
Vi så hele Sunnmøre og litt til der oppe fra
God påske fra oss lengst vest
Jeg blir alltid litt småredd når jeg ser sånne hvite kupler på fjell. Det minner meg om tv-serien om Kaptein Nemo og byen under havet tidlig på 70-tallet. I serien kom det hvite kupler opp av fjellet i tide og utide og da skjedde det alltid noe skummelt...
Ikke så skummelt i dag, bare stillhet og havutsikt
På kafédoen dukket plutselig Trude Drevland opp!
Og Ingrid Espeli!
Sølvpilen så litt ensom ut på den store parkeringen, og vi kom oss nedover igjen.
Litt av noen veier i dette Stadtlandet! Veien opp til Vestkapp var en smal stripe med asfalt som var forhøyet. Å havne i grøften der, var langt ned. Glad vi var der nå i en stille påske, å kjøre rundt på de ville veiene i sommertrafikk må være ganske krevende, for ikke snakke om på glatten vinterstid! Veiene i Hardanger og Måbødalen på 70-tallet er nok som en motorvei i forhold!
Litt pussig at det er 80-sone på alle de smale veiene, og med en gang det er gul stripe, er fartsgrensen plutselig 60!
Honningsvåg var neste utflukt, fortsatt ved Stadt, ikke Nordkapp
Tør ikke tenke på hvordan det var å kjøre her før den tunnellen ble bygget (se midt i bildet)
Borgundvåg. Egentlig skulle vi til Eltvikstranden, men på kartet var den veien en syltynn strek. Vi spurte en dame om hvordan veien var, jooo den er nå smal, og det går ofte ras der og sånt, så.... Vi snudde.
På Leikanger (fortsatt Stadt, ikke ved Sognefjorden), som var et veldig kjedelig sted, hadde de fått et helt hotell på kroken.
Vi rullet videre, i retning Måløy
Vi endte opp på Skottneset feriesenter som eneste bobilgjester, hvor vi har hele plassen for oss selv. Vaskemaskin og tørketrommel er det også her, så nå er garderoben nyvasket igjen
God påskeaften
Kommentarer
Legg inn en kommentar