Fra stuegulv til Sunnmørsalpene

 

Tenk at vi ikke har vært på bobiltur siden september! Ikke akkurat synd på oss, vi har vært både på Sicilia og en tur til London siden den gang, men uansett på høy tid å komme oss på hjul!

Troll har ventet tålmodig, med Prideflagg og sommerdrakt, SÅ lenge har han sittet der i sin ensomhet.

Været var ikke bra noen steder da vi dro avgårde, kolonnekjøring på fjellovergangene, og storm i kastene på hele vestlandet. Vi siktet nordover, der skulle det iallefall bli bedre utover uken. Første stopp var Førde.

 

Det var ikke måte på hvor mye gammel moro som dukket opp overalt i bilen. Øl og snaps i kjøleskapet, vin i skap og bak sofapute!

Torsdag var det endelig opplett, og vi fortsatte ferden nordover. Et lite stopp på Joker Skei, i full storm selv om det ser idyllisk ut på bildet

Neste obligatoriske stopp: BakerJon og brilleboller på Byrkjelo

Plutselig kom vi til å tenke på Trivselskogen i Sandane sin eksistens, der har vi vært før. Vinden løyet, det var opplett, og det var på tide med litt bevegelse og frisk luft

Kjærleikskogen

Kne- og nakkekameratene er nå blitt til 2 revmatikere på tur! Tor-Åge sliter som kjent med leddgikt og nakkesmerter, og mine leggsmerter det siste halvåret, er faktisk artrose, Bakers cyste og flere bursitt i kneet! Dette fant jeg ut via ortopeden som i sin tid opererte min knuste albue, da samme mann også driver Ortopedispesialistene hos Drevelin, som jeg tilfeldigvis oppdaget da jeg skulle hente nye skosåler! Lang historie kort, han fikk meg på røntgen på Haukeland og diagnosene var et faktum! Etter 3 måneder med verking i høst, var jeg hos fastlegen i midten av desember, som mente jeg kunne gå hjem å tøye litt! Han demonstrerte tøyeøvelser, som om jeg var 5 år! 

Jeg står nå på venteliste hos min gamle fastlege i by'n, denne landsbylegen her er helt ubrukelig!

Litt usikkert om prognosen enda, forhåpentlig slipper jeg protese, men er i gang med et friskt forsøk på opptrening. Den største utfordringen er å gå, spesielt i trapper. Å gå er egentlig bra, men å halte med stivt kne er bare vondt, akk!

I Kjærleiksskogen var det på tide å utfordre turgåingen. 

Jeg mistet turstavene mine på Secilia, men Tor-Åge var snill og kjøpte nye til meg. Det gikk ganske greit å fote seg i skogen, når jeg brukte stavene, og turgåing er liksom min greie. Fantastisk med frisk luft og natur, og vi fikk oss en fin runde, i opplett og vindstille 

Vi overnattet i Årskogvika, hvor vi har vært flere ganger før. 

Neste morgen var det opplett enda det var meldt regn

 

Snart har vi vært Norge rundt, iallefall vestlandet rundt, etter skidestinasjoner. Underlig nok hadde Harpefossen i Nordfjord gått under radaren. Vi hadde med oss ski, og til og med en ambisjon om å gå på de, i en flat løype som passet kne-og nakkeutfordringene. Harpefossen hadde dette og mere til. Mange langrennsløyper, 5 alpinheiser og 14 nedfarter. Men denne dagen var det for mildt, og regn i luften, så ski var ikke et tema. Men veldig greit å sjekke det ut, ser ut som et flott sted for sommerturer også. Her kommer vi plutselig tilbake!

I Nordfjordeid hadde svanene tatt oppstilling på fjorden

Og vi gikk på kafé for lunsj

Dagen endte i Sæbø, ved Hjørundfjorden, hvor vi har vært før

Saksa, fjellet til venstre i bildet, har vi også vært på før! En flott, bratt tur, 1000 meter rett til topps!

Å stirre på de flotte Sunnmørsalpene, var fint, men også frustrerende med den pokkers foten. Uansett var det vinter, så om man var aldri så frisk og rask, var det begrenset hvilke fjell som var tilgjengelig nå. Etter litt googling fant jeg Gunnarsråsa, en helårs tur 378 meter over havet. Det måtte jeg klare! Det er kun litt høyere enn Fløyen, opp til Revurtjern kanskje. Det var meldt bra vær, og vi hadde dagen for oss, det fikk bare ta den tiden det tok. Opp skulle jeg!

Ukens plante!! Mye rart på fjellet!

I starten gikk det greit å gå, selv om det var bratt. Men så kom vi til råtten snø, og da var det ikke så greit. Stavene forsvant ned i hull i snøen og fotfestet var så som så

Trengte et flagg der ja, etter den strabasiøse ferden, men nådde målet!

Flott utsikt

Å gå ned igjen var enda mer strabasiøst i den råtne snøen i bratt terreng. Litt i overkant utfordrende for kneet dette! Men vi kom oss nedover, og nesten tilbake ved bilen fant vi en gapahuk, hvor vi fikk varmet biffgrytene våre.

Vi hadde ikke så mange dagene til rådighet på denne turen, så vel tilbake i bilen måtte vi sette kursen sørover igjen. Det var meldt fint vær overalt i Vestland søndag, så en eller annen tur måtte vi finne oss

Olden søndag morgen. Været så fint ut, men det var verre med kneet, det var stivt som en stokk etter den overivrige turen dagen før. Det var vondt å bare gå ut med bossposen!

Vi kjørte et stykke innover Oldedalen i håp om å finne et fint sted der for en kort vandring. Fint er det, men bare kaldt den dagen, og solen kom liksom ikke frem fra skyene

Utsikt på vei opp til Utvikfjellet, som er et veldig fint sted for skiturer. Men det var ikke helt dagen for årets første skitur, Tor-Åge var også stiv og støl etter turen dagen før. Det var noen timer å kjøre hjem også, så det ble bilvandring isteden denne søndagen. Men vi fikk iallefall noen fine dager med stueforandring.

Nå er det fullt fokus for å få kontroll på foten for min del, og Tor-Åge har nå fått ny type leddgiktsmedisin. Forhåpentlig kommer vi sterkere tilbake enn noensinne utover våren!

PS! Tor-Åge har meldt seg på halvmaraton i Bergen City Maraton, under sitt eget nystartede idrettslag 'Skavank'. Så lenge det er liv er det håp!