Solen har sendt oss i sørlig retning flere ganger i år, og forrige uke var intet unntak
Årets første hvitveis er alltid en lykke å finne
Vi parkerte i båthavnen på Tau hvor vi har vært innom flere ganger nå, et greit utgangspunkt for flere turer. Det var tidlig ettermiddag, og vi gikk en runde rundt Mølleparken før middag. Der sto mer enn hvitveisen i blomst
Fin runde, fin park, og fin mann
Mye fint i båthavnen også. Men vi er fornøyd med bobilen vi, man kommer ikke til fjells med denne skuten uansett hvor fin den er
Sist vi var på disse traktene, fant vi en panoramatur over Lysefjorden, det vil si, vi fant flere panoramaturer. Det ble grått og trist vær den gangen, og vi sparte opplevelsen, til en dag som denne med sol og glede. Vi trodde stien skulle føre oss opp på et slags viddeaktig platå innover, men sånn var det ikke. Stien gikk opp og ned, og opp og ned, i tidvis bratt terreng, med høye steg, og vi støtte på leidere til å klatre i og litt av hvert. Det var deilig for kneet mitt, haha! Gikk faktisk overraskende greit å fote seg, i rolig tempo, stien slynget seg helt på kanten av fjorden, og var ganske så spektakulær.
Heldigvis har jeg hatt en enorm fremgang med kneet, usikkert om jeg hadde greid denne bratte turen et par uker tidligere, men nå gikk det på et vis. Man kan gå langt og lenge over denne fjorden, men vi snudde på Skjerfjellet, ingen vits å utfordre kneet mer enn nødvendig heller. Litt underlig at turen dit var merket som blå, og den neste toppen som var adskillig mindre bratt og rufsete, var merket rød. Turen vi gikk vil jeg nå si at minst var rød! Med et lite svart parti. Ikke alltid man kan stole på UT, det er høyst relativt hvem som legger ut turbeskrivelsene, om de går med syvmilsstøvler eller sandaler...
Uansett fargekode, det var en kanonflott tur, utsikten var formidabel hele veien
Stien gikk rett utfor her, men bratthet vises aldri på bilder
Opp gjennom her, viser heller ikke brattheten
Kaffipause i vårsolen.
På vei ned fra denne idyllen fikk vi plutselig en kjempeirriterende drone surrende rundt oss, den overdøvet både fuglekvitter og god stemning. Tor-Åge stoppet og tisset, mens jeg viste fingen til dronen; - jævla drone!
Nede ved hovedveien og parkeringen, var veien plutselig sperret, vi tenkte det hadde skjedd en ulykke eller noe, og spurte vakten om hva som foregikk. Ingen ulykke, det var filminnspilling. Og da så vi filmteamet, og skjønte hvorfor dronen surret rundt. Og vi som hadde vist både fing, og tiss! Herlighet! Håper ikke det var Tom Cruise på nye eventyr i Preikestoltraktene! Eller VisitNorway som prøvde lage reklamefilm for norske turlandskap. Huff...jaja!
Tor-Åge nærmer seg startstreken til Bergen City Maraton, og manglet noe intervalltrening (fjellturen telte visst ikke!), så han fant en stadion på Tau, hvor han fikk utløp for BMC opptreningen. Det var så fint vær, at jeg kunne ikke bare sitte uvirksom jeg heller, og gikk en tur langs sjøen til Strandstøa
Tulipanene blomstret langs kyststien
Båter i solnedgang
Sol neste dag også! Fristende å begi seg ut på nye ville turer, men for å unngå å overdrive belastningen på knærne mine, var planen å gå en flatere tur denne dagen, og vi fant en såkalt grønn tur på 8 km t/r i Jørpelandsheiene
Grønn og grønn! Det var nå ur og litt av hvert også!
Litt smårufsete partier, men ikke like mange høydemeter som dagen før
Bauta som markerer kommunegrensen mellom Strand og Årdal
Her var det grønn sti
Gapahuk ved Grimsli
Matpause med lapskaus på stormkjøkkenet
Denne broen har sett sine bedre dager!
...og det var solnedgang, sett fra vinduet
Neste dag var solen vekke, og når ikke solen kom til Tau, måtte vi dra til Sola.
T-skjorteværet var fullstendig forsvunnet, det var surt og kaldt. Dermed lettet vi anker og kom oss over med fergen, og videre nordover. I Tysvær var det egentlig en fin overnattingsplass, men de drev med så mye byggearbeid der, og en gravemaskin skulle i gang tidlig på morgenen. Det var ikke så hyggelig, og dessuten betale 350 kr for å sove på denne byggeplassen, så vi dro videre, mot Ryvarden. Der var det en betongfabrikk ved parkeringen, noe som heller ikke var så gøy, men vi fikk lov å stå over natten i båthavnen i Buavåg, gratis til og med!
Hjelpes! Sent, men godt skulle vi lage middag, og helt ut av det blå, eksploderte plutselig glasslokket til vasken! Aner ikke hva som skjedde, det eneste som lå oppå var det lille skjærebrettet med bestikk på... Glassbiter i hele bilen! Maten måtte vi kaste også, kan ikke risikere å få glassbiter ned i kroppslige systemer! Jøye meg!
Gråværet fortsatte, men noenlunde opplett iallefall og det ble tur til Ryvarden fyr
Navneplakett over de som døde i Sleipnerforliset, grøss!
Minnesmerke over det samme
Båtene holdt kursen i dag...
Ryvarden fyr
Flokehyttene like i nærheten
Huff, nei nå ble det både vått og kaldt, på tide å komme seg hjem til solkysten...
...og der var solen på plass igjen. Og en flått hadde blitt med meg hjem, og prøvde gnage seg inn i leggen min! Uvisst hvor den kom fra, må ha vært Ryvarden, for det var ingenting på leggen før det. Rart, der gikk vi på en grusvei (?) i god avstand til sauene...hmm...
Uansett, det ble noen fine dager og fine turer, og vi trengte det, for nå er det kanskje en stund til neste gang vi kommer oss på tur. Tor-Åge jobber litt på leirskolen fremover, og på lørdag er det Bergen City Maraton hvor han skal løpe halvmaraton for sitt eget idrettslag Skavank, haha. I tillegg er han med på en treningsgreie med Studio Nor og Knarvikmilen. Jeg er fortsatt sykemeldt, men jobber litt likevel, og i morgen starter et 6ukers trenings- og fysioterapi-opplegg for kneet mitt. Så om noen uker er vi forhåpentlig i storform begge to, og klar for nye tinder og eventyr!
Kommentarer
Legg inn en kommentar