For et vær det er om dagene. Full sommer, og vi har ikke engang passert nasjonaldagen! Nasjonalromantikk har det heller ikke manglet de siste dagene. Hardanger leverte!
Etter en våt og frisk jobb Kristi Himmelfart morgen, på 'Løvstien på langs', var vi klar for bobiltur. Været skulle bli bra i løpet av helgen i Hardanger, så vi satte kursen dit. Hvor i Hardanger var et åpent spørsmål...
Alt fra Lofthus til Jondal var oppe til vurdering, men underveis fant vi ut at det var flere år siden vi hadde vært i Ulvik. Ikke siden den fatale ulykken da jeg knuste albuen der, 9.feb. 2020. Og siden har jeg hatt litt Ulvik-vegring. Men det er jo en nydelig liten bygd, som jeg har vært i mange ganger før, på tide å ta Ulvik tilbake
Etter å ha parkert på campingen, og fått igjen fatningen av å være tilbake på ulykkesstedet, gikk vi ut på en liten rusletur
Regnet hadde lettet og fjorden speilet idyllen i all sin prakt
Neste dag våknet vi til sol, skyer og høyere temperatur, og tur til dagsturhytten Solhaug og Åsen rundt sto på planen
Haha, men da vi rundet hjørnet på dagsturhytten, satt jaggu meg Nancy der!! Liten verden!
Det var jo kjempekoselig, og vi ble sittende der en stund
Etterhvert gikk vi videre, gjennom skog og hei Åsen rundt
Matpakke på stranden
Vi ble likegodt en natt til i Ulvik, og jeg feiret med en liten Hardangersider at jeg hadde tatt Ulvik tilbake
For en del år siden, da jeg var sminkeansvarlig på Spelet om Rika Ragna i Eidfjord, var jeg på turer overalt i de traktene. Også fra Hjølmoberget til Valurfossen. Det går en svingete grusvei fra Hjølmodalen til Hjølmoberget for biler under 6 m. Sølvpilen er i den kategorien, men Tor-Åge var litt skeptisk, så vi bestemte oss for heller å gå opp, at det ble dagens tur
Laaaang oppoverbakke, nærmere 700 høydemeter
Vi gikk en tur i terrenget også, retning Valurfossen, men det ble for mye snø på stien, så vi sparer den til en annen gang
Ned skulle vi også...
Dagen endte i Eidfjord, på en litt dårlig plassering, det var fullt på campingen
Neste morgen fikk vi flyttet oss til frontlinjen i fjordkanten, hvor vi til og med fikk egen statue
Jeg ble litt kjent i Eidfjord under den spelperioden, og det var på tide å vise Tor-Åge den fine rundturen opp til Øvre Eidfjordvannet og via de koselige gårdene tilbake til sentrum
Når man kjører langs bilveien, er det lett å se at det går turvei langs elven
...men ikke like lett å vite hva mer som skjuler seg i og bak furuskogen. Gamle jernaldergraver blant annet...
Hester
Blomsterenger
Koselige gårdstun
Koselige hus
Eplehager
Utsiktspunkt
Flere eplehager
Is ved fjorden
Enkel middag i dag
Vi rakk en liten tur i Simadalen, før vi måtte sette kursen hjemover. Skytjefossen med sitt 300 meter frie vannfall er blant det man kan se der
Innerst i dalen, på Tveit, går det sti opp til Hardangervidden. Jeg har gått der før, og husker den var ganske bratt og krøkkete. Ikke tid til å finne ut av det denne gangen, men neste gang, plutselig er vi tilbake. Det samme med Kjeåsen. Der har jeg også vært før, Tor-Åge har ikke det, utrolig nok. Jeg må ha vært ganske sprek den gangen, for husker jeg var oppe 20 min før neste i følget! Stien går stupbratt oppover en steil fjellvegg nesten 600 høydemeter. Det hadde nok ikke gått like raskt med kneet mitt nå! Skulle alltids komt meg opp, men ned hadde blitt verre. Den gangen med spel-gjengen var det organisert transport som hentet oss ned igjen via tunell og vei. Vi må tilbake her snart, sammen med noen andre, så vi kan sette en bil på toppen og sånt...(Det går ikke an å gå veien og tunellen)
Jaja, fin tur i Simadalen også
Bilkø og kolonnekjøring i Hardanger på hjemveien. Akkurat som på 70-tallet, hvis vi ser vekk fra den gule stripen i veien
Fyksesund
Hvilepause på stranden i Øystese. Skulle tro det var midt på sommeren, men kalenderen viser kun 13.mai!! Snart er det nasjonaldag, tro hvor den skal feires i år?
Kommentarer
Legg inn en kommentar