Grenseløst vakkert

 

Etter den vanvittige tordenstormen i Immenstadt, kom sommeren heldigvis

raskt på plass igjen, og vi fikk oppleve det ene eventyret finere enn det andre, om vi var i Østerrike, Tyskland eller Frankrike...

Sist søndag syklet vi til Mittagsbahn i Immenstadt, og tok 2 stolheiser til toppen og gikk tur derfra. Jeg har aldri vært redd for å ta stolheis med ski på, da er man inni hjelm og tykke klær, og sklir bare av, enkelt og greit. Men stolheis med kun sko på beina, var faktisk litt halvskummelt. For det første var heisene høye å komme på når det ikke var snø, og når vi skulle av måtte vi kaste oss ut til venstre for ikke å bli påkjørt av hele heisen...

Men vi kom oss nå opp og av, og ut på tur

Steineberg 1660 moh bakerst i bildet var dagens mål

Langt bak i bildet er flere topper vi har vært på før; Zugspitze, Alpenspitze, Karwendel, Nebelhorn...

Det gikk en sinnsyk snarvei til toppen!

Men heldigvis gikk det også en sti rundt, vi tok den

Bratt ned

...her kom de som tok snarveien 

En ting var å ta stolheisen opp, men å ta den ned, var nesten som å kaste seg utfor i en hanglider. Vi ble nesten kastet på heisen også, det bar rett utfor et stup, såvidt vi fikk på bøylen før stupet.

Når vi var nede til siste heis, var det i grunnen nok stolheis for denne gang. Vi tok en Aperol Spritz på kaféen, droppet den siste stolheisen og gikk heller ned fra fjellet 

Søndagsmiddag på restaurant etter den flotte turen

Neste dag var vi plutselig på en ny bane, en gondol denne gangen, i Bezau i Østerrike  ca en time fra Immenstadt. Vi hadde egentlig lyst til mye tinderangling i alpene, men været var utrolig svingende, det var på og av med regn og sol, og torden. Tordenstormene med haggel som vi opplevde i forrige uke, hadde  i fått litt angst for, det var helt vilt! Så etter litt om og men, og et nøye værstudie, var konklusjonen at det var mer stabilt vær lenger vest. Men denne dagen skulle det ikke regne og tordne før om kvelden, så vi bestemte oss for en panoramatur i Østerrike før vi forlot alpene, med et flott skue til tinder og topper så langt øye kunne se

Det var som å gå i et maleri. Om ikke utsikten var flott nok, så slynget stien seg langs en blomsterprakt, tidvis vandret vi rett og slett i et steinbed!

Høyeste punkt på turen, Niederehøhe 1714 moh

Vi har vært på flere fjell i disse traktene nå etterhvert. Hohgraht langt der bak

Bodensjøen langt der nede 

Plutselig var vi ved Bodensjøen også, i et strandbad ved Lindau. Det var dødsvarmt, og vi trengte å kjøle oss ned etter turen

Etter en vanvittig varm natt i Uberlingen, med torden og plaskregn, skulle vi egentlig bare kjøre videre vestover med en gang. Men veiskiltene sendte oss på en omkjøring, og før vi visste ordet av det, var vi nede i et superkoselig sentrum. Vi parkerte og ruslet litt, men verken flamingotrøbåt eller engjørning var aktuelt for oss på morgenkvisten 

Derimot var dette veldig aktuelt ❤️ Vi har vært på det ene idylliske stedet etter det andre, med broer, slott og borger, hvor folk henger opp hengelås med navn på. Aldri har vi hatt med oss noen lås. 5.juli, på 11-årsdagen vår, kjøpte vi en lås for å være klar om vi kom på en fin hengelåsplass. 5.juli kokte vekk i vepsedrama og Krankenhauz, og siden har jeg gått med låsen i vesken i påvente av et fint sted

Bodensjøen er absolutt et flott sted, og da kom endelig hengelåsen vår på plass, og nøklene kastet på sjøen

Tidlig på dagen og allerede kokvarmt. På tide å komme oss opp i Schwartswald for litt luft 

Vi stoppet i Titisee, hvor vi også har vært før

Haha, vi har kjørt oss fast med trøbåt på denne sjøen før pga vind, så noe trøbåt var fortsatt lite aktuelt denne dagen

Vi var klar for en is, men det var lettere sagt enn gjort og få satt oss ned for det. På en kafé fant vi et perfekt bord i le for vinden, men servitøren ville ha oss på andre siden, midt i 'stormen' (?) Vi gikk videre, viktig å passe seg for trekken, haha.

Isteden fant vi en flott hotellterrasse. Men servitørene i denne byen har fortsatt litt å gå på. Først skjedde det ingenting...vi lurte på om man måtte gå inn for å bestille, vi så en kakedisk der inne, som så litt selvbetjeningsaktig ut. En kvinnelig servitør sto bak disken, og vi pekte på to kaker, og sa vi ville ha to kaffi. Nei, en annen servitør, en mann, skulle komme ut å ta bestilling...(?) Det tok vinter og vår før mannen kom ut, og deretter så vi ikke mer til han på langt og lenge, vi lurte på om han hadde begynt å bake. Hvor komplisert var det å hente de kakestykkene vi nå hadde prøvd å bestille 2 ganger? 

Men vi hadde det lunt og fint i solen, helt til taket plutselig ble trekt på over oss. DET holdt servitøren på med, gud bedre! Vi hadde på ingen måte bedt om skygge og kulde, og flyttet oss demontrativt lenger ut på terrassen. Kakene var gode når de endelig kom

Vi hadde egentlig tenkt å teste ut noen nye fjelltrakter i Schwartswald, Feldberg for eksempel. Men der var det utrygt for regnbyger igjen, så best å komme seg på rett side av solen, altså litt lenger vest. På den franske siden av Rhinen fant vi en grei plass

Vi hadde sett noen spir på den tyske siden, i Breisach, så etter å ha rigget oss opp, syklet vi en tur tilbake til Tyskland. Der hadde de til og med noen Svinesundaktige butikker, de var vi ikke spesielt interessert i, aner ikke hva man kan spare der egentlig, så bare harry ut

Vi var mer interessert i spirene 

De viste seg å være på en katedral, ikke et slott

Jaja, fint rådhus

Og god Hugo

Etter litt klesvask kjørte vi til Colmar neste formiddag, som kun var en halvtime unna

En nydelig by, som ble finere og finere etter hvert som vi syklet

Litt turistifisert, mye folk

Lille Venezia het det her, ikke så rart

Gjerdene var overfylt av hjerteformede hengelåser, men vi fant ikke noen for salg. Jaja, vi hadde nå en lås ved Bodensjøen også, så vi satser på at kjærleiken er sterk nok uansett, haha

Utrolig nok fikk vi plass på en nydelig restaurant helt i vannkanten, så det ble en Aperol og en øl der

Koselig sted hvor båter seilte forbi

Colmar var nydelig, men nå har vi sett den byen. Solen skinner, det er varmt, men ikke sånn kvelende varmt som ved Bodensjøen hin dagen. Vi får se hvilken retning solen og Google sender oss videre. Det er iallefall noen fjell baki her også, 

Parc naturel régional des Ballons des Vosges....

Au revoir