Det var så gøy å sykle i sommer, helt til håndbrekksladden i Le Grand Massif satte en bråstopper for den slags aktiviteter! Høsten er i gang, håndleddet er bra nå, og vi hadde både et ønske og en halv plan om å sykle i Rondane før vinteren setter inn. Men det var meldt snø både der og på fjellovergangene generelt, enda vi fortsatt er i september, så noe fjellsykling var bare å glemme
Plutselig var vi på Tau. Værmeldingen var ok, og flate sykkelstier var greit for et comeback på to hjul
Det vil si, flatt og flatt...det så flatt ut, men det var småseige flate bakker og motvind. Og vi har analoge sykler, ikke elektriske
Men flotte sykkelveier langs Lysefjordruten
Matpause på Jørpelandsholmen
Sykkelhjelmsveis
En nærgående sommerfugl, godt tegn!
Fin tur, nærmere 30 km t/r
Jeg pleier å få Aperol Spritz etter en slik økt🎉, og i mangel av det, ble det en cider i samme farge 🥂
Litt hjemmekontor
Og det ble solnedgang
😎🌞
God morgen, ny dag, nye muligheter
Vi har vært i Lysefjordtraktene flere ganger i år, og har også tenkt på fergen til Lysebotn tidligere, men så har det ikke blitt av. Nå var det plutselig et greit tidspunkt for det. Fra Lysebotn innerst i Lysefjorden går den svingete veien opp til Øygardstøl, hvor det kjente rulleskiløpet arrangeres hvert år. Vi skulle på ingen måte rulle på ski, kun kjøre bil
Først en fin tur på fjorden
Egentlig hadde vi lyst å kjøre videre fra Øygardsstøl mot Sirdalen slik at det ble en rundtur, men det var meldt sludd oppe i de traktene, så vi kjøpte tur-returbillett med fergen
Fergen tok to og en halv time fra Forsand til Lysebotn. Godt vi har bobil, og har alt mulig med oss. Men fin fjord og fint vær, om enn litt kaldt
Preikestolen sett nedenfra
Omsider fremme i Lysebotn, og på vei opp svingene
Ved kafeen Ørneredet, oppe på Øygardstøl, kan man se ned på svingene, og det er også der det er parkeringsplass for de som skal gå til Kjeragbolten. Vi ble møtt av bommer foran parkeringen, hvor det var gratis de to første timene, og 300 kr om man skulle stå utover det ( altså, 300 kr for å gå til Kjerag...) Kafeen var selvsagt stengt.
Jeg har vært på denne parkeringsplassen en gang før, med Guro, da vi skulle til Kjeragbolten. Det var helt ekstrem tåke, vi så knapt en meter foran oss, og måtte rett og slett returnere med uforrettet sak. Vel tilbake i Stavanger sa faren til Guro:
- jamen dokker fikk vel ein tur på kaféen i det minste?
- Eh, hvilken kafé?
Vi så ikke en dritt der oppe
Nå var det fint vær og god sikt, og lite tegn til sludd!
Turen til Kjeragbolten er faktisk kortere enn jeg trodde. Den er 9 km t/r, jeg trodde den var 9 km en vei. Men det er uansett ingen tur i parken, så 9 km i fjellterrenget er likevel en frisk dagstur. Siden vi hadde kjøpt returbillett med båten, var det ikke tid til noe bolt den dagen.
Men det var fint vær, og noen timer hadde vi til rådighet, så vi tenkte vi kunne gå litt på stien i den retningen
Akk, for et nederlag. Jeg psyket ut. Vi hadde bare gått litt opp i første stigning, da vi møtte på kjetting. Det var kjempebratt. Skoene mine sto fjellstøtt, bokstavelig talt, men hodet laget skrekkscenarioer om nye fall og bruddskader. Jeg vet inderlig godt at det er tullete og at jeg har gått skadefri på tusen fjellturer før, men...
Hvis vi skulle gått hele turen til Kjeragbolten, at det var dagens mål, hadde jeg kanskje tenkt annerledes. Men når vi nå skulle gå opp det bratte, bare for å gå ned igjen, ga det liten mening. Tor-Åge gikk opp til første høyde, jeg satt i solen og ventet...
Jada, har litt å jobbe med mentalt der, jeg vet det.
Vi kom oss ut av parkeringsplassen før taksameteret begynte å tikke der, og kjørte et par minutter lenger oppover, der det liksom var meldt sludd!
Plutselig så vi en smal vei som slynget seg innover i Frafjordheiene. Vi parkerte, og gikk tur på den veien isteden. Adskillig tryggere for den eldre og benskjøre!
Veien(e) gikk langt innover fjellheimen
Fint var det også
Et spennende område å utforske videre neste gang, når vi ikke skal rekke en ferge. Litt irriterende med den rare værmeldingen, vi kunne fint kjørt på sommerdekkene her oppe
Det går an å gå til Kjeragbolten fra dette startpunktet også, da er det 10 km en vei. Men det går fint å sykle til DNT-hytten Langevann, og hvis vi har forstått kartet rett, er det da 5,5 km å gå derfra. Lurer litt på om det kanskje er enklere? Ser ut som man da går mer 'flatt' i ca 1100meters høyde. Dette må vi finne ut av til neste vår eller sommer!
Vi kom ned igjen til Lysebotn samtidig som solen omsider lyste opp den mørklagte lille bygden. Godt vi hadde med oss mat, for alt var stengt. Men risottoen til Lars Monsen var ingenting å skryte av, han må få seg en bedre kokk..
Det var litt trekk på bryggekanten, men denne gøye innretningen løste raskt det problemet.
Lykken er uansett å ha en bobil. På den lange og kjedelige fergeturen i mørket, hadde vi egen lugar! Med både kjøkken og bad.
Kvelden endte på bobilparkeringen i Jørpeland, hvor vi har vært flere ganger før. Det var meldt pøsregn neste dag, så vi la noen alternative planer, badebasseng istedenfor tur
Det kom noen dråper om natten, men vi sto opp til sol og skyer. Planen var å kjøre Nasjonal turistveg, Ryfylkeveien, til Røldal, og hjemover igjen via Odda, Jondal osv. Suldal bad ligger i Sand, og det var en god plan å legge turen innom der på en regnværsdag. Selv om det egentlig ikke regnet så mye, det var en del sol også. Jaja, bading er alltid kjekt. Sykling, fjelltur og svømming ble nesten en triatlon, på en måte
Nybadet og fine, skulle vi bare kikke litt nede i Sand sentrum. Alt utenom Bunnpris og Coop var stengt, men vi fant en fantastisk bobilparkering, til hele 100 kr, med strøm!
Det var både sand og strand i Sand
Mye dramatisk lys
Rent vann, og sand
Hele plassen for oss selv, helt i sjøkanten
🌞😎
Som sagt hadde vi tenkt å kjøre via Røldal. Det var meldt fint vær, om enn litt kjølig, men vi skulle vel alltids finne en liten tur eller en aktivitet. Vi våknet til regn, og litt dårlige vibber angående Røldal. Det er et snøhull, og det hadde snødd flere plasser i Norges land om natten. Værmeldingen hadde nok en gang endret seg, nå var det nedbør likevel. Vi sjekket webkameraer, og det lå litt hvitt i veikantene...
Dermed ble det kystveien hjem isteden. På tide å bytte til vinterdekk, tydeligvis. Enda det bare for få dager siden var over 20 grader!
Noen fine dager ble det iallefall, selv om værmeldingene var høyst upålitelige
Kommentarer
Legg inn en kommentar