Venninnetur til Bergamo

For ganske nøyaktig 30 år siden, meldte jeg meg på et teaterkurs på Fyllingsdalen Teater, ikke for å starte en skuespillerkarriere, men i håp om å få et innpass til teaterkulissene. Der møtte jeg Merete som den gangen jobbet på teateret med kostymesøm. Dermed ble dette kurset starten på mye, både vennskap og samarbeid, og siden har Bergens teater- og eventkulisser vært min frilans-arbeidsplass. På en forunderlig måte, kan vi vel takke Tove Ringereide for det hele, hehe.

30 år med vennskap og samarbeid må selvsagt feires, og det var på høy tid å komme seg på jentetur. Vi har reist sammen flere ganger før, vi har badet i ungdomsskilden på Azorene, sett musikaler i London, vært på roadtrip i Italia, hvor vi til og med gikk i demonstrasjonstog i Pisa 😅, og vi har vært i Danmark flere ganger. Denne gangen gikk turen til Italia igjen, nærmere bestemt Bergamo. 

18. september satte vi oss på flyet sydover.

Flyturen tok kun 2.5 time, og den stappfulle bussturen fra flyplassen til sentrum tok heldigvis bare et kvarter. Den stoppet ved tog- og busstasjonen, og like ved lå Airbnb-leiligheten som vi hadde bestilt.

Verten tok i mot oss, og når vi hadde satt fra oss bagasjen, gikk vi ut på byvandring. 

Bergamo har to bydeler, øvre (Citta Alta) og nedre, som også har eldre bebyggelse, mye 17-1800-talls bygninger. Vi gikk gjennom den nedre og tok en 'Fløibane' opp til gamlebyen

Det var mildt og fint, med bittelitt duskregn i luften, så rødvin passet fint som oppvarming 

Piazza Vecchia

Bergamo har to 'fløibaner", vi ville høyest mulig opp, og måtte selvsagt prøve den neste banen også

Grei utsikt på toppen

Det var til og med en Michelin-restaurant der oppe

Men det begynte å bli litt småfriskt, så vi banet oss heller ned igjen og fikk på oss litt mer klær før vi gikk ut igjen for å spise

Italienske menyer, som ikke var helt enkle å forstå. Jeg bestilte en biff, og Merete bestilte engelsk roastbiff. Haha, hun så ut som om hun hadde tatt med hele serveringsfatet fra et koldtbord! Det lilla på mitt fat så ut som noe syltet, men det var poteter. Ikke en eneste grønnsak til noen av oss. Men begge rettene var fantastisk gode! Kjøttet smeltet på tungen!

Med Amarone i glassene, ble det et herremåltid. Kjøtt og poteter, alle våre menn og sønners drøm, haha! Alt ble spist opp, til og med Merete sitt serveringsfat med roastbiff

Stappmette gikk vi tilbake til leiligheten. Litt av vitsen med å bestille akkurat denne boligen, var blant annet at den hadde to soverom. Overraskelsen var derfor stor da verten sa:

...-and here is your room...

-Eh, where is the second room?

- Oh no, it's a childrens room, sa verten og bablet videre om piazzaer og severdigheter.

- Eh, can we use the other room?

- No....or yes, if you want to...

Takk og pris det ordnet seg. En dobbeltseng er en ting, men felles laken / teppe er nå litt mye, vi er jo tross alt blitt litt voksne i løpet av 30 år

Dermed ble det barnerom på meg, men sengen hadde god madrass for den kresne prinsessen på erten, så det gikk helt fint

Neste morgen var første stopp turistinformasjonen for å finne kart og brosjyrer. Merete har ikke slått av portrettfilteret på telefonen, så her er vi plutselig like glatt i fjeset som for 30 år siden 😅

Her er realitetene uten filter. Damen på turistinformasjonen var for øvrig veldig lite hjelpsom. Vi er usikre på om hun var sånn, hadde stått opp med feil fot eller hadde feil jobb. Døren var låst, man måtte banke på, og hun hadde alle brosjyrer bak seg selv og en lang skranke. Vi spurte om turkart, sykkelutleie, kulturarrangement og diverse, men hun ga oss kun et generelt kart, og hadde ingen info om taubaner, aktiviteter og transport (?)

Vi så flere gøye brosjyrer og kart i hyllene bak henne, og til slutt gikk vi bort på siden av skranken og 'stjal' noen. Det så ikke ut til å gjøre dagen hennes bedre...

Vi kom oss iallefall på utflukt, til Lago de Iseo. Vi skulle egentlig til Lecco ved Comosjøen, hvor det også var en taubane høyt oppe i fjellet. Men å komme seg dit uten bil, var litt av et prosjekt. Med bil tar det 50 minutter, med kollektivtransport tar det flere timer. Vanligvis går det tog, men de bygger om togstasjonen i Bergamo, så man må ta buss for tog til en annen togstasjon, og videre derfra. Bussen dit hadde få avganger, og korresponderte dårlig, så Lecco ble for komplisert. Dermed ble det Sarnico ved Lago de Iseo isteden, som kun er en halvtimes kjøretur unna, men med buss tok det over en time.

Bussturen dit var virkelig en prøvelse for meg som er vant til uavhengig bobilferie. Bussen var stappfull, og vi måtte stå nesten hele veien. Det var snørr og hosting, og mobiler på høytaler! 

Men Sarnico var et flott sted når vi endelig kom ut av bussen

Vi trengte både mat og drikke etter bussturen

Det var mildt og fint selv om det ser litt grått ut på bildene

Og det ble en prominering rundt i området

En fin dag i Sarnico, og buss tilbake til Bergamo. Bussen var heldigvis tom på returen

Bon giorno. Fredag var det ut på ny utflukt. Alpesjøer er alltid flotte, om det er på tysk, østerisk, fransk, sveitsisk eller italiensk side av alpene. Siden vi ikke kom oss til Lecco ved Comosjøen, skulle vi iallefall til Gardasjøen. Det gikk tog dit, og hvis alt hadde korrespondert, hadde vi vært der på ca 1 time og 20 min. Men så smooth gikk det ikke. Først måtte vi ta tog i en time til Brecchia, og bytte til et annet tog som tok 15-20 minutter. Men det toget gikk plutselig ikke likevel, uten forklaring, og vi måtte vente en time på neste...

Omsider fremme i Desenzano ved Gardasjøen 

Rett på lunsj, pasta og Aperol Spritz 

Vi hadde egentlig en plan om å sykle til Sirmione, men fant ingen åpen sykkelutleie 

Så det ble båt isteden 

Sirmione var kjempekoselig 

Flott borg

Merete prøver å vasse, hun rosa ved siden av med vipper og lipper er sikkert en influenser...

Vi vandret en runde, og fant en restaurant på en brygge ute i vannet

Fortsatt mette etter pastaen, var det egentlig bare noe drikke vi var ute etter. Men de fine bordene på bryggekanten var forbeholdt spisegjester

Men plutselig gjorde servitøren helomvending, vi fikk bord der likevel 😍🌞 Dermed ble det både Aperol Spritz og Hugo, og is og Tiramisu

De to foregående dagene hadde vi lurt på om turistsesongen var over i Italia, for det var så stille, men skjønte nå at turistene var her, i Sirmione 

Vi hadde en lang ferd foran oss tilbake til Bergamo, og var litt småengstelig for å bli akterutseilt. Den båten vi skulle ta, var plutselig kansellert, det var lang kø, og vi måtte vente på neste, altså enda en time med venting!

Men vi kom oss på båt og tog til slutt, uten flere forsinkelser 

Fjelltur sto egentlig høyest på ønskelisten for Italia-turen vår. Det manglet ikke akkurat på fjell rundt oss, men transportmidler til startpunkt for turer var absolutt mangelvare. Uten bil var alt veldig komplisert og tidkrevende. Vi prøvde også å finne ut av leiebil, sjekket en drøss med selskap og søkemotorer. Men det var lite ledig, og det som fantes, var steindyrt. 500 € for 1 dag liksom (?) Det var noe underlig over det, for husverten vår skjønte heller ingenting av de prisene. Det pleide ikke være slik. Riktignok var det Milano fashion week, men rart om det publikumet skulle støvsuge Bergamo for leiebiler...

Vi fant ut at til Albino gikk det en bybane, med hyppige avganger. Og derfra gikk det en taubane til Selvino, en fjellby, og oppe i de traktene skulle det være flere turstier

Fra Albino stasjon gikk vi opp en laaang bakke til taubanestasjonen. Der hadde de plutselig en pause, så det ble en time å vente på banen der. Men solen skinte, og vi begynte å bli vant til forsinkelser nå

Oppe, omsider

Selvino var en koselig fjellby

Men for å finne et startpunkt for tur, måtte vi gå til en annen fjellby, Aviatico...

...til en stengt taubane. Derfra gikk det sti opp til toppen Monte Poieto 

Stillestående taubane, vi brukte apostlenes hester til toppen

Røde og hvite GR merker

Oppe. Ser ut som jeg har med egen guide / PT fra DNT, haha

Sprek og flott 'guide'

Flott utsikt mot tindene, om enn litt disig 

Svett og rynkete posering på toppen

Merete måtte tisse, og her er vaktene! De fulgte etter hvorenn hun gikk, og var med på hele doprosjektet

Det er kun 8 uker siden jeg lå på operasjonsbordet i Frankrike med brukket håndledd. Hånden er ganske bra nå, men hodet spiller ikke helt på lag i bratte bakker. Stien vi gikk oppover var egentlig veldig grei, men den hadde noen bratte partier og løse stein. Jeg gikk egentlig hele veien og kvidde meg til å gå ned. Men heldigvis gikk det flere stier ned, og vi tok en annen vei. Småbratte partier der og, men ikke så mye av de skumle løse rullende steinene...

Den eldre og benskjøres angst for nye fall, sitter bare i hodet, det vet jeg godt. For mye konsekvenstenking. Jobber med saken / psyken, og kom meg ned på trygg grunn. Merete, som er turleder i DNT, fikk øve på å hanskes nervøse turgåere, hehe

Der andre har terrasse, hadde dette huset en innhegning for geiter på hushjørnet

Aviatico 

Tilbake i Selvino, var det dags for mat og drikke

Skål, og takk for turen

Søndag og siste dag i Bergamo. Flyet gikk ikke før 21.15, så vi hadde god tid til å finne på noe, og avsluttet slik vi startet, med byvandring i Citta Alta. Det var lang kø med banen, så vi gikk opp denne gangen.

Hele byen var blåkledd, det foregikk et eller annet gateløp. Det vil si, løp og løp, mer en rolig vandring, ingen av de så spesielt slitne ut, og flere tok seg en røyk underveis. Hadde vi visst om dette, kunne vi like godt meldt oss på, vi gikk sikkert tre ganger så langt som dem denne dagen

Trangt i gatene 

Utsikt fra Citta Alta til nedre Bergamo 

Vi kom oss ut av folkemengden og gikk en tur i den botaniske hagen

Drikkepause. Det var så fullt av folk i byen, at vi fikk kun bord for drikking,  ikke mat. Men det fulgte med noen canapeer og apetizers når vi kjøpte Aperol Spritz 

Skulle egentlig tenne noen lys i katedralen, men der var det full gudstjeneste, så vi kom oss raskt ut igjen

En flott tur var over, og det var tid for å begi seg ut til flyplassen. Bergamo og området rundt kan absolutt anbefales. Her vil vi tilbake! Men da må det bli med leiebil fra flyplassen eller tur med bobilen. Italiensk kollektivtransport blir litt for tidkrevende for min del.

En strålende tur i strålende selskap, det er vel bare å si Arrividerci 🌞