Italiensk start på dette året også

 

I fjor startet vi året på Sicilia. I år ønsket vi 2025 velkommen i Tyskland, kjørte gjennom Sveits og landet i Italia før 1.januar var omme

...og første stopp var ved Comosjøen

Dermed ble det italiensk start på dette året også, ut på tur, aldri sur!

Vi parkerte langs promenaden i Como

...og gikk bort for å ta den lokale 'Fløibanen' opp til Brunate, byfjellet som rager 715 meter over havet, men kun rundt 500 meter over Comosjøen

Bra kø til banen, men det gikk heldigvis relativt kjapt

'Rødhette'

Fra øvre stasjon gikk vi en tur opp til San Maurizio

Der så det nærmest ut som Golgata (!) 

Men det var flott utsikt

Mye helligdommer, til og med en katedral nede ved stasjonen

Flotte takmalerier, men litt creepy, Dracula-aktig musikk der inne

Dagen endte på en bobilparkering utenfor Lecco, og Tor-Åge står her og lurer på hvilket fjell som skal bestiges først, hehe. Noen helsemessige utfordringer hører med til denne historien også. Det er bare en måneds tid siden han ble akutt innlagt med hjerteposebetennelse og noe betennelse på ene lungen. Enda en følgesykdom av leddgikten. Alt gikk fint, men han har måttet ta det veldig rolig de siste ukene, han må ikke få høy puls. Kjedelig på alle måter, og typisk når han var så godt i gang med løping og trening 

Dermed ble det taubanen opp til Piano d'Erna neste dag. Denne banen skulle egentlig jeg og Merete ta i september da vi var i Bergamo, men det var altfor knotete å komme seg dit med kollektivtransport, så vi ga opp.

Men denne gangen hadde vi bil, heldigvis en liten bobil, for det var mange hårnålssvinger å kjøre opp til nedre stasjon 

Oppi her går det også bilvei, folk bor virkelig der ingen skulle tru at nokon kunne bu!

Grei utsikt fra Piano d`Erna

Både Matterhorn og Mont Blanc er langt baki der

Lago di Como og Lago di Garlate, og dalstrøka innnafor

Her skulle det egentlig vært snø, for det er et skisted

Pizza d' Erna

Vi gikk en fin rundtur, og spiste lunsj i sol og utsikt. Tor-Åge kan gå på tur, selv om det med hjerteposebetennelsen altså, bare det er på rolig til moderat nivå, hvor han ikke får for høy puls. 

Dette er midt i det som egentlig er en slalombakke. Plutselig kom en bil kjørende! Jaja

Ny dag, nye muligheter, og ut på sykkeltur fra Olginate til Lecco. Fantastiske sykkelveier, hvor vi til og med møtte et brudepar

Litt lavt skydekke, men vi får være fornøyd så lenge det er opplett og plussgrader

Strøkne sykkelveier 🤩

Hadde helt glemt at det fortsatt på sett og vis var jul, helt til disse nissene dukket opp på et torg i Lecco

Kjempegøy å sykle. Tror egentlig jeg aldri har syklet i januar før

Tid for lunsj 

Etter flere fine dager i traktene rundt Comosjøen, var nomadene klar for å rulle videre. Vi navigerer helst etter solen, iallefall etter opplett, og siktet oss østover hvor vi booket plass på en vingård i Valpolicella. På veien dit stoppet vi i Peschiera ved Gardasjøen hvor vi gikk på byvandring

Stemorsblomstene er på plass🤩og gir håp om lysere tider

Klart vann med store fisk

Mye rart! Vi sto over disse :-D

Fint nå, men sikkert enda finere på sommerstid

Synd det var så mye tåke, det er egentlig masse tinder og tagger rundt Gardasjøen

Omsider parkert på Ca`Matta vingård, og rett på vinsmaking. Vi kjørte forbi kjente navn som Tommasi og Masi på veien dit, men "vår" vingård var en mindre, biologisk gård. Fantastisk Ripasso og Amarone

Etiketten deres er en hånd, som representerer hele Valpolicella-distriktet, hvor fingrene er 5 daler som strekker seg opp mot fjellene, og håndflaten er sletten nedenfor. I tillegg symboliserer hånden at vinen er laget med ekte hardtarbeidende håndverk.

Litt hardtarbeidende håndverk her også, hehe. Det er ikke bare ferie for min del, nok arbeid å ta tak i på kveldene. Januar er normalt en rolig måned i kulturbransjen, derfor greit å ta fri på denne tiden. Nå ble det riktignok noen oppdrag likevel, men heldigvis har jeg flinke medarbeidere hjemme som tar seg av det. Så kan jeg jobbe administrativt på det rullende "hjemmekontoret" til kulturlivet åpner opp igjen for fullt i februar. Mange muligheter!

Grått og tåkete i den fine Valpolicella-dalen

Sånn ser det egentlig ut, på en sommerdag

Vi forlot vingården og Valpolicella, og siktet på Verona. Å finne parkeringsplasser i store byer kan være utfordrende, men her inne så det ut til å være ledig...

...og det var ikke så rart! Helsikes drittplass, bokstavelig talt. Det var store krater av noen hull, noe som var umulig å se på grunn av sving, bakke, hekk og sølevann. Vi har høye dekk på vår bil, men plutselig smalt vi nedi med dekket. Skrekkslagne kom vi oss ut av plassen, og fant ut hva som var skjedd. Det var trappen som hadde satt seg fast, trinnet gikk kun 10 cm ut. Forhåpentlig klarer vi fikse det, at det "bare" er sand og grus som kilte seg der mens vi tok nedi. Vi får se. Kunne vært verre, men absolutt irriterende nok!

Vi fant til slutt en asfaltert parkeringsplass, og bega oss ut på byvandring i Verona

Duomo`en 

Litt av en katedral, og litt av noen malerier! Det satt faktisk en prest inni en skriftebod også, klar til å ta i mot angrende syndere

Vi nøyde oss med å tenne et par lys...

Her står Dante også, han som blant annet skrev Den Gudommelige Komedie. Mye synd, skam, anger og nåde i dette landet! Gud bedre!

Vi gikk videre, er det jul enda?

Tja, fin by, men ingen wow-opplevelse der. Fins mange andre finere byer. Men skulle gjerne vært der en sommerdag, på operakonsertene som spilles i borgruinene. Foreløpig har vi bare sett dette på tv, men en dag, plutselig...

Ny vingård, nye smaker. Litt utenfor Padova, ikke så langt fra Venezia denne gang

Vi får knapt parkert før vi blir invitert på vinsmaking på disse gårdene. Vi gikk for bobler denne gang. Summertime, det passet bra på en småhustrig vinterdag! Veldig kjekt å overnatte på vingårder. I Norge har vi Nortrip-medlemskap, i Tyskland og Østerrike har vi Landvergnugen, og nå også Agricamper-medlemskap i Italia. Et medlemskap koster det samme som 1 bobilovernatting hjemme, og da står vi gratis på X antall vingårder og andre gårder, og får vinsmaking i tillegg. Tipptopp!

Det lå et stort slott rett ved vingården, og jeg ville ut å se på det, og gå en tur inn til den lille byen Battaglia. Tor-Åge var ikke vanskelig å få med

Da vi nærmet oss byen, så vi at noe var på gang, det var lysende båter på kanalen. Det var Hellige Tre Kongers dag, noe som ofte feires storstilt i katolske land. Men i Italia feirer de Epifania denne dagen, som er en gladmix av hedensk og kristen tradisjon. La Befama er en eldgammel hekseaktig skikkelse, som i følge legenden nektet å følge med de tre vise menn til Betlehem, men angret senere og begynte å fly rundt for å finne Jesusbarnet. I sin søken kommer hun med gaver til snille barn, og kull til slemme, i "julestrømpene". Litt selvmotsigende at Italienerne også brenner heksedukker på bål denne dagen, men det skal visst markere overgangen mellom gammelt og nytt år...

Utstilling på kanalen

...og der var de i gang! Fyrverkeri og brennende heks på en båt

Full fyr i både heksen og båten, jøye meg! De skulle brenne heks på torget i Verona i dag også, og i Venezia har de et gondolbåt-race på kanalene med menn som er kledd ut som kvinnelige hekser, så vi har hørt om denne Epifania-dagen før. Uansett er det underlig å fyre opp heksen som kommer med gaver, skjønner ikke helt den greien, men vi fikk iallefall en opplevelsesrik liten tur!

Venezia har jeg ikke vært i siden 1986, på stiletthæler (!!), det vil si, jeg endte opp med å gå barfot den gangen. Er det mulig? Stiletthæler i Venezia? Men alle gikk med pumps på 80-tallet, sånn var det bare, vi hadde de i allslags farger. Tror faktisk mine ble parkert for godt etter den latterlige byvandringen der. Nå er det på tide å besøke denne turistifiserte byen igjen, i Hoka-sko denne gangen. Vi er absolutt ikke fans av turistfeller, men nå er det januar, og forhåpentlig den roligste tiden på året å vie denne byen en visitt. Vi får se. Arrividerci!