Snø, bad og byvandringer

 

Syd-Tyrol var fantastisk, men det er en tid for alt, solnavigatørene måtte tenke på å sette kursen nordover. Det var langt til Hirtshals! Vi liker bedre å kjøre flere kortere etapper og heller oppleve noe underveis, enn å kjøre 10-12 timer i strekk, for å komme fortest mulig frem. Dessuten skulle det gråne til litt i Syd-Tyrol, men fortsatt sol i sikte lenger nord

Fra Terlan dro vi til Østerrike via Brennerpasset. Solen skinte og vi stoppet i en liten by som het Hall Im Tyrol, litt utenfor Innsbruck.

Vi gikk på byvandring, i gamlebyen. Det var søndag, og mye var stengt. Men vi vandret rundt, og det ble mange skritt på telleren denne dagen også.

...og en tur på kafé 

Vi fant noen brosjyrer som fortalte oss at vi var midt i området for mange langrennsløyper. Langrennskiene var med på lasset, og vi prøvde legge en plan for omsider å bruke de. Bare for så å oppdage at det ikke var snø i disse løypene! 

Vi var ikke langt fra kjente steder som Seefeld eller Ruhpolding, og vurderte om det kunne være noe. Men det var ikke mye snø der heller. Noen løyper var riktignok åpne, men mange var stengt. Dessuten var det kaldt på nattestid der. Kort fortalt var det helst alpinsentrene som var åpne, for der ble det brukt snøkanoner. 

Mange vurderinger, mye frem og tilbake. Vi måtte holde den nordlige kursen også, kunne ikke bevege oss for langt øst eller vest, da laget vi bare omveier for oss selv. 

Vi så på kartet at det var masse vanlige hikingturer i nærheten av der vi overnattet, så først tenkte vi at vi kunne gå tur neste dag. Men ved nærmere øyesyn, oppdaget vi at vi var midt i et pilegrimsområde! Det var 4 pilegrimsturer der! Den ene hadde 9 hellige stopp, og en annen tur bød på guiding av en prest! Dette ble for mye for oss, det var tindehimmelriket vi var interessert i. Det var nå vi hadde mulighet til å komme opp i høyden, tur i lavlandet kunne vi gå hvor som helst, det samme med norske skiturer.

Dermed endte vi på Rofanseilbahn ved Achensee. Den tok oss opp 1840 meter over havet

Skulle tro vi var på ekskursjon med Ulriksbanen eller Fløibanen, så mange baner som vi har kjørt nå!

Der oppe var det også preppet flotte winterwanderwegen. Landskapet var mye villere enn det i Merano, så turløypen var mye kortere, men likevel kjempeflott. Dessuten fant vi ut at fjellplatået hadde ganske lettgåtte og spektakulære turer til flere 2000-meterstopper på sommerstid, så der kommer vi sikkert tilbake en gang

Snakk om å kle seg etter terrenget 😅 Nesten litt kamuflasjeantrekk

Først yte, så nyte

Eine kleine gluhwein - en mugge!

Kvelden endte i Kirshfelden, litt nord for Kufstein, og plutselig hadde vi krysset grensen til Tyskland!

Vi måtte som sagt bevege oss etappevis i nordlig retning, og siktet på middelalderbyen Ingolstadt. Ingenting å si på prisen på bobilparkeringen, 6€ med strøm! Like ved gamlebyen og gang og sykkelstier langs Donau. 

Yr, Storm og Google lovet sol og glede, men det var tåke. Vi gikk på byvandring 

En fin by hvor vi gjerne kan stoppe på sommerstid også 

Kake og kaffi hørte med på vandringen

Sikkert fint her også, på en god dag, når man ser hvor man er 😅

Det var på tide å besøke termalbad igjen, og vi siktet på Obermain Terme i Bad Staffelstein. Der var det bobilparkering utenfor også, som til og med ga rabatt på inngangsbillettene til badet.

På veien dit stoppet vi og strakk på beina i Forchheim

Fint der også, og her er det skjeve huset i byen, ikke Pisa

Vel fremme i Bad Staffelstein gikk vi på handling og en kort byvandring før badingen. Koselig liten by.

Det er ikke lov å ta bilder i tyske bad, så disse bildene er klippet fra nettsidene. 

Et kanonfint anlegg, med utallige bassenger inne og ute under stjernene. Ekstra kult med dempet belysning, og lyssatte basseng. I tillegg til å være termalbad, var alle bassengene med saltvann. Og det var dampbad, og eget saunaland for de som er interessert i det. Som en ekstra bonus var det også Aquagym. Så vi fikk både badet, trent og tøyd. Og hele gildet kostet 13€ pr person! 

Akk, hvorfor har vi ikke sånt hjemme? I Tyskland har de en helt annen badefilosofi enn i Norge. Historisk går det helt tilbake til romertiden, da romerne bygget bad flere steder hvor det var varme kilder i jorden. Og varme kilder er det mye av. Dermed er det bygget utallige luksuriøse badeanlegg rundt om, som har en inngangspris som folk flest kan ha råd til. Dette for å fremme folkehelse. Flere har visst også denne badingen som en del av helseforsikringen sin. På sommerstid har de flotte friluftsbad overalt, de koster enda mindre, ca 3-8 € for en dagsbillet. I Norge tømmer vi eksisterende basseng isteden (??) Og å bygge nye er en ekstrem langdryg prosess, som den i Alver f.eks. En lang og trist historie, gudene må vite når det bassenget blir en realitet. Men dermed ekstra kjekt når vi kan få bade i slike luksuriøse omgivelser når vi er på reise, for en inngangspris som selv oss fra almuen kan håndtere

Vi jobbet oss sakte men sikkert nordover, og hadde fortsatt ikke brukt skiene. Oberhof var en by vi var nysgjerrige på. Der de arrangerte skiskyting-VM i 2023, og hvor det var worldcuprenn senest for et par uker siden

Men nå var det over og ut med snø og skiføre der. De har riktignok en innendørs skihall, men det blir jo ikke akkurat det samme. Surt og kaldt var det også, vi kommer heller tilbake her en sommersdag. Oberhof ligger midt i et flott aktivitetsområde, det er turstier overalt i den omkringliggende Thuringer Wald

Vi kom oss ut på autobahn igjen og rykket nordover et par timer til. Jeg hadde sett at Hann.Munden var en eventyrby med 700 bindingsverkshus, og vi siktet dit. Googlemap kom opp med 2 veier dit med samme reisetid. Akkurat da vi kom til veiskillet hvor vi måtte velge den ene eller andre veien, sto trafikken stille, og vi så masse blålys. Da blir det høyre, sa jeg, og vi svingte av. Grøss og gru, det var en skikkelig stygg bilulykke, med en drept og to hardt skadde. Autobahn ble stengt i timesvis, fant vi ut etterpå. Flaks for oss at det var akkurat der vi kunne svinge av, men ikke like flaks for de andre. R.I.P....

Vi parkerte i Hann.Munden, og måtte ut på myntveksletur i mørke. Stellplass-automaten tok kun mynter(!) Kortautomaten virket ikke, og Googleplay ville ikke la meg laste ned en tysk parkeringsapp. Å veksle 15€ til mynter, var lettere sagt enn gjort. Men etter kjøp av 1 appelsin i en butikk, og noen drops i en annen, løste det seg

Ut på byvandring neste formiddag.  Dr. Eisenbart er byens stolte sønn. Han var lege og kirurg, i tillegg til mirakelmann og underholdningsartist. (Kanskje en viss Durek er reinkarnasjonen av denne fyren? Kanskje begge kommer fra reptilene..?)

Rådhuset. Litt triveligere enn diverse andre steder

Byen med de utallige, flotte dørene

Rådhuskjelleren

Fargerikt fellesskap 😅

Han var nok ikke helt god han der Dr Eisenbart, og det samme kan man vel si om de / den som har laget denne skulpursaken. Han trekker tydeligvis ut gigantiske tenner på livredde barn!

Litt overraskende at vi plutselig befant oss i tusenogennatt i eventyrbyen. Vi kvapp til når det sånn helt ut av det blå ljomet ut muslimske bønnerop fra bygget ved siden av slottet. Fra tårnet over hodet til Dr Eisenbart...

Mange fine hus og dører å fotografere 

I kjent stil må vi først yte (gå på byvandring) så nyte (gå på kafé)

Mange muldvarper i tyske parker. Her har de gått bananas på plenen, og har attpåtil fått en slags statue der. Pussig!

Weserstein som markerer punktet der de tre elvene Fulda, Werra og Weser møtes, anlagt på min bursdag, i 1899!

Vi kom oss enda et par timer nordover, og overnattet utenfor Soltau. Haha, da vi svingte av autobahn, og ganske med en gang, og fullstendig åpenlyst, kjørte vi forbi en Lovecamper igjen (horehus på hjul, helt bokstavelig) Første gang vi så dette, var for to år siden, da Googlemap sendte oss ut på en snarvei i Luneburgerskogene pga. noe langvarig veiarbeid på autobahn. Da så vi flere hvite og rosa campingvogner parkert rundt omkring i skogen. Først trodde vi det var noen slags arbeidsbrakker for skogsarbeidere, men undret oss over den rosa fargen. Helt til vi så panoramavinduet på den ene...  Arbeidsbrakker var det jo på en måte, men ikke akkurat for skogvoktere 😅 Eller jaja, de er vel forsåvidt skogsarbeidere også, på sin måte 😅

Uansett, den vi kjørte forbi nå, var i overkant åpenlys, den hadde til og med blinkende lys! Og to vanlige biler sto parkert ved den, helt synlige. Jøye meg! Kanskje like greit at Tor-Åge ikke får lov av legen å jogge for tiden 😅 for bobilparkeringen vår lå heller ikke langt unna 😅

Neste formiddag var den fortsatt på plass. Dårlig med kunder tidlig en lørdag...

Denne dagens plan var å komme seg forbi Hamburg-kaoset, og stoppe i et siste termalbad. Vi siktet på Holsten Terme i Kaltenkirchen. Det så fint ut på bildene.

Det var forsåvidt fint der, med palmer og paradisiske øyer, men snakk om kaos! (Bildet ser idyllisk ut, det er klippet fra nettsiden) Det var helt ekstremt fullt, og unger absolutt overalt. Å komme seg ut i bassengene var nesten umulig, og det fløy badeballer rundt i lokalene. Lørdag formiddag og regnværsdag var ikke det smarteste tidspunktet for å besøke dette stedet. Det var totalt kaos der inne, Leos lekeland på badeland og Tusenfryd på en gang. Det ble et kort bad på oss 😅

Det var tydelig på alle måter at vi var i Nord-Tyskland. Vi er veldig glad i Tyskland, men der nord er alt annerledes. Mer stress, mer folk, mer kaos, og en helt annen type mennesker, mer støy, mer styr. Tyskland er en helt annen planet jo lenger syd man kommer. Super-trivelige Bayern, Baden Wurtenberg og Tyrol er i et annet univers.

Før i tiden hadde vi gjerne et bilde av tyskere som 'feite tyskere', med mye øl, pølser og sauerkreut. Men på alle reisene våre har vi tvert i mot bare støtt på veltrente og aktive folk. I nord er dette også annerledes, der er det adskillig flere fra det gamle bildet. Om ikke det var folk nok i bassengene på Holsten Terme, så tok flere opp plass for både 2 og 4 personer, noen fylte et helt boblebad alene! Huff, nei, vi kommer nok ikke tilbake der! Det fins heldigvis mange andre fantastiske og rolige termalbad rundt omkring, så vi får glede oss til sommeren...

Dagen endte på dansk jord, i Haderslev, i stummende mørke.

Det så adskillig bedre ut der da vi våknet, på en ganske fin stellplass ved en golfbane. Men vi måtte komme oss enda litt lenger mot nord, og hadde mange ganger lurt på hva Rold Skov på Jylland var for noe 

Rold Skov var et kjempestort skogsområde, og veldig uoversiktlig for oss utenforstående. Den hadde tusen stier, og googling fortalte om flere runder, men hvor de startet hadde ikke helt rot i virkeligheten. Og da vi endelig fant ut av en riktig parkeringsplass, var det noen plakater med kart der, men all info var tydeligvis forankret i en brosjyre som ikke hang der. Bokstaven E på plakaten f.eks, sa oss ingenting om hva den betydde.

Det var bare en masse piler, men minimalt med info om hvor de førte, hvor lang rundturene var osv...

Vi gikk en tur litt i det blå, og kom til et veldig vaklete utsiktstårn, med utsikt til lyngheier som sannsynligvis er en del av Rebilds bakker (som var en av de anbefalte rundene, men som vi ikke vet hvor starter)

Vi havnet etterhvert i Trolleskoven, med sine litt spesielle og krokete trestammer. En helt ok tur, på ingen måte noen wow-opplevelse, men grei nok.

 

Hjemreisedag, det vil si hjemreisekveld. Det pøsregnte og vi måtte finne på noe siste dagen før båten gikk fra Hirtshals til Bergen kl 19.15. Dermed ble det tur til Løkken. Ikke akkurat samme sommerstemning der som på 80-tallet!

Fy for et pissvær. Er det egentlig så deilig å være norsk i Danmark 😅? 

Vått, kaldt og dyrt

Omsider på båten, og hjem til havrelefsen. Alle var enige om at det har vært en strålende tur, nå er det bare å holde ut, og glede seg til sommeren og retur til solen, tagger og tinder. 

Både Googlemap og Snapkartet påstår hardnakket at jeg er i Odense!

Men utsikten fra det runde vinduet viser Liatårnet på Sotra, i sol. Vi får se hvor vi blir skylt i land...

Ciao! Auf wiedesehen! Au revoir! Arrividerci!