Venezia og dalstrøka innafor

 

Sist onsdag kom Venezia med i opplevelsesprogrammet vårt. 

39 år siden sist jeg har vært i denne byen! På stilletthæler 🤣

På tide å gjenoppleve denne turistmagneten, i joggesko!

Etter en regnværsdag, hvor vi fikk unna litt klesvask, Tor-Åge fikk en hviledag og jeg en jobbedag, var vi klar for å ta båten over til Venezia, mens bobilen sto igjen på stellplassen. Det var litt tåkete, men mildt og opplett

Vi traff noen rumenere som skulle bytte båt, og dra til øyen Murano. Jeg har som sagt vært i Venezia før, men aldri fått med meg denne øyens eksistens. Lite visste vi da om hva som ventet senere...

Fine kanaler

Kule butikker

Koselige gater

Markusplassen 

Kjempeflott by, og utrolig digg å gå på byvandring uten millioner av turister,  i 40 grader. Perfekt tidspunkt rett og slett

Pizza og musserende til lunsj

Vi gikk og gikk, ingen gondol på oss, for vi syns ikke prisen for det er verdt opplevelsen, enda det var tilbud nå. 'Kun' 39 Euro pr person for noen minutter på kanalene. Kan gjøre mye annet gøy for 1000 kr isteden

Vurderte innkjøp av nye sko, har hørt at disse leopardmønstrede er så gode for knærne, spesielt på brostein!

Sendte et takknemlig blikk ned på Hoka'ene isteden, mens 80-tallet og pumps flashet forbi i hukommelsen 😅

Et annet pluss med å besøke Venezia på denne årstiden er at prisene var tilnærmet normale. Husker sist, på 80-tallet, at det kostet en arm og en fot å sette seg ned på Markusplassen.

Men gutta i den eksklusive butikken bak Tor-Åge sto stæsjet til trengsel, mens de lekte med mobilene sine, og ventet på bedre tider i tom butikk..

Mange gøye butikker også 

Rødvinsstopp på en koselig vinbar.

Mørket falt på og det begynte å bli tid for å komme seg tilbake til fastlandet, det vil si, å finne igjen båten...

Hele Venezia er en gigantisk labyrint, som sikkert kan være ganske skummel i mørke. Takk og pris for Googlemap! 

 Plutselig tok fantasien overhånd, og jeg så for meg en livredd dame med kappe som løp gjennom de mørke, trange gatene, med en mann i hælene. Han hadde snutenatt, spissneset maske, dobbelkneppet jakke, høye støvler, stokk og lykt...Grøss!

Nå var det jo helst legene som gikk med de langnesede maskene, da de fylte nesen med urter som skulle beskytte dem mot smittsomme sykdommer. Men generelt er tradisjonen med de venetianske maskene at folk kunne beskytte sin egen identitet når de tok maskene på, og alle kunne omgås med alle, uavhengig av klasseskiller.

I ettertid har maskene blitt brukt i Comedie dell'arte

...og av Maskerade 🎭

Det var tid for å finne båten, noe som var lettere sagt enn gjort i mørke. Den skulle gå kl halv en gang i timen fra F.te Nova, men hvilken pir den skulle gå fra var en gåte. Vi gikk frem og tilbake, og når vi spurte noen, var svaret uansett 'on the other side', og 'next boat'.

Vi prøvde å studere brosjyren om det sto noe info om eksakt HVOR båten hadde avgang, men nei. Men studiet av brosjyren fortalte oss at båten ikke gikk hver time likevel, det var et opphold mellom 18.30 og 21.35!

Overraskelsen var derfor stor da matrosen på en flyplassbåt, sa 'Yes, next boat, right pir', i 19.30-tiden, da jeg spurte for n'te gang om hvor båten til San Guiliano gikk fra. Jaja, de gikk kanskje en gang i timen likevel, at det var mer folk enn forventet? 

Vi gikk ombord i neste båt, men syns det var litt rart at båten var 3 ganger så stor som den vi tok inn til byen, og den var heller ikke gul. Jeg spurte matrosen enda en gang: San Guiliano? Yes..

Vi syns likevel det var underlig, og da båten klappet fra kai, spurte jeg en annen matros: 'Are we on the right boat? San Guiliano?'

- No, this is for Murano, not Guiliano...

OMG! Murano var den ukjente øyen rumenerne skulle til tidligere på dagen! Og der ble vi satt i land i mørke, med beskjed om 'on the other side' og 'next'. Hjelpes! Vi kom verken ut eller inn eller over på noen annen side. Isåfall måtte vi klatre over gjerder. Det kom flere båter, som bare forsvant i mørke før vi fikk spurt om noe som helst, og vi følte oss som Fredag og Robinson Crusoe på øde øy. Denne øyen var ikke øde sånn sett, men vi følte oss ganske lost, for vi kom verken ut eller inn på kaien 

Omsider kom det en båt som fikk oss tilbake til start. Det var fortsatt en stund til kl var 21.35, men nå MÅTTE vi finne rett pir og rett båt! Vi spurte en bartender som snakket ordentlig engelsk, og han sendte oss endelig til riktig plass.

MEN der ble vi møtt av denne plakaten

 Båten skulle normalt gått fra denne piren, men ikke i dag 😅 Da var det å rykke tilbake til start og uvisshet igjen.

Vi møtte noen slovenere og australiere som skulle til samme sted som oss, og som var akkurat like forvirret.

En gåte hvordan såpass mange matroser trodde vi alle spurte etter Murano når vi sa San Guiliano? Ordene rimer, men.... og om min engelsk ble oppfattet dårlig, så burde iallefall australiernes engelsk bli korrekt oppfattet.

Til slutt kom rett båt fra Alilaguna, eller Ali Express kunne den like gjerne hett, på feil / rett pir, og alle var enige om at det hadde vært en fin dag 🤣 Gud bedre!

Snakk om flaks med det venetianske været. Neste morgen øsregnet det, og vi måtte uansett stake ut en ny kurs. Etter et nøye værstudie, dro vi tilbake til Valpolicella, som var et greit utgangspunkt for alle retninger, om vi skulle få nye ideer. Dagen gikk vekk i handling, kjøring og dilling, og da vi var ferdig og parkert i San Pietro in Carioano midt i Valpolicella, var opplett og lett sol på plass igjen

Værgudene sendte oss videre neste dag, tilbake til Gardasjøen, med første stopp i Sirmione. Der var jeg og Merete en tur i september, med både tog, båt, og mye greier. Husker jeg sendte en melding til Tor-Åge, mens vi sippet til Aperol Spritz i solen, at her skulle vi vært med bobilen. 'Jeg er klar', svarte han, og plutselig var vi her, med Sølvpilen. Ord er magiske 

Skulle tro han poserte som modell for Alvergenseren 😍

Viktig å følge skiltene

Huset til Merete 😊 som vi så på sist. Hun går iallefall og drømmer om noe lignende. Fin drøm! Hold på den tanken, plutselig skjer det!

Gammel kirke fra 1600-tallet, og som så mange andre steder het den San Pietro. Fine freskomalerier

Posering igjen 😍

Te og salat til modellen, pizza og hot redwine til meg 😅🍷

Her satt jeg og Merete og hygget oss med Aperol'ene sist, nå holder de på med full oppussing / ombygging

Ingen misteltein, men en hel starway to heaven 🌟

Arrividerci Sirmione. Vi kunne ikke overnatte der, for bobilparkeringene åpner ikke før til våren! 

Vi kjørte til Salo, en annen by ved Gardasjøen, til en åpen stellplass med det flotte navnet 'Paradiso'. Bobilparkeringen var helt grei den, selv om paradiso var å dra det litt langt.

Beliggenheten var forsåvidt litt paradisisk, vi gikk en kveldstur inn mot byen. Tor-Åge satte seg ned underveis og månet seg litt 🌝

Måneskinn over Gardasjøen, 

og da vi skulle legge oss, var det plutselig fullt fyrverkeri utenfor bilen. Da var visst feiringen av Salo's skytshelgen, San Antonio Abate i gang. Han er også kjent som St. Antonius Eremitten, en skytshelgen for husdyr og bønder. Italienerne liker fest og fyrverkeri!

Bon giorno! Ny dag, ny tur, og stopp på samme sted som kvelden før, nå med forsøk på soling

Stemorsblomstene i full blomst 🤩

Vi hadde egentlig en kunstnerisk plan for dagen, å sette oss på en benk med skissebok og akvarellmaling. Men det var litt småkjølig å sitte i ro, selv om solen kom gjennom skydekket innimellom. Så det ble med tanken. 

Krystallklart vann

Pause

Han stirrer med lengsel mot fjellet med snø på. Godt mulig vi skal dit, det skal bli mildere neste uke, og kun hele soler på værmeldingene 🌞

Tror jeg hadde kledd en sånn🤩 Cabriolet og greier, og stativ til å surre koffert på bak. Hadde vi hatt større bobil, hadde vi fått plass til den i bagasjerommet, eller kanskje i hanskerommet 

Hyggelige gater, med friske priser. En skobutikk for eksempel, hadde halv pris på alle sko, men den halve prisen lå rundt 400 Euro, så det var ingen vits for oss fra almuen å stoppe opp der. Denne lille byen ligger visst ofte på inntektstoppen i Italia, noe som var ganske tydelig. Til og med fotside minkpelser kom gående på gaten...

Men Salo var en veldig koselig liten by, rent og pent overalt, en by som hadde ting på stell...

Jøye meg for en konfektkafé og konditori. Synd vi akkurat hadde spist lunsj og drukket kaffi...

Månen kom frem igjen, og det var tid for å stake ut ny kurs for morgendagen. Både Værgudene og Googlemap vil ha oss litt nordover langs Gardasjøen. Tror vi har en plan for neste eventyr, følg med....