I disse urolige tider måtte vi besøke Texas, av alle steder! Anledningen var Anna Frida sin graduation, en stor dag som måtte feires. Under normale omstendigheter hadde vi nok gjort denne turen til årets ferie, og kjørt rundt i flere uker. Nå var forventningene til det forgjettede land helt avskrudd, og vi tenkte at 1 uke var nok. Men det skulle vise seg at reisen ble en eneste stor opptur!
Flyturen var litt av en turné, men alt gikk utrolig smooth, selv om reiseruten virket litt knotete med Bergen - København - Los Angeles - San Antonio, men av alle løsninger for å komme seg til Edinburg helt sørvest mot Mexicogrensen, var denne SAS-ruten tross alt enklest og rimeligst. USA er et stooooort land! Noe som er lett å glemme når vi sitter foran TV-skjermen og Dagsrevyen hjemme.
Vi hadde kvidd oss til lange køer og mye styr, men det var ikke kø noen steder, verken på kjøreturen til Flesland, eller i sikkerhetskontrollen, noe vi aldri før har opplevd.
Første stopp var en kort mellomlanding i København. Der var køen til passkontrollen lang for All Passports, men ikke for oss med EU / EØS, vi gikk rett gjennom.
Men før flyet skulle lette, måtte vi plutselig vente på ny pilot (!) Det skjedde et eller annet akutt med den opprinnelige.
Med ny pilot på plass var det litt pussig å måtte fly tilbake til Bergen på en måte, før vi suste videre over både Island og Grønland. Virket litt baklengs og rart, men det har vel med krummingen på kloden å gjøre.
Det var heldigvis lite folk på flyet, noe som var digg siden vi skulle tilbringe nesten 11 timer der. Det var romslig og greit, og vi hadde en seterad for oss selv.
På grunn av pilotbyttet, ble vi nesten en time forsinket. Men det igjen gjorde at cabinpersonalet bestilte en mann som skulle møte oss utenfor flyet, og få oss raskt gjennom passkontroll og security slik at vi rakk neste fly. Utfordringen var at vi skulle videre til San Antonio, altså innenlands, og måtte derfor gjennom all kontroll, hente bagasje, bytte terminal, og gjennom ny sikkerhetskontroll. Derfor fikk vi egen støttekontakt til dette, noe som viste seg å være helt unødvendig. Det var ikke kø noe sted der heller, på flyplassen i L.A (!), hvor vi forventet totalt kaos. Det så mer ut som om vi var på en bitteliten Widerøe-flyplass med nesten ingen folk. Støttekontakten vår sa at SAS/Delta sannsynligvis måtte levere bagasjen vår neste dag.... men plutselig kom koffertene våre kjørende på båndet når vi gikk forbi. Så da gikk det også smooth. Alt i alt, null stress, welcome to America!
Klokken var rundt midnatt lokal tid når vi ankom flyplasshotellet i San Antonio, men vi hadde forlengst døgnet. Etter noen få timer på puten var vi lys våkne i 5-tiden. Vi skulle egentlig ikke hente leiebilen før kl 12, men etter dilling og dalling, en fantastisk hotellfrokost som besto av kaffi og en granolabar, var vi overklar for å komme oss videre, og fikk hentet ut leiebilen i 9.30 tiden. Oppturen fortsatte, det var ikke et eneste menneske i kø hos Avis heller, og bilen var grei den, en Mazda Sky Active.
Så var det å begi seg ut på Highway'en for å kjøre til Edinburg, og vi hadde ikke kjørt så veldig langt før vi skjønte vi var i Texas, sånn sett. En Tesla X kjørte forbi, fullastet med plank!
Veien var ikke akkurat vanskelig å finne, den gikk rett frem, eller rett sørvest rent geografisk. Veldig grønt og frodig var det også, og flatt.
Takk og pris for aircondition, det var ganske så hot! 40 grader faktisk!
Leiligheten vår i Edinburg var helt super, mer enn stor nok til oss, med 2 soverom og 2 bad, stue og kjøkken
Godt det var aircondition i leiligheten også!
Varmen slo i mot oss hver gang vi åpnet en bildør eller annen dør, men det var mye vind, så det var til å holde ut. Men litt for varmt til å sitte ute da vi spiste middag med Anna Frida, Zavannah og Eva første kvelden, og hilste på alle vennene på Universitetet etter det igjen
Jet lag'en vår var på plass, neste morgen våknet vi også grytidlig, og da var det like greit å komme seg ut på tur før det ble for varmt. Anna Frida hadde siste eksamen, og jeg og Tor-Åge kjørte til et parkområde som hadde både fitness trail og fuglepark
Ikke bare fugler i parken! Grøss, en slange pilte plutselig forbi!!
Vi spurte damen i billettluken hvilken slange det var, husker ikke hva hun kalte den, bare at hun sa: Ååå 😍 awesome!!
Rikt dyreliv, denne var iallefall adskillig mer awesome enn slangen
Firfisle
Rockehøns
Planen var å finne et friluftsbasseng etter tur og fuglepark. Googlemap foreslo flere, slik det pleier å poppe opp overalt på kartet når vi er i Tyskland f.eks. Vi siktet på et av dem, og rett før der det ifølge Googlemap skulle ligge, kom vi til Bad Girls Club (!), med en drive-through grocery store! Snakk om innovativ business! Hvor bassenget ble av, aner vi ikke, vi fant det iallefall ikke.
Men Googlemap ga seg ikke så lett, og vi siktet på neste friluftsbad. Det fant vi, men det åpnet ikke før kl 13, og de tok kun cash. Dermed måtte vi finne en ATM og ta ut noen dollar. Vi dro tilbake til bassenget, fullastet med dollar og badetøy, men friluftsbadet åpnet visst ikke likevel den dagen...
Det ble dusj og aircondition i leiligheten isteden
Greit med egen leilighet, da kunne vi ha besøk også. Anna Frida og Eva spiste middag hos oss om kvelden
Fortsatt 40 grader! Vi trengte luft, og kjørte til South Padre ved MEXICOGOLFEN 16.mai, der var det kun 29 grader!
Isla Blanca beach, med rødt flagg pga vinden. Vi kunne ikke svømme, bare gå ute i vannet, men nydelig det
Vi gikk forbi en bobilparkering. Alt er tydeligvis stort i Amerika, alle bobiler og campingvogner hadde ekspanderende løsninger hvor det kom 'påbygg' ut fra veggene
Everything is big in USA
Et piratskip var også ute og seilte
Flott og hot
To kokte nordmenn
Når man ber om en Aperol Spritz, og de ikke har det, 'but we can make one'. Snakk om lettvint løsning! 🥂
Veldig fint i South Padre, og veldig Syden-aktig, bortsett fra den typiske strandpromenaden med restauranter og butikker som man alltid finner der, men som her var helt fraværende. I USA må alt kjøres til, å gå fra butikk til butikk i en by slik vi er vant til, er ikke vanlig. Å klare seg uten bil må være tilnærmet umulig, med mindre man bor midt i New York. Avstandene er store, det som ser ut som rett rundt hjørnet på kartet, er plutselig flere miles unna
Vi fant iallefall en beach restaurant til slutt, selv om vi måtte kjøre til den også
Vi dro hjem og dusjet, og kjørte ut igjen, i solnedgangen. Zavannah hadde sin graduation dagen før Anna Frida, og vi skulle hilse på storfamilien hennes. GPS' en førte oss til en stor enebolig, vi trodde vi hadde kjørt feil, og parkerte ved et leilighetskompleks ved siden av. Men det var huset som var riktig adresse, storfamilien hadde innlosjert seg der. Det var akkurat som å spasere inn i en amerikansk film, det var folk i alle krinkler og kroker. Noen spilte biljard, noen satt med pc, noen spilte kort, noen laget mat, noen satt rundt spisebordet. Vi manglet bare et juletre og at noen serverte oss Eggnogg! Men de kom med mat, og de kom med drikke. Hyggelig familie det, kjekt å hilse på, kan jo bli lenge til en ny anledning. Passet seg ikke helt å ta bilder der...
Så var den store dagen kommet, det var 17.mai og graduation på én gang! Vi rigget oss til en slags 'Champagnefrokost' om morgenen, det vil si et glass Rosé til meg og en skvett til Tor-Åge som skulle kjøre senere på dagen
Tor-Åge trengte egentlig nye sko til sin lyse bukse, og vi så på kartet at Sneakers Heaven var i nærheten, og at det var fortau slik at det gikk an å gå dit istedenfor å kjøre. På nettsidene så Sneakers Heaven ut som en kjempestor butikk, i virkeligheten var den bare liten og dyr. Tjukke, tunge Nikes til 380 dollar var ikke særlig interessant, men vi hadde i det minste fått oss en liten gåtur, eller et 17.mai-tog kan man også kalle det, i heten. Tor-Åge fikk nøye seg med de gamle Eccoskoene
Så var tiden kommet for å dra til Bert Ogden arena hvor graduationseremonien skulle foregå, og vi var tidlig ute i frykt for kø og parkeringskaos. Men vi var fortsatt på en opptur, ingen kø og kaos der heller
Svære greier! Mye pomp og prakt
To kokte 'supportere' klare med flagg og heiarop. Vi trodde seremonien skulle være utendørs på en stadion, og hadde kvidd oss litt til å bli grillet i 40 grader der. Men lykken sto oss bi, hele greien foregikk innendørs, med gode seter og aircondition
Studinen måtte pent posere for kameraene. Her med en meget stolt far 😍! Gratulerer med dagen til både Anna Frida og Norge 🥳🇧🇻!
❤️❤️
Det er en tradisjon at alle vennene skal bite i hatten
Så var det tid for sushi, med spis så mye man vil. Jeg misforsto servitøren og opplegget litt, da hun sa vi kunne velge noen smaksprøver først, og jeg så for meg at det kom et par biter av hver. Så jeg bestilte Spider Maki, Princessrolls, Texasrolls og Cowboyrolls. Men både jeg og Tor-Åge fikk noen store, fulle fat! Men alt er som kjent stort i Amerika, og da var det vel flere smaksprøver enn antatt da, jaja..
Veldig god sushi, og når jeg var stappmett etter alle smaksprøvene kom plutselig en servitør og spurte hvem som hadde bestilt Texasrolls? Eh..her, sa jeg og rakk opp hånden. Jeg trodde jeg hadde fått Texasrullene på det store fatet.
Og hvem har bestilt Cowboyrolls? ropte servitøren. Herlighet, de ville jeg ikke vedkjenne meg, kunne jo ikke spise 32 biter! Men Eva tok ansvar, og tok i mot Cowboyrullene, hehe
Dessertgave fra restauranten
On the road again. Det var så varmt at neste dag måtte vi ta turen ut mot kysten igjen. Veien dit var nesten helt make hele tiden, et endeløst Åsane ganger titusen. Litt underlig med byer uten bystruktur. Vi er vant til byer med torg, butikker og gågater, kaféer og restauranter, og ofte en stor katedral. Å kjøre fra butikk til butikk i et slags industriområde er kanskje praktisk, men ikke så trivelig. I motsetning til Europa's flotte arkitektoniske katedraler, hadde den delen av Texas vi så, heller de stygge adventist, baptist og evangeliske kirkene som så ut som nitriste lagerbygninger
Ved Port Isabel var det heldigvis ganske fint, og litt kortere å kjøre til enn South Padre. Vi fant ingen strand, de var gjemt bak private hus og hoteller. Men vi fant en pelikan
Litt luft var det iallefall
Rosa Merzedes går like godt til vanns som til lands
Bobilparkering her også, med tilhørende båtparkering!
En gang pirat, alltid parat
Broen til South Padre
Piratrestaurant
Det var 18. mai, og dagen før vi skulle sette kursen tilbake til San Antonio, og videre hjem med fly derfra. Vi hadde så mye mat i kjøleskapet at Anna Frida måtte komme å hjelpe oss å spise opp noe av det. Resten fikk hun med seg til campus på UTRGV. Selv om hun er ferdig på skolen, skal hun være i USA til slutten av juli.
Noen flotte, hotte og hektiske dager i Edinburg var over. Takk for oss, det var veldig kjekt 😍🤠
Det var nærmere 4 timer å kjøre til San Antonio, og planen var å overnatte der før hjemreisen tirsdag. Vi bestilte hotell i nærheten av Riverwalk, og da jeg skulle finne adressen for å plotte inn på GPS'en, var hele bestillingen kansellert! WTF! Ikke nok med det, hele Booking.com-kontoen var deaktivert. Jeg skjønte ingenting, hadde jo sjekket inn på hotellet dagen før, med ID og alt mulig. Så jeg så skummel ut på bildet? Jeg sendte en melding til hotellet, og spurte hva de holdt på med. Og bestilte så et annet hotell. Det første hotellet svarte at Booking.com hadde kansellert bestillingen, de hadde ikke gjort noe, og vi kunne gjerne bo der. Men da hadde jeg allerede bestilt nytt hotell, på Riverwalk Plaza. Hva Booking.com holder på med er en gåte jeg ikke gidder å finne ut av, trenger ikke den appen i livet mitt.
Uansett, hotellet hadde perfekt beliggenhet ved Riverwalk, og San Antonio viste seg å være en superkoselig by, en ordentlig by man kunne være fotgjenger i, ikke kjøre til alt mulig
Det var mange kilometer med promenade langs elvebredden
Kafeer og restauranter hele veien
En Love Bridge full av hengelåser lå like bortenfor hotellet, og vi måtte ut på jakt etter en hengelås vi også...
Endelig var bilen parkert, og for første gang på turen kunne vi begge drikke øl og vin samtidig
Vi ba om to små glass vann...
Byen så nesten litt Disney / Kardemommebyaktig ut
Hotellet hadde heldigvis et lite basseng, så vi måtte ha en liten dypp der før middag på Riverwalk
Middag på Steakhouse denne gang, hvor Tor-Åge fikk en ordentlig Texas T-bonesteak, og jeg fikk grillede store reker. Veldig bra!
Gu'kkor gøy med hatter!
...og Mohito
Tikibar med hodeskaller og greier
Det så egentlig ikke ut som det var åpent, lurte på om dette var døren til en leilighet. Men inne var det fullt liv i Tikibaren. Man skal som kjent ikke skue hunden på hårene
San Antonio likte vi! Veldig fin by, overhodet ikke slik man tenker at det ser ut i Texas!
Breakfast in Amerika. Det vil si Mexico. På bestillingen sto det at hotellet vårt hadde frokost inkludert, men i virkeligheten hadde de ikke frokost! Vi gikk ut i gaten og inn på nærmeste kafé, en mexikansk en. Jaja, de spiser vel frokost i Mexico også, ikke bare Taco. Og jada, egg, bacon og sveler!
Ut på liten vandring igjen etter frokost, på jakt etter et kjøpesenter som gudene må vite hvor var
Tor-Åge holdt på å få heteslag i den nye T-skjorten sin som han kjøpte i fugleparken i Edinburg
Inne i det som så ut som en bitteliten matbutikk hvor vi bare skulle kjøpe noe vann, hadde de alt mulig rart. Til og med en rosa hjerteformet hengelås
Så nå er den på plass på Love Bridge. Det var til og med et Wedding Chapel like ved, men vi holdt oss til hengelåsen denne gangen også 💖💖 Nå har vi hengelåser på to kontinent, en i San Antonio og en i Uberlingen ved Bodensjøen i Tyskland. Alle gode ting er tre, så vi finner vel et slott eller noe i sommer hvor vi kan feste en tredje lås ❤️❤️❤️
Så var det å begi seg ut på the long way home. Å levere leiebilen hos Avis gikk like smooth som da vi hentet den, og flyet til Los Angeles var i rute
L.A. langt der nede
Det er en kjent sak at prisene på flyplasser rundt i verden kan være ganske ville men den i L.A tok kaken. 55 dollar for 2 sjokoladeposer i Dutyfree'en! 80 dollar for 2 små vanlige sjokoladeesker! (Nei, det var ikke Dubaisjokoladen)
Selv en bitteliten kopp med druer, størrelse yoghurtbeger, 10 dollar. Plutselig ble Taxfree'en på Flesland dødsbillig 🤠
Klar for 10 timer og 40 minutter på fly nr 2, til København. Ikke like heldig denne gang, flyet var smekkfullt, så det ble litt småtrangt. Mye rare folk rundt oss også: eldre mann i altfor stor og loslitt dress som filmet HELE tiden med kamera og videokassett, mens han la på voiceover, og filmet til og med kartet i ett kjør! Dame som tok på og av munnbind (?) En ung dame som jeg først trodde hadde munnbind under håret i bakhodet! Men det var extensions! Spørs om hun hadde vært så fornøyd med sveisen om hun hadde sett seg i bakspeilet 🤣 Også hadde vi han med tyve centimeter lang rørleggersprekk, med pels! Boarding completed!
Trøtt i trynet, tredje og siste fly, fra København til Bergen, Zzz.
Passkontrollen for oss fra EU / EØS gikk heldigvis kjapt og greit, og vi landet på Flesland i 10 grader og stiv kuling, men sol og opplett 🌞 Frisk overgang fra de 37-40 gradene som vi hadde vært vant til.
En flott tur var over, adskillig bedre enn forventet. No guns, just a few cowboys 🤠😅 Tror egentlig det er flere cowboyer i Bergen enn i Texas, iallefall i Nordhordland, haha 🤠
Amerikanere flest er veldig hyggelige, høflige og hjelpsomme, og i det området vi befant oss, i Rio Grande Valley, var det nesten like mange mexikanere og latinos som 'vanlige' amerikanere, noe som også var tydelig på universitetet, det gikk mange spansktalende der. USA er jo et gigantisk land, noe som er lett å glemme. 'Folk flest' er trivelige, så vi er forsåvidt positivt overrasket.
Nå er vi hjemme, og min jet lag har vært på plass et par dager, Zzz.
Tor-Åge har vært overraskende kvikk og rask. Får håpe han er like kvikk og rask i dag, han har bursdag og skal løpe Stormfuglen opp 🥳🇧🇻...
Wow for en fantastisk og opplevelsesrik tur👏😀🎉fine bilder.
SvarSlettTakk 🤠
SvarSlett