Riviera, vinmarker, tinder og tagger

 

 Forrige innlegg sluttet da vi hadde trukket inn i landet til Montauroux på grunn av sterk vind på Rivieraen. Det var greit nok det, Tor-Åge var uansett ikke helt i form den dagen, men etter en god natts søvn var han heldigvis i støtet igjen.

Det blåste småfriskt i dalstrøkene innafor også, hvor det til og med var meldt fare for snøskred!! Hadde det nå bare vært snø...

 Vi stoppet på Decathlon i Grasse for å se på sykler og andre ting. Decathlon tok til og med innbytte på sykler, og som skrevet tidligere, min sykkel var ute av drift! 

Jeg ønsker meg egentlig en el-sykkel til 60-årsdagen, men trengte sykkel nå, og el-sykkel er for tung til det Thule-stativet vi har på bilen. 

Da jeg prøvde en analog terrengsykkel i butikken, kom en ekspeditør og spurte om jeg ville ha hjelp. Med armer og bein, stotrende fransk og Google translate fikk jeg forklart at sykkelen min hadde problemer med kranksystemet, så jeg kikket bare, men vurderte å kjøpe ny.

Men plutselig hørte jeg meg selv spørre om de reparerte sykler? Oui, oui...

Lang historie kort, 1 time senere hadde sykkelen min fått nytt kranklager 🤩

Antibes, Cannes og de østlige traktene av Cote d'Azur meldte mindre vind, og vi siktet på en av de få åpne campingplassene der, i Villeneuve Loubet. Men der var det totalt kaos, det var bare å glemme. Det var generelt få åpne overnattingssteder på denne tiden av året, og nå var det helg igjen, og dermed ikke så rart at det var fullt på en fredagskveld, på den eneste åpne i mange mils omkrets.

Paradis de Campeurs i St Aygolf som vi overnattet på to dager tidligere, var den eneste åpne plassen i St Tropez-bukten, så vi rykket like godt tilbake dit istedenfor lete rundt etter noe annet. Det var ganske fint der, til en veldig grei pris, 23 €. Nye sanitæranlegg var det også. Dessuten hadde de en enkel stellplass utenfor, som enda et alternativ, noe som egentlig er mer enn greit nok, vi har jo eget sanitæranlegg i bilen. Men prisforskjellen var kun 4 €, så da kunne vi like gjerne stå inne i palmelunden. Det var meldt enda mer vind den natten i St Tropez-bukten, og da var det best å stå litt skjermet

Ser fint ut her, med blå himmel og sol. Men hjelpes for en natt! Det blåste katter og ballonger, stiv kuling med storm i kastene. Bilen ristet sånn i vinden at vi trodde sykkelstativet skulle blåse av. Jeg var til og med redd hele bilen skulle velte.

Solen skinte neste morgen som om ingenting hadde hendt, men det var fortsatt ganske vindfullt. Hehe, matten som vi hadde liggende utenfor bilen, fant vi igjen langt borte i veien,  ved en hytte. Noe måtte vi finne på i vinden, og vi trengte ikke gå over bekken etter vann. Det var et stort turområde like bak der vi bodde, i Vallon de Gaillard, i fjellområdet Les Petites Maures.

Det ble en flott panorama-rundtur, med utsikt i alle retninger. Her med utsikt mot St Tropez...

...og innover i landet

Her nede ved stranden bodde vi

Vi måtte holde på både hatter (pannebånd) og briller innimellom, det blåste helt villt

Utsikt mot St Raphael og Esterell massivet 

Frejus der nede

Det ble en flott runde på 12 km

Utsiktspunkt med plansje over hva man ser, den måtte studeres 

Det var lørdag, og helt skandale at vi ikke hadde lørdagsgodt, og det etter en såpass lang tur hvor vi virkelig fortjente det. Veldig mye er som sagt stengt på denne tiden, og det var ekstra rart og irriterende, at ikke den betjente resepsjonen på campingplassen hadde noe som helst for salg(?) 

Brus, sjokolader, kjeks, tørrvarer...hvorfor ikke?

Nærmeste butikk var 2,4 km unna, og vi gikk på snopetur, som om vi ikke hadde gått nok den dagen!

Ingen skal si at vi ikke jobbet for lørdagsgodtet, 4,8 ekstra kilometer for litt sjokolade, cola og et par appelsiner! Totalt 17 km 😇😅

Ny dag, nye muligheter. Endelig var vinden løyet, det var nydelig vær, og vi hadde sett mot Esterell massivet dagen før, og funnet ut av et turområde der. Men før vi forlot Paradis-campen, ville vi vaske klær. Jeg lesset klær inni den store maskinen med såpe og det hele, bare for å oppdage at betalingsautomaten var ute av drift. Dermed virket verken vaskemaskiner eller tørketromler. Problemet hadde visst oppstått dagen før...

Eh, ja hva med å henge opp en lapp f.eks? Det trengte jeg ikke oversette til fransk, mimikken min var sikkert nok 😅

Like etterpå var en elektriker i full sving der inne. Men vi skulle på tur og kunne ikke vente på at han løste problemet. Heldigvis er vaskerier utbredt, både utenfor butikker og på strender, så vi kjørte avgårde med 2 fulle poser med skittentøy

Vi hadde som sagt funnet ut av en tur i Esterell-massivet. Eller funnet ut og funnet ut... Utfordringen var at vi opererte med to forskjellige kart. Tor-Åge hadde funnet en rundtur på Strava, mens jeg holdt på med Kamoot som viste 17 løyper! Ingen av oss skjønte hvor den andre var på kartet😅 Men vi begge hadde tenkt at vi bare skulle gå en kort og fin tur...

Det var strålende sol

Flott natur og vårstemning 

Vi gikk og gikk

Det begynte å balle på seg 

Plutselig var vi på langtur igjen. Vi hadde tatt feil av stien på et tidspunkt og fikk oss en frisk omvei

Det som bare skulle være en kort tur, ble til 17,2 km, og vi hadde ikke engang funnet ut av hvor vi skulle tilbringe natten

Omsider tilbake til bilen, kjørte vi til en slags stellplass, et åpent og gratis sted ved Esterellklippene hvor det var lov å overnatte. Men der var det fullt av folk og tilløp til fest, så selv om plassen var flott, var det ikke et blivende sted for oss 

Det ble helomvending, i solnedgang. I verste fall måtte vi ha enda en natt på Paradis de Campeurs. Men utrolig nok åpenbarte det seg en ledig plass i en båthavn i St Lucia, like øst for St Raphael. Til og med gratis den også 

En bitteliten kveldstur for å se hvor vi var

Det var tid for å finne på noe annet enn St Tropez bukten, og vi la nye, italienske planer for neste dag, og bestilte plass på en Agricamper (hvor vi er medlem) i Albenga

Men aller først sto klesvask på programmet. Det var på overtid å få unna de to posene med skittentøy som egentlig skulle vært vasket dagen før. Denne gangen fant vi en Laverie Automatique med genial plassering utenfor en matbutikk. Etter 50 minutter var kjøleskapet fyllt opp, og klærne blitt både rene og tørre

Love it 🤩

Det ble lunsj på stranden utenfor Menton, like ved grensen

Italia der borte 

...og her nede. Grensen var stengt, så vi måtte på en liten ekstra omvei

Dagen endte på en plantegård i Albenga

Mye dyreliv rundt bilen. Litt for mye kanskje! Da Tor-Åge skulle koble til strømmen, kvapp han mer enn jeg ville gjort i samme situasjon! DEN franske edderkoppen som hadde blitt med som blindpassasjer til Italia! Med alle beina i skrevende positur satt den oppå støpselet og stirret på han da han åpnet lokket. Snakk om fransk åpning!! Og den VAR stor! Sånn 5 x 5 cm ca, en brun skummel sak! Vi fikk pirket den ut med en pinne. Om den lever sine glade dager i italiensk hageidyll, eller ble spist av hønene eller gjessene, det vet vi ikke....

Steikje fine gardine!

Jøye meg, hva skjer?

Vi forlot gården med høns, gjess og edderkopp, og siktet mot Piemonte-distriktet, til Nizza Monferrato. Gudene må vite hva som dyrkes bak disse gardinene, ikke mye Barbera iallefall 🤣

Vi gikk en liten tur i byen, men den var ikke spesielt spennende...

Det var derimot vingården vi hadde booket plass på. Der ble vi henvist ved siden av en liten globe, og vertinnen sa det var vinsmaking kl 18

Vi gikk en tur blant vinrankene imens

Azienda Vinaviticola Piana heter vingården 

Vinmarker på alle kanter

Vi klarer alltid å surre oss inn i en snarvei også

Store marker 

Her nede ved gårdstunet var plassen vår, og klokken nærmet seg 18

Vi trodde ikke våre egne øyne da det plutselig banket på bildøren. Istedenfor for ordinær vinsmaking som vi så for oss, fikk vi dette servert, i bilen. Roomservice rett og slett 🤩

Lys i globen og vinballongene utenfor bilen 🤩 

Vi var sikre på at noe var misforstått, at vi kom til å få en frisk regning for den flotte serveringen, og den gode Barbera vinen. Men nope, kun 7 € skulle de ha, for vinen! Alt det andre var på kjøpet: maten, overnattingen, strøm, vann.... Og om ikke det var nok, fikk vi en kjekk omvisning i vinproduksjonen i tillegg, hvor verten snakket italiensk inn i Google translate, og vi fikk formidlingen på norsk 🤩

For et sted! Vi kjøpte to ekstra vinflasker til å ha med på ferden videre, og det er jo helt ellevillt at hele dette gildet kom på 20 € totalt. Det samme som 4 timer i Klostergarasjen...

Og det var kun de tre vinflaskene vi betalte for!

Bongiorno Avigliano! Vi forlot vingården, og hadde egentlig planer om sjøene lenger nord: Lago Maggiore, Como og Garda. Men solen er vår navigatør, og værmeldingen tilsa at den var mer tilstede vest for Torino og på fransk side av alpene.

Ved inngangen til Val de Susa, ble det likevel en innsjø på oss, en liten sådann, enda navnet var Lago Grande.

Det ble en fin rundtur rundt vannet, i strålende sol som varmet

Fint der

Etterpå ble det byvandring, opp til et Castillo

Alltid grei utsikt fra slott og borger 

Tagger og tinder i det fjerne 

🤩 Sånn vil jeg ha, drit i el-sykkelen 🤣

Gamlebyens eneste åpne kafé, men greit nok det, og dessert til senere fikk vi også kjøpt med 

Ja, så var det plutselig snø!

Val de Susa skulle være et eldorado for trugeturer, og endelig skulle vi få prøve det. Trodde vi. Det hadde sikkert vært gøy, hvis det hadde vært snø, men det var det ikke. Dermed suste vi forbi hele Susa-dalen, og gjennom en sinnsykt dyr tunnell, 74 €. Etter 12,2 km var vi ute på andre siden, i Frankrike, i snø. 

På italiensk side hadde vi forresten en helt hysterisk opplevelse i en av bompasseringene🤣:

Tor-Åge stakk som vanlig billetten i automaten og bippet visakortet. Ingenting skjedde, bommen åpnet seg ikke...

En italiensk stemme bablet noe i høytaleren, Tor-Åge forsøkte igjen, ingenting skjedde.

Det sprakte i høytaleren på gebrokken engelsk:

- Where do you come from?

- Norway, svarte Tor-Åge (hva hadde det med bommen å gjøre??)

- What? spurte stemmen

- Norwega! I come from Norwega

-Where do you come from? gjentok stemmen

- I am coming from Norwega, ropte Tor-Åge 

Stemmen hisset seg opp: - WHEEEERE DO YOU COOME FROM?

- I COME FROM NORWAY, FROM NORWEGA!!!!!, brølte Tor-Åge inn i mikrofonen

Stemmen hylte tilbake: -What is written on your ticket?

Da skjønte jeg det, hun ville vite hva som sto på bombilletten, hvilken stasjon vi hadde trykket den ut på🤣

- Asti Est

Sesam, sesam, der åpnet bommen seg 🤣

Gud bedre! Lost in translation 🤣

Det ble et lite kaffistopp i Mondane. Fortsatt uten truger, selv om vi ikke har gitt opp håpet om snart å få bruke de. Vi satte kursen mot Albertville, den byen hadde vi hørt om, en tidligere OL-by som burde by på det ene og andre.

Det var på tide å prøve France Passion også, Frankrikes svar på Nortrip, Agricamper og Landvergnugen hvor vi er medlemmer, og hvor vi kan overnatte på flere tusen vingårder og andre gårder rundt i Europa. Vi hadde aldri prøvd de franske gårdene, men en gang måtte bli den første. Og det var litt av en førstegangsopplevelse, det tuslet kalkun, påfugl, høns og haner i skjønn forening på tunet litt utenfor Albertville, sammen med en hund som kun hadde tre bein!

og kyr både inne og ute

og kanin...

Vi ruslet en liten tur for å se hvor vi egentlig var

Albertville der nede

Kalkun i solnedgang 😅☀️

Det var ingen overraskelse at vi ble vekket tidlig av hele den haneflokken. Virket som om de gol hver sin gang hver time, og sistemann ut kl 8 stoppet aldri. Han gikk helt i hang-up, han galer sikkert enda. Vi kom oss ganske tidlig derfra, og kjørte mot selve Albertville. Siden vi uansett skulle handle mat, tenkte vi å være smarte og effektive og vaske litt klær imens, før kleshaugen ballet på seg. Men et engelsk bobilpar hadde tydeligvis større planer, de hadde kuppet både vaskemaskiner og tørketromler rundt i halve byen. Det ordnet seg for vår vask og tørk til slutt også, etter mye greier, til og med Sølvpilen fikk seg en høyst nødvendig makeover.

Vi parkerte ved Olympiaparken og ruslet mot Conflanes, Albertvilles gamleby fra middelalderen 

Tuntreet var sikkert plantet på samme tid som slottet var bygget

Det var fint i middelalderbyen, men selvsagt var alt stengt. Sommeren er nok koseligere her, selv om vi så for oss at Albertville var en vinterby

Vi prøvde å finne det vanlige bysentrumet etterpå, men fant i grunnen mest bakgater. En litt underlig by, det er tydeligvis lenge siden glansdagene i 1992! Og hvis noen lurer på hvorfor det var vinter-OL her i 1992 og kun 2 år senere på Lillehammer, i 1994, så var det da IOC bestemte seg for å dele opp dynamikken i sommer- og vinter-OL. Før var begge deler samme år, hvert fjerde år. Etter dette skiftet er det vekselsvis sommer og vinter-OL hvert fjerde år, men kun 2 år mellom hvert olympisk arrangement.

Selv om Albertville i seg selv kun var sånn halvspennende, er områdene rundt absolutt spennenende! Her er til og med håp for trugene

Nå er vi landet på en ny vingård, litt utenfor Chamberey, og gleder oss til å sjekke ut mulighetene i morgen. Fra bobilvinduet ser vi både fjell og vinranker...

Sykkelen min ble jo friskmeldt på Decathlon i Grasse, men det har liksom ikke bydd seg anledninger til å sykle siden da. Men mye kan skje! Fortsatt to uker igjen av ferien. 

Vi snakkes!

Au revoir ☀️😎