Frosne nærturer i vintersol

 

Man trenger ikke alltid verken dra, eller gå så langt. Været har vært overraskende flott siden vi kom hjem, og selv om det var tilbake til jobb og havrelefse, har vi fått oss noen ettermiddagsturer i nærområdene

Tveitevarden. Vår nærmeste topp. Deler av stien dit pleier ofte å gå i typisk nordhordalandsk blautaskite. Nå var skiten og stien heller frossen, med noen ganske så isete partier. Vi tenkte at piggsko var unødvendig da vi gikk hjemmefra, men intuisjonen sa jeg skulle ta med brodder i tilfelle, og takk for det

Neste tur skulle egentlig være den fine rundturen Hopsdal - Gladihaug - Krossane- Hopsdal. Men den vanlige stien til Gladihaug var forsvunnet i is og snø, så vi fant fort ut at her var det mer enn nok å komme seg tur - retur Krossane. Denne dagen var piggskoene på, men deler av stien var glassert av tykk steinhard is, så det ble mer balansetrening enn annen trening 

Kaldt var det også

Varden på Krossane. Der var det så surt og kaldt, at det var bare å komme seg ned igjen, motivert av varm kakao som skulle lages når vi kom hjem

Det er fint der oppe, flott utsikt i alle retninger

Ny dag, ny turmulighet. Alltid fint på den lille rundturen Vardefjellet - Steinfjellet - Kolåsfjellet på Lindås. Her ved Dagsturhytten Vardebu

Flott utsikt

Fensfjorden der nede

Villsauer i vintersol. De sorte fårene er i flertall nå

Enda en kort, liten klassiker, Kvistefjellet 

Nydelig vær

Turen er kort, og Kvistefjellet er kun 209 moh, men likevel er det en fantastisk 360 graders panoramautsikt der oppe. Og noen, hvem det enn er, er tydeligvis i sving med å bygge trapper og klopper

Vi gleder oss til våren, men fordelen med å gå her nå, er at da er det fritt for orm!

Happy Valentine fra Alverskogene ❤️

Nok en dag hvor vi egentlig hadde ambisjoner om en lengre tur. Men det er OL, og det var den dramatiske dame-stafetten, og vi var sen i avtrekket. Dermed gjorde vi det ikke mer komplisert enn å sikte på Tveitevarden igjen. Det hadde snødd en del, og den isete stien under snøen, var litt usynlig

Selv om piggskoene var på, snudde vi før toppen pga isen under snøen

...og det var Tor-Åge sin intuisjon om å snu som kicket inn denne gangen, ikke min. Han har hatt noe nervegreier i korsryggen de siste ukene, som ikke han og legen helt har funnet ut av. Nå begynner det å bli bedre, og med det ville hallingkastet til Ebba Anderson friskt i minnet, var det bedre å finne en annen, litt mindre isete tur.

Søndag var møkkaværet på plass igjen. Får håpe både vær og rygg blir fort bra, så vi får komt oss på ski! Det er på høy tid! 

Men det var den tiden da, ganske travelt fremover, men vi kommer plutselig tilbake! Med ski!