Pyreneene leverte varene! Flere ganger!
Forrige innlegg sluttet med Tour de France, Pic Midi og Cirque de Gavarnie
Men turene stoppet ikke der
I Gavernie hvor vi overnattet da vi gikk Cirque de Gavernie, gikk det en bilvei videre, hvor det sto skiltet til Col des Tentes oppe i 2000 meters høyde. Dette måtte vi finne ut av.
En ganske fin og bred vei førte oss opp til en parkeringsplass. I utgangspunktet siktet vi på en kort tur denne gangen, til Port de Boucharo 2271 moh. Et grensepunkt mellom Frankrike og Spania
Men som så mange ganger før, ballet det på seg
Vi fulgte stien mot en hytte, uten mål om å komme til den. Skulle bare se litt på stien, og rundt neste knaus, se litt lenger der borte, og sånn fortsatte det.
Vi snudde der stien begynte å gå nedover
Det ble en flott tur denne dagen også
Sauene oppførte seg litt rart, eller fornuftig, alt etter hvordan man ser det. De hadde hodene bortpå steiner og fjell. For å kjøle seg ned kanskje? Eieren hadde vært litt overivrig med merkingen av sauene. Istedenfor små prikker med farge på pelsen, var ryggene helsprayet. Vi gikk forbi noen blå sauer på turen, som hadde trengt seg samnen under en kjempestor steinformasjon. De hadde gnikket seg sånn mot fjellet at det og var blått. Sauene i Blåfjell rett og slett 😅
Chat GPT sa vi måtte gå turen til Lac de Gaube, og vi lystret ordre, og flyttet oss til Cauterets. Men først måtte vi vaske klær.
Frankrike har veldig praktiske løsninger hvor de kombinerer klesvask med shopping. Vi hadde et skrikende behov for å vaske sengetøy og diverse, og siktet på en Carrefour da vi kom ned igjen til Luz Saint Sauveur. Da vi åpnet bildøren / ovnsdøren, hadde noen skrudd opp varmen til over 40 igjen. Vaskemaskinene var ledige, vi satte på en storvask, og gledet oss til aircondition i butikken.
Som var stengt! Det var søndag.
Vi måtte gå 3 minutter til en liten søndagsåpen butikk, og ble helt utslått av varmen på den lille turen. Dermed ble det bil og aircondition mens vi ventet på klesvasken. Ikke så praktisk likevel denne gangen
Men etter en natt i Cauterets kjørte vi opp til Pont d'Espagne hvor turen til Lac de Gaube startet. God sti oppover mot innsjøen, terrenget minnet veldig om Telemark
Og Lac de Gaube lignet mye på Bondhusvatnet
Flott sted, Chat GPT hadde rett i det
Mangt man kan se på tur! Dongeribukse og rosa kinaparasoll er også en form for solbeskyttelse. Vi går for caps. Litt mer praktisk
OMG it's a waterfall. Som nordmenn er vi bortskjemte med fosser og stryk, og lar oss ikke imponere, men andre turister er euforiske
Godt de hadde så mye ull til salgs i heten! For hett var det!
I håp om å forlate den verste varmen, dro vi til en ny dal med nye tinder, Saint Lary Soulan. Men det var like varmt der, og vi fant oss et svømmebasseng neste dag. Det var greit nok, men strenge regler om stramme badebukser, det var forbudt med badesko (?), forbudt å spise osv. Ingen plen og restaurant, slik vi er vant med i alle tyske freibad
Etter et par timer med nedkjøling i bassengene, syklet vi litt rundt, og det var tid for lunsj. Men ikke for franskmennene. Midt i normal lunstid, tilbød restaurantene kun drikke, mat åpnet de ikke for før etter kl 16 (?)
Dermed smurte vi matpakker, og syklet til en liten innsjø isteden
Der var det bedre stemning, med både mat og Aperoler
Det var 14.juli denne dagen, Frankrikes nasjonaldag. Den skulle feires om kvelden med konsert og fyrverkeri. Arrangøren hadde tydeligvis glemt at det var fotball-VM, og at Frankrike skulle spille den avgjørende kampen mot Spania, landet like over grensen for der vi var. Folk var jo ikke interessert i konsert!
En gammel prosjektleder som meg, ville snudd på programmet, satt opp storskjerm, og latt musikerne spille før og etter kampen...
...men sånn var det her. Folk satt på puber isteden
Det gjorde vi også etterhvert. Stemningen sto ikke akkurat i taket etter det franske tapet, men det var heller ikke noe stort engasjement i forkant. Vi så ikke et eneste fransk flagg denne dagen, enda det til og med var 14.juli. Hørte ingen Massaiese heller. Merkelig!
Nordmenn er absolutt best på fest, uansett hva vi feirer 🇧🇻⚽️
Men fyrverketi ble det, og det varte og rakk, og var tre ganger større enn det på 17. mai hjemme. Så fyrverkeri og Tour de France er de gode på
Ny dag, nye turmuligheter. Chat GPT sendte oss til Nouvelle-massivet, hvor vi gikk en flott tur fra lac til lac. Vi parkerte ved Lac d'Oredon og gikk via noen mindre vann opp til Lac Aubert og Lac Aumar
Flere turkise vann
Flott landskap
Vi svettet oss opp hele stien til fots, men oppe ved Lac Aubert, kom det plutselig en buss med folk som ble fraktet på den måten. Juks!
Selvsagt var det en amerikansk storfamilie med på bussturen, med badesandaler, baller, og flere handleposer. Som om de skulle på stranden. Det er forbudt å bade i franske nasjonalparker..
En flott tur, både opp og ned. For egen maskin, ingen buss!
Haha, det var litt av en bilvei fra Saint Lary Soulan og opp og ned til dette turmålet (bussen jeg skrev om kjørte kun mellom parkeringplassen og øverste vann)
Godt vi er vestlendinger!
For de som har gått Kossdalsvingene på Osterøy, bilveien her var sånn. Riktignok med asfalt
Nok en flott og hot dag gikk ned i solnedgang
Neste dag så vi atter fjell og daler, og litt mer grønne heier sammen med tindene, da vi flyttet oss til Luchon de Bagneres
Ut på liten sykkeltur for å orientere oss litt
Lurer på om det går unna på ulltøflene og ullsjalene som selges overalt?
Det var så varmt at vi måtte bare lufte oss rolig på syklene, mens vi la plan for neste dag
Roten av et tre har dannet en slags grotte
Tåken hang tykt, helt ned på bilen da vi sto opp dagen etter, og det spøkte litt for fjellturplanene. Men heldigvis lettet den da vi syklet til banen som tok oss opp til Superbagneres
Det var flere turmuligheter der oppe. Rundturen som vi egentlig hadde tenkt å gå, viste seg å gå nedover, så det var ikke interessant likevel. Vi siktet oppover, på GR10-stien, som vi hadde touchet innom flere ganger på turene i Pyreneene. (GR10 er en sti som går over hele fjellkjeden, fra Atlanterhavet i vest til Middelhavet i øst)
Utrolig rolige kyr her i Frankrike. De skulle tatt seg en tur på vidden hjemme, og lært opp de hissige kyrene der
Veien og stien blir til mens vi går. Tåken kom og gikk mens vi også gikk, så planen ble endret enda en gang
Tåken laget litt magisk stemning
Tid for lunsj
Ingenting å si på utsikten
Åh, dette var ekkelt. Det lå plutselig en død sau midt på stien, som vi måtte trakke over for å komme videre. Jeg tok på solbrillene og lukket øynene, mens jeg skrittet over det stakkars dyret uten å se på det. Dette var også med å bestemme kursendring, jeg hadde ikke lyst å gå forbi denne sauen en gang til på veien ned. Derfor gikk vi opp på en topp (ca 1950 moh) og ned en annen rimelig bratt sti isteden.
Gribbene var raskt på pletten, Tor-Åge fikk zoomet inn og tatt dette bildet noen minutter etter at vi passerte
Snakk om å være heldige med været. Det lå skyer og tåke rundt oss på alle kanter, mens været var fint der vi gikk. Men da vi nærmet oss banen igjen kom tåken sivende på ordentlig, tykk som grøt. Vi så nesten ikke veien foran oss. Godt vi gjorde noen kursendringer underveis og stolte på intuisjonen. Hadde ikke vært gøy og vært stucked oppe i den tåkeheimen, hvor det også var regn og torden i vente.
Vel nede gikk vi på kafe og drakk kaffi, mens vi snakket om veien videre.
Hvor den veien førte oss, kommer i neste episode 🌞 Følg med...
Pyreneene var i allefall flotte og hotte 🌞
Kommentarer
Legg inn en kommentar