Fra Champagne til Tour de France

Alt man kan havne borti når man griper dagen og navigerer etter solen!

Vi forlot det flotte landskapet i Champagne, og satte kurs mot andre vinmarker og Atlanterhavet

På veien stoppet vi i Fontainebleu, som er et stort og kjent slott et stykke syd for Paris

Vi fikk ikke sett spesielt mye av det, fordi de stengte da vi kom. Det skulle være et privat arrangement der

Jaja

Dermed stoppet vi for overnatting på en France Passion i Petier isteden. Et veldig underlig sted, ikke akkurat et slott. En dame ønsket oss velkommen og viste oss hvor vi kunne parkere. Hun var hyggelig nok hun, og hun hadde med seg en diger hund.

- Il est gentil (han er snill) sa damen, da den digre hunden hoppet på meg tre ganger! 

Jeg forsvant inn i bilen, og ble værende der. Turde ikke gå ut igjen til det gale beistet. Noe som var dumt, for jeg leste i omtalen i France Passion appen at dette var et middelalderhus, noe med Jean d'Arc, og man kunne bestille middag av en pensjonert Michelin-kokk der. Folk skrøt side opp og ned om herremåltidene til denne kokken. Huset ser ikke akkurat ut som noe Michelin-sted utenpå iallefall, men man skal ikke skue hunden på hårene, bokstavelig talt. Kanskje det er kjempekult inni?

Damen nevnte verken mat eller kokk, så vi aner ikke. Kanskje han var bortreist?

Det ble hjemmelaget middag i bilen på oss

Og tarteletter til dessert

For å komme oss ut mot kysten måtte vi følge Loiredalen et stykke

Det var varmt, og vi stoppet ved et friluftsbad for en badepause. Men det åpnet ikke før kl 14, og det ble for lenge å vente. Det ble rask lunsj i en park isteden før vi satte kursen videre

Blois, en av mange fine byer med slott langs Loireelven. Vi kan ikke stoppe overalt

Dagens overnatting ble en ny France Passion vingård, og som så ofte før, rett på vinsmaking

Vingård og bryggeri i Amboise

Parkert under et valnøttre denne gangen

Sykkeltur til Amboise sentrum

Det store tårnet, Saint Hubert-kapellet, huser graven til Leonardo da Vinci, av alle ting!

Hvorfor en italiensk kunstner er gravlagt i lille Amboise i Frankrike?

I 1516 inviterte franske kong François I Leonardo til Frankrike. Han fikk bo på Clos Lucé, et lite slott bare noen hundre meter fra Château Royal d'Amboise. Her levde han de siste tre årene av sitt liv, arbeidet med oppfinnelser, arkitektur og ingeniørkunst, og tok med seg blant annet maleriet Mona Lisa til Frankrike. 

Leonardo døde i Clos Lucé 2. mai 1519. Dermed ble han gravlagt i Saint-Hubert-kapellet inne på området til slottet i Amboise. Sånn var det med den saken.

Det kunne kanskje vært gøy å se dette fra innsiden, men inngangsbillettene var ganske dyre, og høyst uklart hva man fikk oppleve for den friske prisen.

Dessuten liker vi bedre å se slott på avstand

Speilinger av både slott og blomster i elven

Varm sykkeltur

Fuglene synger, gresshoppene spiller, mens dagen går ned i solnedgang under valnøttreet

Bonjour Plage des Nonnes

Neste dag var vi klare for hav og strand, og slo leir på campingen like oppenfor denne stranden

Her vokser alle julekonglene

Nydelig strand, veldig varmt, men mye vind som gjorde det vanskelig å bade. Vi hadde til og med sand i ørene!

En liten kveldstur førte oss blant annet mot noen grottehus. Det ene viste seg å være et grottehotell, og jeg så åpne dører og et skilt med Creperie som pekte ned trappene.

Plutselig befant vi oss på en nydelig grotte-terrasse-restaurant. 

Etter en liten slurk med Aperol klarte Tor-Åge å bestille iskuler på fransk, med sine rette smaker

Solnedgang nå igjen

Ny dag, ny strand. Vi gikk til den som var 10 minutter unna istedenfor 5

Bedre der, mindre vind også

God plass!

Ut på veien igjen neste dag, gjennom nye vinranker

Konjakk og likør dyrkes det til her

Fint lanskap, men konjakken kan de ha for seg selv

Chat GPT kom opp med tips om Dune du Pilat

Det var et veldig bra tips

Dune du Pilat er en 106 meter høy sanddyne. Den begynte å utvikle seg for over 4000 år siden, av flere årsaker. Dune du Pilat ligger like sør for inngangen til Archacon-bukten, og vind og havstrømninger stoppes av den smale inngangen til bukten. Dermed blir sanden virvlet opp, og lager seg til et slags fjell

13 år denne dagen ❤️❤️

Blått hav og blå himmel går nesten i ett

Enda en ny strand! Etter turen på Dune du Pilat parkerte vi på strandcampen i Biscarosse. Plage Vivier het det akkurat der, og de flotte strendene strekker seg milevis langs Atlanterhavskysten. Utfordringen er sterke strømninger i havet, og mange røde flagg. Det er ikke så enkelt å svømme. Man må bare stå og la bølgene gjøre badingen

Det er varmt og vi syklet for å få luft, for å handle og for å finne oss en plass å se Norge - Brasil-kampen

Bygater og marked

Hot!

Vi trengte ikke gå over bekken etter vann. Den nærmeste pub'en ved Spar-butikken viste kampen 🇧🇻⚽️

Jeg var egentlig fornøyd med det ene Rose-glasset. Men så scorte Norge, og jeg kjøpte et glass Prosecco. Så scorte Haaland en gang til, og jeg styrtet proseccoen 🥂 Herregud! Er det mulig 🥳🇧🇻⚽️🥂?

Ny dag, 42 grader! Sinnsykt varmt! Godt de har lagt matter ned til sjøen, ellers er det som å gå på glødende kull

Vi trengte fjelluft, nok hete og bølger på kysten nå. Det var tid for å sikte på Pyreneene. Men Chat GPT tipset om et fint badestopp på veien

Det hadde han rett i

On the road again, vi nærmer oss tinder og tagger

Vi parkerte i Bagneres de Bigorre, ikke verdens fineste sted, men greit nok...

Ut på en liten kveldstur. Det fins mange hyggeligere franske byer enn dette

Han stirrer mot fjellene med lengsel i blikket

Neste dag var planen å ta taubanen opp til Pic du Midi de Bigorre, det høyeste fjellet i Pyreneene hvor det går bane til, på fransk side. En grei start på eventyret i Pyreneene, slik at vi kunne få litt overblikk. På veien til Bagneres du Bigorre så vi noen skilt om Tour de France. Jeg googlet litt, og forsto det slik at etappen 9.juli skulle gå i dalen på andre siden. 

-Jaja, sa til og med Tor-Åge. Godt vi ikke havner i det sirkuset, det er nok bare styr..

Vi kjørte relativt tidlig mot La Mongie, hvor banen til Pic du Midi går, og hadde ikke komt langt, før vi skjønte at det var her Tour de France-etappen skulle gå neste dag. Folk hadde allerede begynt å parkere bobiler langs veien, og mange hadde satt opp telt i grøftene

Det ble tettere og tettere med biler jo lenger opp vi kom

Utrolig nok var det super-enkelt å finne parkering i La Mongie. Det var tilrettelagt med GRATIS overnattingsplasser overalt!

Litt satt ut av hele opplegget, bestemte vi oss for å kaste oss ut i festen, og bli til neste dag. 

Å havne tilfeldig midt i Tour de France er ikke hverdagskost. Og attpåtil i den mest spektakulære etappen i Pyreneene. 186 km og 4100 høydemeter var styrkeprøven for syklistene!

Men først Pic du Midi, 2877 moh

Litt svimlende og gå ut på himmelbroen, som har glassgulv!

Utpå her

Utsikten var det ingenting å si på 🤩

Da vi kom ned igjen, var det virkelig begynt å tette seg til med bobiler

Tid for lunsj

Tor-Åge mistet sykkelflasken sin i Biscarrosse, så det var veldig passende å kjøpe en ny 🚴‍♂️

Velutstyrt for morgendagen. Et bordflagg er det vi har 😅 det får duge 🇧🇻

Vi måtte ha en liten cowboystrekk (bokstavelig talt) på ettermiddagen, for vi sov litt dårlig på stellplassen i Bagnes du Bigorre. Det var så mye støy fra skrikende hunder (!) ikke vanlig bjeffing. Litt skummelt...

Vi duppet litt, og våknet av en veldig rytmisk form for tromming, og tenkte at nå er noen supportere i gang. Eller at det måtte være en gjeter som trommet foran flokken sin.

Det var ingen av delene, men en enorm flokk med kyr, et helt ku-orkester som gikk i takt med store bjeller rundt halsen, sånn at de rett og slett spilte en låt 😅 Ku-låt

Ut på en liten kveldstur for å sjekke forholdene dagen før dagen. Det var bobiler så langt øyet kunne se

Vi har aldri sett så mange bobiler på en gang

Kilometervis med biler

Kyrene fant vi også igjen

Her nede ved hotellet står vi.

En stor bobil hadde stilt seg foran oss i løpet av kvelden. Det viste seg å være norske blodfans, far og sønn fra Ålesund 🇧🇻🚴‍♂️ De pleide å farte rundt for å være supportere

Så var dagen kommet. Vi bestemte oss for å gå opp til Col de Tourmalet, etappens høyeste punkt. Planen var å ta det som en tur, og gå i terrenget oppover. Men vi fant raskt ut at det var mye gøyere å gå veien

Det var en vanvittig stemning oppover, som kunne minne om en mix av 17.mai og sykkel-VM i Bergen

Glad vi ikke har denne bilen! Den står med ene hjulet utfor stupet! Med persiennen ute! Å gå ut sidedøren bærer rett i avgrunnen!

Selvsagt traff vi flere nordmenn 🇧🇻

De hadde vært tidlig oppe og tegnet i veien

Vanlige' syklister er ute og trener. Skal vel teste seg selv i den harde motbakken

Syklisten heter denne statuen

Da er vi til topps. 

Fortsatt lenge til proffene kommer, så vi må finne på noe mens vi venter

Vi gikk bort til en fjellhytte, for å vifte med det enorme flagget vårt 🇧🇻

Ved siden av oss satt to unge gutter, som syklet avgårde etter en stund. Plutselig så jeg at det lå en mobil på stolen der han ene hadde sittet, men jeg så ikke guttene noe sted. Jeg leverte telefonen i baren.

Etter en stund kom gutten styrtende, med vill panikk i blikket: my phone??

Tror han var litt glad i meg da 😇

Omsider nærmet rytterne seg, og vi fant oss en orkesterplass på toppen

Vi får bruke det vi har! Ikke størrelsen som teller 🇧🇻

Snakk om prosjesjonen på 17.mai. Foran syklistene kom alle sponsorene i de sprøeste kjøretøy

Endelig kommer feltet. Norske Torfinn Treen hadde den gule ledertrøyen, og vi trodde først at dette var han. Det var det ikke. Han hadde sakket av opp bakken

Men her suste han over toppen

Like etterpå veltet han i en av svingene på den sinnsyke nedstigningen. Han overlevde og kom seg i mål, men mistet trøyen og måtte dra hjem. Men gratulerer til han for strålende innsats

En ellevill dag var over og vi tuslet nedover

Det gjorde sauene også. De hadde stått i en innhegning hele dagen på grunn av løpet. Endelig slapp de ut.

For en dag! For en stemning! Og alt gikk helt smooth med så mange tusen folk, og 17 km med parkerte bobiler i veikantene. Ingen parkeringsvakter, ingen fyll, ingen styr, ingen forsøpling. Masse barnefamilier. Folk bare ordnet seg selv. Parkerte, ga plass til både syklister og publikum. Arrangøren hadde satt opp noen pinner enkelte steder langs veien, hvor man kunne henge bossposer. Imponerende!

Syns vi hadde sett dette hjemme, med parkering forbudt-skilt overalt, sperringer og bobiler uønsket. Kanskje et fåtall lovlige steder for prisen av en halv gullbarre, hvor Vestpark hadde gått helt av hengslene med de gule lappene sine.

Åpnet så vidt BA når vi kom ned til sentrum, og der var dagens overskrift at man ikke kunne ta en øl under Norge -England kampen i Nygårdsparken...

Det er mye som er bra med Norge, men noen ganger kan man bli litt matt av alle reglene

På vei til bilen så vi noen bein som stakk ut bak en søyle, sammen med en pakke doruller og en såpedispenser. Det var de norske vi møtte på veien opp. De hadde leid en Airbnb som knapt hadde tak og vegger. Nå var dorullene og såpen i boks, men de manglet fortsatt sengetøy! Og skulle på jakt etter det, på et hotell. Lykke til! Godt vi har alt vi trenger i bilen

Så var det tid for å forlate La Mongie, og kjøre ned samme trase som syklistene. For en vei! Det var i en av svingene ned her at Torstein Treen veltet!

Mangt man kjører rundt med på taket!

Google er tydeligvis ikke så kjent i dette strøket. På vei ned de mange hårnålsvingene, ville han ha oss på en snarvei over en slalomløype / sommersti!

Og når vi endelig kom ned til Luz Saint Saurveur, og skulle handle på en matbutikk, ville han først ha oss gjennom noen trange smau med vei for biler max 2,5 tonn, og deretter nytt forslag via en gågate, og innkjøring forbudt skilt

Vi ga opp handleprosjektet, og parkerte på en stellplass et godt stykke utenfor den lille byen, like ved Pont Napoleon

Dagens aktivitet ble å gå til fots tilbake til byen for å handle. Med ryggsekk

Det var ekstremt lummert

Tordenet kom aldri, kun en liten regmbyge

En sommerfugl med gyldne vinger slo seg ned på telefonen min. Det må være et godt tegn!

Det var fjellturer, tinder og tagger som var årsaken til at vi siktet på Pyreneene, ikke Tour de France. Vi lyttet til tips som 'alle' sa, at vi måtte gå Cirque de Gavernie. Dermed kjørte vi opp til Gavernie og fant en tilrettelagt bobilparkering midt i byen. Vi pakket sekker og gjorde oss klare for tur. Og da vi skulle gå, oppdaget vi at vi sto akkurat på mållinjen til Tour de France 😅

Sølvpilen ble nok linselus på mange foto den dagen, for alle syklister tok selfier på mållinjen

Klar for tur

Skiltene til Cirque de Gavarnie gikk langs en grusvei, og etter 5 minutters gange sto det 1 time på de. Vi skjønte ingenting, en tur i parken sto ikke på dagens plan, vi hadde nå virkelig lest om tur på 4-5 t, 10,5 km og over 600 høydemeter.

Et nytt skilt pekte opp til en hytte med lapp 'Ouvert', Refuge des Espuguettes på 2027 moh. Dermed fulgte vi det, og gikk en småbratt, men fin sti oppover. Men det var varmt

På vei

Hytten kom til syne på en fjellkant, og det så ikke så langt ut dit

Det var det, lenger enn det så ut til. Og vi måtte ha en skive før siste oppstigningen

Kyrene gresset for seg selv

Endelig oppe! Det var litt ekkelt siste biten, da jeg svimlet sånn. Om det var høyden, varmen, formen, eller en miks av alt vet jeg ikke

Selvsagt tok de ikke kort på hytten, og vi hadde kun 3 euro i cash. Veldig uprofft å ikke ta med kontanter, dette vet vi jo egentlig.

En øl kostet 4 €, men jeg klarte å prute litt, at jeg fikk øl for 3 € 😅

To esler var også på hyttetur. 

Det ene eselet badet med tissen ute, for å si det sånn😅 og hang over noen unge gutter som hadde matpause...

Utsikten til fjellene var det ingenting å si på

På veien opp, i et stikryss, hadde vi sett et skilt med Cirque de Gavernie som pekte videre der vi tok opp til hytten. Kanskje vi var på den stien vi skulle på i utgangspunktet likevel?

Etter å ha spurt et par som kom gående fra der skiltet pekte mot Cirque de Gavernie, ble vi forsikret om at den ledet ned til Hotellet med samme navn. Dermed gikk vi den veien tilbake.

Jada, jeg kler ikke caps! Men noen ganger er det nødvendig med noe på hodet. Burde hatt den på når vi gikk opp og jeg svimlet

Man kunne svimle litt her og! Den smale stien slynget seg langs stupbratte fjellsider

Stien gikk også under fjellet...

Endelig nede på hotellet innerst i dalen, hvor kortterminalene var på plass

En fantastisk flott tur, hvor vi gikk både Cirque de Gavarnie og turen opp til hytten 2027 moh.

Totalt 15,5 km

Nå er vi i fin form, men litt småtrøtt etter å ha sett kampen mellom Norge og England på småskjerm i sengen i natt 🇧🇻

Det mangler ikke akkurat fjell her, så følg med i neste episode hvor fjellskoene vandrer videre...