En 60-årsdag rykket stadig nærmere, og det var på overtid å finne ut av hvor den skulle feires!
Forrige innlegg sluttet i Chamonix hvor vi var i gang med nye planer.
Chamonix er veldig nærmt Sveits, og det var flere enn meg som skulle feire 60-årsdag. Sven, kompisen til Tor-Åge skulle ha sitt jubileum på Breithorn, 4151 meter over havet! Vi skulle på ingen måte på det hornet, men siden vi kun var 1 time unna Sion, byen hvor de skulle bo i, kunne det være kjekt å hilse på. Men det var lettere sagt enn gjort. Det var ingen stellplasser i Sion, kun et par campingplasser. 100 CHF (1170 kr) for 1 natt på camping var litt i overkant!
Vi er medlem i Landvergnugen, og i Sion var det faktisk en vingård vi normalt kunne bo på. Men den var stengt akkurat denne uken. Jeg sendte vingården en forespørsel om det var mulig stå der likevel. To dager senere svarte de at det gikk ikke på grunn av en festival.
Dette ble for mye greier, og Sion ble droppet, den festen får vi ta hjemme isteden. Men uansett var veien gjennom Sveits den korteste når vi skulle begynne å bevege oss i nordlig retning. Vignette for sveitsiske veier hadde vi allerede, det kjøpte vi i vinter, og den gjelder et år. Dette flotte landet har vi hatt en del utfordringer med tidlgere, men denne sommeren hadde vi lyst til å gi det en ny sjanse. Vi ville se litt mer av Sveits denne gangen.
En av de tidligere utfordringene er mobilnettet. Det koster en formue. Man kan kjøpe datapakker via Telenor, som er oppbrukt på no time. Derfor var jeg smart og kjøpte e-sim når vi kjørte fra Chamonix. MEN når jeg skulle installere det, var vi akkurat på grensen, og da forsvant nettilkoblingen. Det var helt umulig å innstallere e-simkortet. Jeg forsøkte hele veien, restartet telefonen flere ganger og alt mulig. Nope!
Det sveitsiske eventyret endte i Tyskland. Med en gang vi krysset grensen fra Kreuzlingen til Konstanz, plinget det vilt i mobilen, meldinger, eposter og diverse suste inn igjen.
Sveits funker ikke for oss. Nå har vi prøvd mange ganger. Det går sikkert fint å fly dit og bo på hotell med wi-fi, men ikke for oss i bobil
Dagen endte i Allenbach ved Untersee, nabosjøen til Bodensjøen. Varmen var på, og vinden og
Vi bodde på et strandbad. I Tyskland er det veldig enkelt og rimelig å være bobilturist. I Frankrike, Belgia, Italia og Holland også forsåvidt
Synd at ikke det fine landet Sveits fungerer like godt. Vi har virkelig prøvd, flere ganger. I 2014 fløy vi til Geneve. Å leie bil kostet 1/3 av prisen på fransk side av skranken i forhold til den sveitsiske. Vi fartet rundt i Frankrike, og da vi til slutt var tilbake i Geneve, ville vi leie sykler.
Da måtte vi ha pass (!) Som lå i bilen på andre siden av byen. Førerkort var ikke godt nok i sykkelutleien. En flaske vann i en bod ved Genfersjøen kostet 40 kr, en salat i gågaten kostet flere hundre kroner.
I 2014.
I ettertid med bobilen har det vært litt håpløst med stellplasser, de eksisterer knapt nok. Etter håndleddsbruddet mitt for to år siden, havnet vi i Montreux. En nydelig, vakker by ved Genfersjøen. Men det var umulig å finne overnattingsplass. Vi endte på en campingplass langt oppi i huttiheiti, milevis fra Montreux.
Blabla, skal sluttte med sveitsisk sutring nå 😅 Er bare så frustrende at et sånt flott land er så komplisert og dyrt å forholde seg til
Vi får heller glede oss over alt som fungerer i Tyskland. Reicheneau er en lang øy midt i Untersee. Vi bestemte oss for å sykle dit neste dag
Her var vinrankene på plass igjen
Flott å sykle rundt langs sjø og land
Tid for lunsj
Vi syklet forbi blomstrende hager, via gartnerier og langs landeveier
Tour de France-flasken er med
Plutselig var Tor-Åge vekke. Jeg trodde han måtte akutt tisse da jeg fant han igjen ved noen busker
Han plukket bjørnebær
Mat må man også ha. Bjørnebær og is til dessert etterpå
Turistskatt er en het diskusjon i Norge. Rundt omkring i verden er det helt vanlig. På strandcampen betalte vi 3 € pr pers i turistskatt. Og da fikk vi Bodenseecard, som gir gratis busser og tog i området, pluss en del andre rabatter rundt omkring
Vi la ut på togtur
Til Konstanz
Vi har vært i Konstanz før, for noen år siden da vi tok båten dit fra Meersburg. Den gangen hadde vi med oss sykler, for vi tenkte det var en gøy ide å sykle til Sveits, til Kreuzlingen som er nabobyen til Konstanz.
I Kreuzlingen var alt forbudt og dyrt, det var ikke en gang lov å sykle i en park som hadde bredere veier enn en vanlig vestlandsvei. Vi kom oss raskt tilbake over den tyske grensen.
Ja, vet det ble enda litt sveitsisk sutring nå..
Fint langs Rhinen
Rhinen renner ut i Bodensjøen
Det var vanvittig varmt, og vi bestemte oss for å dra på en liten båttur. Men vi var så varme og tørste at vi måtte ha noe drikke først, og siktet på neste rundtur med båten.
Og takk for det! Båten kom ikke tilbake, den havararte! I Bottighofen, i Sveits 😅!
Hadde vi ikke vært så tørste, hadde vi vært på den båten...
Fint i Allenbach også
En 60-årsdag rykket som sagt stadig nærmere, og det var på overtid å finne ut hvor den skulle feires. Jeg hadde lyst å være på en luftig fjelltopp. De er det mange av i nærheten av Bodensjøen, men vi har også vært på flere av de før. Et viktig kriterie var at det måtte være stellplass i nærheten av fjelltoppen eller en taubane.
Vi bestemte oss for å sikte i retning tyske alper i håp om å finne ut av det, og da passerte vi uansett evig vakre Meersburg. Der har vi badet flere ganger, men ikke i thermalbadet. På tide å teste ut det!
Thermalbadet i Meersburg er visst ikke så glade i bobiler. Den store tilhørende parkeringsplassen hadde høydebegrensning på 2 m, og den andre var bitteliten, og begge var fulle. Litt lenger borte var det masse ledige parkeringsplasser. Og rett nedenfor var et gratis, ganske fint strandbad
Dermed gjorde vi det enkelt
Thernalbadet får vi ha tilgode til en annen gang. Fint nok her
Zeppelin'ene fløy stadig over oss
Vi har som sagt vært på flere topper i disse traktene, men Nesselwang var et uprøvd sted.
Der var det stellplass like ved gondolen til Alpspitze (som ikke må forveksles med Alpenspitze ved Garmisch) Dermed siktet vi der, to dager før den store dagen. I tilfelle det ikke var gøy nok for selve jubileet, hadde vi muligheten til å flytte oss i tide
Ut på liten kveldstur i den lille byen
Tyrolerfest! På min bursdag! Like ved stellplassen. Dette var en interessant plakat 🥳
En kjempekoselig Biergarten, selv om det ikke ser helt slik ut på bildet. Kunne ikke filme rundt, for det satt så mange folk der. Men bak en hotellfasade skjulte det seg en liten bakgårdsperle. Med eget bryggeri, og museum til og med. Og steikje fine gardine på døren til skistallen 😅
Alt de har på automater i Tyskland! Mer spennende utvalg der enn i en vanlig Kiwi-butikk
På veien tilbake til bilen hørte vi plutselig tyrolermusikk. Det var nok orkesteret som øvde til Waldfesten...
Ny dag og ut på gondoltur. Denne heisen var en kombiheis, man kunne velge om man ville sitte i stolheis eller gondol. Valget var enkelt, jeg sluttet med sommer-stolheis i Immenstadt for et par år siden. Med ski på beina er stolheis bare gøy, da glir man naturlig av heisen. Uten ski må man kaste seg til siden for ikke å få heisen i ryggen. Å ta stolheis nedover, er jo som å være basehopper på kanten av stupet! Jeg går for gondol!
Banen tok oss opp til 1400 og noen meter over havet. Som var relativt lavt i forhold til hva vi var vant til denne sommeren
Det var to topper der oppe. Først gikk vi til Alpspitze 1525 moh
Grei utsikt
Fin dag
Rullekyr
Edelberg 1624 moh. Her kunne noen virkelig kuttet ned noen trær! Man ser egentlig langt inn i Østerrike, og det synet kunne blitt adskillig bedre uten en vegg av trær foran
Det var ikke så lett å finne ut av hvor turstiene ledet videre. Kartet som banen hadde trykket opp, var et Donald-kart, uten koter og høyder, og som var tegnet forfra, ikke ovenfra. Turstiene på toppen var ikke med på kartet, bare noen røde streker som forsvant bak noen trær på tegningen. Det sa oss lite
Alle var enige om at det var en fin dag og en fin tur, og at jeg ikke ser ut på håret 😅 Men nå hadde vi vært der, og selv om det var fint, var ikke dette fjellet spektakulært nok for en 60-årsfeiring...
Dermed ny plan. Vi har som sagt vært mange steder i dette området før, og 59-åringen hadde lyst til å gjøre noe nytt. Garmisch Partenkirschen har Zugspitze og Alpenspitze, og nabobyen Mittenwald har Karwendel, og vi har vært der før. Men Wank, som også ligger i Garmisch, der har vi ikke vært. Jaggu var det gondol og stellplass der også. Planen var klar. Tyrol er aldri feil!
Så var dagen der, 31.juli 2026🥳
Plutselig satt Tor-Åge og viftet med et norsk flagg i sengen 🇧🇻 Det hadde han bokstavelig talt lagt og ruget på hele ferien! Til og med når vi var på Tour de France! Da hadde vi kun et bordflagg til å vifte med, det som pleier å ligge i bilen. Trodde jeg. Tor-Åge visste bedre, men kunne ikke avsløre overraskelsen sin 🇧🇻😅
Etter flaggparaden gikk dagen over i Champagnefrokost. Det vil si, vi gikk for 'vanlige' bobler. Den ekte, eksklusive Champagnen som vi kjøpte på vingården i Champagne, sparer jeg til en anledning hjemme 🥂
Ingenting å si på været da vi tuslet mot banen
Oppe! Og flagget er med 🇧🇻🌞
Ingenting å si på utsikten heller 🌞
Min eneste gjest i selskapet 😍
Vi gikk denne panoramaturen
Ikke rart de kalte det panoramaweg
Tor-Åge hadde tydeligvis ruget på mer enn et flagg. Denne lille jegeren hadde vært med i sekken i hele sommer. Gjemt og glemt. Veldig greit at han kom på den, akkurat da det var tid for lunsj
En velfortjent Hugo og kake etter endt tur.
Fikk meg ny bil i bursdagsgave 😅
Tilbake i bobilen var det vanvittig varmt og lummert. En dusj i kaldt vann hjalp nesten ikke i det hele tatt, vi var like kokt etter et par minutter. Men det var tid for middag, og litt mer feiring.
Garmisch Partenkirschen er en by som vi har vært på fest i før. I 2019 feiret vi 17.mai der, på Zugspitze. En kjempegøy dag! Vel tilbake i sentrum den gangen, havnet vi på det jeg husker som Asian Palace, et kjempestort kinesisk hus. For de som har vært på Tivoli i København og har sett Kina-palasset der, skjønner hva jeg mener.
Når vi nå var tilbake i denne byen, og det var tid for feiring igjen, ja da var tiden kommet for en ny visitt på det asiatiske palasset.
MEN, vi hadde ikke gått mange meterne før det begynte å rumle kraftig på himmelen, og regnet bøttet ned! Og det akkurat da vi passerte den lokale restauranten. Da ble det kort prosess, vi kastet oss inn på den restauranten, før vi ble våte til skinnet. Asia fikk vente til en annen dag.
Men den lokale restauranten var ingen dum idé, der var det grillkveld. Kokken sto ute i et telt og grillet, og inne var det satt opp en fantastisk salatbuffet som man kunne forsyne seg så mye man ville av. Tor-Åge bestilte en øl, og jeg en Weinchorle. Ølen kom i seidel og vinen i mugge! Den grillede kalkunfileten var også særdeles grosse. Ingenting i små porsjoner her
Jo, kjeksen til kaffien 😅 Men det var like greit, for vi var altfor mette for dessert.
Et tiptop sted å feire dagen på, med kjempegod mat og laidback stemning. Vi som kun har gått rundt i turklær og badetøy i sommer, var plutselig de mest pyntede i lokalet. Med min enkle kjole, og Tor-Åge som hadde tatt på en skjorte. Rundt oss satt alt fra Tyrolergutter i leatherhosen til damer med husmorkrøller og Crox
Da vi gikk tilbake til bilen, begynte himmelen å sprekke opp igjen, regn og torden var over for denne gang. Og det var også 60-årsdagen!
En veldig fin dag, og man skal vel være takknemlig for å nå den alderen, selv om tallet høres helt villt ut.! 60 år! Hvem? Jeg?
De siste dagene hadde vi hatt en merkelig risting i bilen, spesielt i 70-80 km/t. Det virket ikke som noe med motoren, og vi undret oss veldig over hva som var galt.
Vi kjøpte nye dekk før vi dro hjemmefra, og en teori var at det måtte være noe med dekkene, en ubalanse eller noe. Det var på overtid å få det sjekket, og til alt hell var det et lørdagsåpent verksted et par minutter unna. De hadde tid til å ta i mot oss også. Lang historie kort, ja, det var ubalanse, og det manglet noen lodd
Når Sølvpilen hadde fått orden på dekkene, gikk vi ut på byvandring
Hyggelige gater
Disse har visst den blå dagen
Alkoholfri øl
Og en underlig bayersk lunsj. Den var god, på en måte
Kurparken
Haha, plutselig var vi her. Asia World. Laaangt i fra et palass! Det jeg husket som et gigantisk kina-hus, var inngangsdøren 🤣
De er flinke til å male husfasadene sine i Bayern og Tyrol 🤩
Utpå ettermiddagen måtte de nybalanserte dekkene settes i nordlig retning. Det var tid for å jobbe seg nordover. Vi hadde ikke kjørt langt, før det kom mye rare lokale værfenomener. Masse styr og helikoptere og brannbiler, hvor det rett og slett var en liten skogbrann i en ås. Små biter av noe som var brent, fløy rundt i luften. Vi skjønte ikke helt hva det gikk i, for over fjell og skog på motsatt side var himmelen virkelig kullsvart, og regnet plasket plutselig ned. Det var bare å gi gass og komme seg forbi hele greien.
Og så var det sol igjen...
Dagen endte i Landsberg am Lech
Ut på søndagstur neste dag
Landsberg am Lech har visst en lang tradisjon for å arrangere et stooort, årlig keramikkmarked
Søndagsturen vår havnet midt i det hele
Veldig mye fint 🤩
Flere hundre meter med boder og kule ting. Det var umulig å gå tomhendt derfra
Fint langs elven var det også
Fine fasader
Koselig by
Det må tydeligvis ofte være et skår i gleden; Veps! Akk! De var ekstremt ivrig på Cola
Katedral med utsmykninger i taket
Og på dørene
Etter markedet og byvandringen rullet vi videre til nye husfasader
Og storkereder. I Oettingen
På veien dit var vi også innom Harburg på den Romantische Strasse. Der har vi vært før
Siden sist hadde Rapunzel flyttet inn i tårnet
Men vi overnattet i Oettingen
En by med enten fine fasader eller steikje fine gardine.
Det så ut som det var påbudt med heklede blondegardiner. Men at fasongen på de var valgfritt
Ny dag, nye muligheter, i middelalderbyen Dinkelsbuhl på den Romantische Strasse
Tenk om Bergen hadde hatt et slikt rådhus.
Og om vi som middelalderby kunne hatt denne byen som forbilde. Absolutt alle skilt var håndmalte i gotisk stil. Også husnunrene
Se det koselige Gasthaus'et 🤩
God morgen fra et verksted i Oberhof!
Det var ny hetebølge på gang, og vi bestemte oss for å trekke litt opp i høyden igjen. Vi kom til å tenke på Oberhof, der det sist var skiskytter-VM, som vi så vidt var innom i fjor vinter. Oberhof er litt Geilo-aktig, og vi siktet dit i håp om litt luft. Da vi skulle ta av fra autobahn ved Zella-Melis, kom det helt ville lyder fra bilen! Vi fikk jo balansert dekkene i Garmisch, og bilen ble mye bedre etter det. Men det var fortsatt noe som ikke stemte, spesielt i ca 70 km/t, da ristet det fortsatt. Og nå kom det helt nye lyder, et eller annet var fullstendig galt!
Ikke bare med bilen! På Googlemap kom det opp voldsomme værvarsler. De meldte sånn innkapslet tordenstorm som den vi var ute for i Immenstadt for et par år siden. Med haggel som var 5 cm i diameter!
Vi gikk på en butikk for å fokusere på noe annet, og deretter finne ut hva vi skulle gjøre. Tor-Åge var så dramatisk en stund at han ville ringe Frende, og be de hente oss.
Værfenomenet foregikk like nord for oss, med haglende snøballer og orkan i kastene, og masse ødeleggelser! Trær var veltet, en barnehage knust osv!
Da vi kom ut av butikken så både himmel og Google bedre ut i forhold til der vi befant oss. Oberhof, som vi i utgangspunktet var på vei til, skulle ikke være så berørt. Jeg så at det var en stellplass der, med et verksted like nedenfor. Det var kveld, men dette var den fornuftige muligheten vi hadde, 10 minutter unna.
Dermed var vi på plass på verkstedet morgenen etter, og enda en gang ble vi møtt av serviceinnstilte gullgutter som tok i mot oss med en gang. Lang historie kort; drivakslingen til 4x4 var knekt! Vi hadde kun kjørt med forhjulstrekken nå når det var sommer, men denne drivakselen påvirket hele girsystemet og alt. Å skaffe en ny del kunne ta et par uker...
Gutta var heldigvis løsningsorienterte, og foreslo at de kunne koble av hele 4x4 drivakselen, slik at vi kunne kjøre videre uten mer styr, og heller finne ut av dette hjemme.
Puh!
Nå trengte vi luft, på alle måter. Vi gikk ut på tur i Thuringer Wald
Blåbær fant vi også
Hot
Kafé og kjøreøl
Enda et fint rådhus
Med en stillegående bil jobbet vi oss videre nordover. Til Bad-Sooden Allenbach
Blikkstille elv
Vi har aldri hørt om denne byen, men den viste seg å være superkoselig. Med tusen bindingsverk-hus
Bad-Sooden, det ligger i navnet. Selvsagt var dette en thermalbad-by. Og vi trengte en badedag
I ene enden av den store stellplassen, sto det eneboliger i rekke, bokstavelig talt. Eneboliger på hjul!
Tja, hva skal man si 🤣
Vi var klare for Werrathal-therme
Bare å nyte så lenge det varer
Slaff dag ved saltvannsbassengene
Lang vei hjem, og vi må gjøre det etappevis og delt, ellers blir vi tussete av for lange kjørestrekk. Godt vi ikke har denne bilen, det kunne tatt tid 😅 Den er overborgermesteren sin🤣 Overborgermesteren, smak på ordet. Høres ut som noe fra Kvinner på Randen.
Jaja, ikke så fin på det denne overborgermesteren. Lege er han visst også.
Vi trodde Gøttingen var en eventyrby, men vi fant ikke så mye eventyr der, bortsett fra denne bilen og en drøss med butikker.
.jpg)
Når vi først var kommet i shoppingmodus, stoppet vi i Soltau Designoutlet også
Shoppingmoduset gikk fort over, heldigvis stengte de ikke så lenge etter at vi kom
Nok fjasing nå, på tide med en litt ordentlig tur igjen. Vi syklet litt på Luneburger Heide i fjor, men vi har aldri gått en lengre tur der. På tide å gjøre noe med den saken
Vi parkerte på Niederhavebeck og siktet på en rundtur
Lyngheiene blomstrer fint i august
Ikke akkurat alpine strøk, men vi gikk opp til Wilseder berg, nord-Tysklands høyeste fjell, hele 169 meter over havet 😅
Plutselig kom vi til en liten 'by'
Koselige hus og brostein
Vi spiste matpakken først
og gikk på kafé etterpå for kaffi og kake
Lys i enden av portalen
Så var vi over på en blomstereng.
Under gigantiske trær
Nydelig tur i veldig vekslende terreng og landskap. 13.5 km, passelig temperatur også. Vi hadde til og med på en tynn jakke innimellom
Luneburgerskogene er ikke bare idyll. Vi hadde ikke kjørt langt etter turen, før første love-camper dukket opp. Horehusene på hjul. Nå bryr de seg ikke om å skjule seg heller, verken den prostituerte eller kunden. De står parkert helt åpenlyst på vanlige parkeringsplasser. Her kunne Vestpark fått mye å rydde opp i 😅 Og en hallik på nakken 😯 Akkurat da hadde jeg heiet på halliken 🤣🤣
Uansett, vi kom oss på autobahn, og forbi Hamburg uten for mye styr, så alle var enige om at det var en fin dag
På grunn av styret og usikkerheten omkring bilen, hadde vi avventet med å bestille båt hjem. Nå var prisene gått i taket, nesten 6.000 til Bergen var litt friskt. Vi har pleid å betale mellom 3.000 og 3.800 med lugar. Søndag skulle det gå en 'billig' overfart til Kristiansand, kun 1.790 😅 Vi bestilte den, og hadde relativt god tid på å komme oss dit innen søndag
Huttener Berge er et annet turområde nord i Tyskland. Det var tid for å sjekke det ut
Vi så ikke så mye til verken hytter eller berg, mrn vi fant masse bjørnebær
-Livet blir litt gøyere med blå ting i posen!
Som Sophie Elise ville sagt det...
Det var meldt ganske varmt og fint vær i Danmark før vi skulle ta båten, så vi måtte finne oss et sted å tilbringe søndagen. Et fint sted, med stellplass. Vi er ikke så glade i laaaaaanggrunne danske strender, hvor man må gå i ti minutter for å fukte anklene, eller knærne på en god dag 😅
Silkeborg ble dagens utvalgte
Vi parkerte lørdag kveld, og hadde på radioen i bilen. Hørte også noe musikk utenfra, men ga det ikke noe fokus. Helt til Tor-Åge gikk og la seg, og jeg skrudde litt ned på radioen. Da hørte jeg hva musikken utenfra var. Det var gode, gamle Gasolin-låter 🤩
Google, google; det var konsert i havnen, med blant annet et slags tributeband for Gasolin.
Akk, det skulle vi jo visst før! Klokken nærmet seg 23, og det var litt sent å snu seg rundt nå, konserten nærmet seg slutt. Isteden lå vi i liggende VIP-losje med åpne vinduer og hørte på This is mye life, Inga, Katinka og smukke Charlie, Kvinde min, Fru Seuterne og hele registeret.
Note toself: sjekk om det er konserter man kan gå glipp av, før man går og legger seg
Mye greier! Håndbrekket var slakt også. Greit å få det strammet før båtoverfarten
Omsider ut på tur langs Gudenåen
Koselig i Silkeborg
Kjente meg igjen her, meg og Merete har padlet her for mange år siden
Denne delen av byen er ny siden sist
Utsikt fra luns-kafeen
Overraskende fint vær i Hirtshals, lite vind
Sølvpilen venter på å ta båten. Det er jo litt fjernt å bli satt på land i Kristiansand midt på natten. Det fins utrolig nok to kostnadsfrie overnattingsløsninger når man kommer slik. En i Søgne og en ved Mosby. Uansett måtte sjåføren være våken for å kjøre i land, så han fikk seg en liten cowboystrekk.
Da vi endelig var på plass ombord, og vel installert i noen 'flyseter' prøvde jeg også å lukke øynene. Men bråvåknet:
SATAN DU E DUM! SATAN DU E DUM!
En hysterisk dame skjelte ut en fyr et par seter bak oss:
SATAN DU E DUM. KA SKA DU GJØR NÅR DU KOMMER HEIM TE SØGNE? DET VAR DU SOM KJØRTE FRA MEG. SKA DU TA HO MED DEG TE SØGNE? SATAN DU E DUM!
Et vilt sjalusidrana utspant seg for åpen scene. Masse styr, gråtende barn. Mannen satt og krympet seg i setet. Til slutt meldte han fra til personalet, og tre personer var på saken. Den hysteriske damen fortsatte utskjellingen, så forsvant hun noen minutter, og kom tilbake. Da ville hun ha boardingkortet til mannen, hun ville ha ekstra røyk!!
Det endte med at han fikk være på et personalrom resten av overfarten, han flyttet seg dit når hun virret rundt.
Hun leitet og leitet etter han, også under setene!
Etterhvert kom det enda en mann ned trappen, en med flere striper. Hørte han sa: dette gidder jeg ikke. Siden så vi ikke mer til damen, regner med de låste henne inne et sted.
Gud bedre 😅 Vi har ikke sett et beruset menneske i hele sommer, men på Danskebåten....say no more 🤣
Velkommen til Norge! Regn på vinduet, og rett i veiarbeid og kolonnekjøring, med ledebil for å komme oss ut av Kristiansand.
Videre bar det rett forbi første fotoboks og bomstasjon. Alt som det pleier!
Vi parkerte i Mosby, og la oss til å sove, sent men godt
Sol i Setesdalen. Men temperaturen var stadig synkende
Snømann på Hovden, den kunne like godt vært laget av snø, det var kaldt nok!
Vi har vært vekke så lenge, at vi gikk rett i turistfellen på Haukeli. Sveler med brunost
Jada, og her borte er Vestlandet...
I Norheimsund var det ikke så verst, men det var på tide å komme oss helt hjem.
En fantastisk sommerferie var over for denne gang. Over 7 uker på hjul 🌞
Hvordan vi kan ha SÅ lang ferie?
For det første er det ikke 100 % ferie for min del. Kontoret er med, det er en del orging og administrering, og flere i arbeid hjemme. I min bransje svinger det mellom intense og rolige perioder. Hele våren var veldig intens, sommeren litt roligere.
Tor-Åge er ufør, men han jobber litt også. Og når han jobber, er det også litt sesongbetont, med travle tider, avløst av rolige.
Hjemme tok Kenneth seg av Airbnb'en vår, mens han var på 'hyttetur' på Isdalstø.
Så alt går an å få til, hvis man vil 🌞
Nå er det tilbake til havrelefsen og nye intense perioder, men vi kan også begynne å glede oss til neste eventyr: Lofoten 🤩
Anna Frida jobber der oppe og vi må på besøk. Må bare finne ut av logistikken om NÅR, så vi får bestilt fly. For ja, det blir fly dit. Det er MYE lengre å kjøre til Svolvær enn til alpene!
Her er linker til de tidligere innleggene fra årets sommereventyr:
Vi snx 🌞
Kommentarer
Legg inn en kommentar